RØROS: Ingulf Galåen kikker på mens de rutinerte, litauiske søstrene arbeider. Det er Galåen som har bygd opp gårdsmatproduksjonen ved Galåvolden gård på Røros. Han har også vært pådriver og motor for at Røros er ledende i Norge for mat og andre næringsmidler som foredles utenfor sentraliserte, produksjonsanlegg som gjerne er eid av landbrukssamvirket.

Hvis noen i Norge er Mister Gårdsmat, er det Ingulf Galåen.

Multeis: Romslige mengder multer – ikke noe juks, men ekte multer fra Rørosvidda, gjør at knallgod iskrem blir himmelsk. Foto: Terje Svaan

Korrumpert med iskrem

Gendra og Saida jobber i et produksjonsrom på Galåvolden gård. I det ytre ser stedet ut som hvilket som helst annet gårdsbruk. Flere påbygg og ombygginger avslører imidlertid at her foregår det mer enn produksjon av melk, kjøtt, egg og andre råvarer.

Adresseavisens utsendte medarbeidere på Galåvolden bryter sammen og tilstår: Mens søstrene fyller 60 beger raskt som bare det, er både journalisten og fotografen blitt korrumpert så det holder. Gendra har servert oss hver vår romslige og himmelske porsjon med multeis. Du slette tid for en smak!

Eksklusivt: Produksjonen er ikke større enn at søstrene Saida Gailiunaite (til venstre) og Gendra Samsone gjør arbeidet manuelt når begre fylles med multeis. Foto: Terje Svaan

Egg, melk og fløte

Multene er plukket på Rørosvidda. Eggene er fra Galåvoldens egen produksjon. Det er også melken, mens fløten er fra Rørosmeieriet.

Eggeplommer, melk og fløte. Det er de eneste ingrediensene i den himmelske iskremen, i tillegg til smakstilsetningen, som kan være multer fra Rørosvidda eller vanilje fra Madagaskar. Vaniljeplanten vokser som kjent usedvanlig dårlig i Norge.

Råvareleverandører: En firedel av melka fra 130 melkekyr i Galåen samdrift blir brukt i Galåvoldens egen foredling av mat og næringsmidler. Bildet ble tatt i august 2021. Foto: Terje Svaan

Prisbelønt iskrem

Hvis noen av uforståelige grunner ikke er begeistret for multer, har iskremen fra Galåvolden ni andre smaker. I tillegg får Britannia Hotel levert sin egen spesialbestilte versjon.

I januar ble Galåvolden hedret med to priser i matkåringen Det norske måltid: Årets meieriprodukt for sin fløteis med multer, og årets søtsak for sine små marengsbunner. Iskremen kan derfor trygt kalles blant Norges beste, og i denne sammenheng; den aller beste.

Der solen alltid skinner …

Før vi fortsetter med stedet og personene som startet eventyret, en viktig opplysning om iskremen fra Galåvolden: Den er å få kjøpt i kun tre dagligvarebutikker i Trondheim. Et sted der det angivelig er mye sol, et annet sted der det er sirkus og i en tredje butikk ikke langt fra innfallsporten til Bymarka.

Ost: Rasa Stackunaite August overvåker melken som skal bli Rausjødalsost, en av Galåvoldens spesialiteter. Osten har navn etter Rausjødalen i Nord-Østerdal. Der lå Norges første andelsmeieri, som var forgjengeren til det som i dag er Galåvoldens konkurrent Tine. Foto: Terje Svaan

Der magien oppstår

Tilbake til der magien oppstår: Galåvolden gård ligger vest for Røros sentrum i grenda Galåen. Det var et av de aller første stedene i landet der det ble satset på gårdsmat.

– Det begynte med at min kone Gunn trengte en jobb. Vi startet så smått i 2001 sier Ingulf Galåen (67). Han er selv niende generasjon på Galåvolden, der det har vært gårdsdrift siden 1721.

Matgründere: Ekteparet Gunn Brønnum og Ingulf Galåens mateventyr startet for cirka 20 år siden. Foto: Terje Svaan

Herr og Fru Gårdsmat

Ingulf Galåen er på mange måter Mister Gårdsmat i Norge. Han har gått foran i utvikling og innovasjon og han har i 17 år vært styreleder i Rørosmat, som er et andelslag med 27 deltagere som produserer et bredt spekter av matprodukter. Ingulf Galåen har vært sterkt medvirkende til at Røros er en av landets sterkeste regioner for produksjon av gårdsmat. Det var på mange måter på Røros de første spirene til gårdsmat grodde frem.

Når Ingulf er Mister Gårdsmat, er hans kone Gunn Brønnum (63) Fru Gårdsmat.

– Det startet med henne i 2001. Vi måtte lage en jobb til Gunn, og det ble starten, sier Ingulf.

Gunn Brønnum deltar i produksjonen, gjerne i avdelingen som heter Havsjøveien og ligger noen kilometer fra gården. Der lages det majones, eggelikør(!) og marengsbunner.

Utsalg: Fastboende og hyttefolk finner veien til gårdsmatutsalget på Galåvolden gård. Foto: Terje Svaan
Marengsbunn: Her er Heidi Haugen i gang med å sprøyte ut Galåvoldens prisvinnende liten kakebunn av marengs. Foto: Terje Svaan

Søt marengs

Den dagen Adresseavisen er på besøk er Sandra Nasatiene og Heidi Haugen i gang med å lage de prisvinnende, små marengsbunnene.

– De er ypperlig til å lage kaker på, forklarer Ingulf, mens Sandra Masatiene og Heidi Haugen med rutinerte bevegelser sprøyter ut den ene marengsbunnen etter den andre.

Marengsproduktene langtidsstekes på svak varme.

Butikkvarer: Marengskakebunnene som lages av Heidi Haugen og Sandra Masaitiene (i bakgrunnen) selges i Meny-kjedens butikker og i Midt-Norge også i en del Coop-butikker. Foto: Terje Svaan

Bruker alt

Så ulike matvarer som marengsbunner, majones og iskrem har flere fellesnevnere, og en av dem er opprinnelsen i egg.

Galåvolden gård har 15 000 høns, fordelt på to tillatelser fra myndighetene, siden en konsesjon har et makstall på 7500.

– Iskrem, majones og andre varer har eggeplommer som råvare. For å kunne utnytte eggehviten, startet vi med produksjon av marengsbunner. På den måten greier vi å bruke hele råvaren, sier Galåen.

Premiert: Galåvolden er premiert i øst og vest for produktene som er tryllet frem på gården på Røros. Foto: Terje Svaan

Egg er størst

Hele egg er i kroner det største produktet ved Galåvolden gård. Ost, iskrem, majones, marengs, røre til vafler og pannekaker, eggelikør, kjøtt, spekemat og pølser er de andre produktene.

Galåvolden er en av mange norske matprodusenter som har gjort det veldig bra under pandemien. I 2020 økte salget med 20 prosent, og nye 15 prosent i 2021.

Ostemasse: Ostemassen som Rasa Stackunaite August og Rasa Tamosauskiene tar opp fra ystekaret blir i løpet av produksjonsprosessen gjort om fra 800 kilo kumelk til 75 kilo Rausjødalsost. Foto: Terje Svaan

Fra kyr og høner

Kyr og høner leverer altså råvarene til mange av ferdigproduktene fra Galåvolden. Med 130 melkekyr er samdriften mellom fire gårder et veldig stort gårdsbruk. En firedel av melken brukes til egne produkter, mens samvirkebedriften Tine henter resten.

For eggproduksjonen er fordelingen omtrent motsatt. 70 prosent av eggene bruker gården i egen produksjon, mens 30 prosent sendes til Prior, som er en annen av landbrukssamvirkets bedrifter.

Høns: Ingulf Galåen, fotografert i august 2021, med en av gårdens 15 000 eggproduserende høner. Foto: Terje Svaan

Foredling øker verdien

Galåvolden gård er en mellomstor bedrift, med 12 millioner kroner i omsetning og sysselsetting til 12 årsverk.

Det som skiller gårdsmatprodusenter fra annen landbruksvirksomhet, er at gårdsmatprodusentene foredler egne råvarer. De fleste bønder sender fra seg råvarer ubearbeidet. Galåvolden og andre som selger ferdige matprodukter har imidlertid lagt ned arbeid, kapital, innovasjon, markedsinnsats og ikke så rent lite risiko for å øke verdien av råvarene.

– Når det gjelder melk, er ferdigvarene vi sender fra oss mer verdt enn den melken som hentes av Tine, selv om vi bruker bare en firedel av melken i egen produksjon, sier Galåen.

Oppskrift: Produksjon av gårdsmat er ikke lenger en dæsj av råvare ditt og to dæsjer av råvare datt. Det produktet som ikke er dokumentert med en metode og en oppskrift, eksisterer ikke. Foto: Terje Svaan

– Hadde ikke greid dette alene

Gründeren understreker at suksessen ved Galåvolden ikke står på egne ben.

– Vi hadde ikke greid dette alene, og vi hadde ikke vært der vi er i dag uten Rørosmat, sier Ingulf Galåen.

Rørosmat er en overbygning over mange gårdsmatprodusenter.

Spesialitet: En rekke produkter fra Galåvolden har fått spesialitet-merket. Foto: Terje Svaan

– Et trangt nåløye

Han peker på at suksessen for deres gårdsmat handler om samarbeid på mange plan.

– Det handler blant annet om at det er et trangt nåløye å komme inn hos innkjøpere i dagligvarekjeder og storhusholdning. Når Rørosmat kan tilby en lang rekke produkter, blir det enklere for dem på den andre siden av bordet, enn hvis vi kom hver for oss med ett og ett produkt, sier Galåen.

Samvirkeforetak

Som det tradisjonelle landbrukssamvirket, har også Rørosmat organisert seg som samvirkeforetak. Rørosmat er et eksempel på at gårdsmat er blitt en størrelse å regne med i sysselsetting og verdiskaping.

De 27 medlemmene i samvirkeforetaket har en samlet årlig omsetning på 540 millioner kroner og sysselsetter 310 ansatte. Bare en mindre del av omsetningen fra medlemmene går via Rørosmat.

Gørgo’ gårdsmat

Søstrene Gendra og Saida er ferdig med å fylle multeis i beger. Utenfor produksjonslokalet på gården på Røros er det vinter og snø, men det legger ingen demper på kundenes iver. Gyldengul og himmelsk iskrem er godt også på vinteren.

«Gørgott», som det heter på Røros.