– I Trondheim må du kjenne de riktige menneskene, for å få mulighetene, sier Nathalie Niyonzima.

Niyonzima er forsker ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, her er hun ekspert på inflammasjon, eller betennelser. Arnfinn Stendahl Rokne er direktør for musikkmuseene Rockheim og Ringve, før det var han blant annet sjef for Vitensenteret i Trondheim. Nå er Rokne mentor for Niyonzima.

Begge er med i programmet Trondheim Opportunity som i fjor høst startet sin andre runde med mentorer og menteer. Programmet er et samarbeid mellom Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune og Nav Trøndelag. Trondheim Opportunity er et mentor- og utviklingsprogram for høyt utdannede innvandrere som ønsker jobb i tråd med utdanning og kvalifikasjoner. Innvandrerne som er med, må ha flerkulturell bakgrunn, høyere utdanning eller fagbrev. De må også beherske norsk muntlig og de må ha en ambisjon om å innta sentrale posisjoner i arbeidsliv og samfunn.

Akademisk karriere

I den første runden av programmet var blant annet Jan-Frode Janson, konsernsjef i Sparebank1 SMN mentor. Han hjalp Agata Hagen, som var arbeidsledig selv om hun både hadde en master- og en bachelorgrad innen økonomi. Da samarbeidet mellom dem startet hadde Hagen søkt 300 jobber uten hell, og hun hadde fått råd om å ikke si hun er fra Polen. I løpet av mentor-perioden fikk Hagen jobb hos Altera Infrastructure.

– Jeg jobber fortsatt der, og etter nøyaktig ett år ble jeg forfremmet. Mer ansvar og høyere lønn. For meg ble dette en suksesshistorie, sier Hagen i dag.

Nathalie Niyonzima kom til Trondheim som kvoteflyktning fra Burundi. I sin nye hjemby tok hun doktorgrad. Foto: Rune Petter Ness

Niyonzima er ikke arbeidsledig, men hun ønsker å bytte beite. Hun har jobbet med mange spennende prosjekter på NTNU, men finansieringsperioden av forskerprosjektet hun jobber med nå er snart over. Det er tungt å hele tiden måtte finansiere sin egen arbeidsplass. Hun søker etter et mer forutsigbart karriereløp.

– Jeg kom til Trondheim i 2002, fra Burundi som kvoteflyktning. Jeg kom sammen med en bror og en søster, da jeg var 20 år, sier Niyonzima som i Trondheim startet en akademisk karriere.

– Først ble det norskkurs og å skaffe seg studiekompetanse. Etterpå tok jeg en bachelor og en master, etter hvert også en doktorgrad i molekylær medisin. Jeg har stort sett brukt arbeidskarrieren min til å forske på årsaker til betennelse ved hjerte- og karsykdommer, sier Niyonzima som har vitenskapelige publikasjoner i noen av verdens mest anerkjente tidsskrifter. Men det er et ganske smalt tema, og i jobbhverdagen er hun sammen med forskere som jobber så å si med det samme som seg selv. Nå vil hun gjerne prøve seg på noe nytt, og det kan da være nyttig med en mentor.

Utenfor boksen

Mentorer og menteer settes sammen når programmet starter, og så langt har Niyonzima og Rokne vært på tre samlinger sammen med alle som deltar i denne runden. I tillegg har de møttes flere ganger bare de to, og det har i tillegg gått mange e-poster og sms-er mellom dem.

– Det jeg hjelper Nathalie med er å se utenfor boksen. Det er så lett å tenke: Det er dette jeg kan. Men så kan helt sikker det du kan, brukes til noe annet også. Jeg har utfordret Nathalie på å tenke annerledes, vi har blant annet brukt en del tid på å skrive om cv-en hennes. Jeg har ansatt mange i mine ulike lederroller og vet hvordan cv-er leses av de som rekrutterer. Nathalie måtte skrive sin om, slik at den også passer til teknologiselskaper. Hennes bioteknologi-bakgrunn kan brukes til mye, mener Rokne. Og det er teknologi Niyonzima ser for seg i fremtiden, kanskje en jobb innen havbruk eller innen det grønne skiftet.

– Jeg lærer mye av å være mentor, sier Arnfinn Stendahl Roknes. Foto: Rune Petter Ness

Det Niyonzima mest trenger av Rokne er nettverket hans.

– Jeg jobber i et av Norges senter for fremragende forskning ved NTNU, og har hatt utenlandske forskningsopphold ved anerkjente forskingsinstitutter. Ett år i Storbritannia og nesten to år i USA. Mye av mitt nettverk er innenfor akademia, sier Niyonzima.

Rokne har særlig et nettverk som kan passe Niyonzima fra tiden i Vitensenteret. Og så har han også selv levd et liv.

– Jeg har gått en vei jeg også, og den har ikke bare gått rett frem. Av og til har jeg ikke fått det som jeg ville, ikke fått den jobben jeg ville ha. Da må man tenke annerledes, for å likevel nå målet, sier Rokne.

Ikke alltid utlyst

Både Rokne og Niyonzima har merket seg at Trondheim er en utpreget nettverksby. Det lønner seg å kjenne de riktige, og det er slett ikke slik at alle stillinger i det private lyses ut.

– Skal du få spennende muligheter i Trondheim, så må du kjenne de riktige folka. Få de til å forstå hva du er god for, sier Rokne.

– Bortimot alle sjansene jeg har fått etter at jeg bestemte meg for å skifte beite, har kommet via bekjente, sier Niyonzima som har vært på noen jobbintervjuer allerede.

– Før intervjuer tar jeg en peptalk med Arnfinn. Vi har også øvd sammen på intervjusituasjonen. Vi møtes gjerne på kafé, drikke kaffe og skravler, sier Niyonzima.

Mentor og mente har blitt godt kjente.

Arnfinn Stendahl Roknes hjelper Nathalie Niyonzima med å se utenfor boksen. Foto: Rune Petter Ness

Finnes mye der ute

– Når du blir med i et program som Trondheim Opportunity så kommer du med en åpen tilnærming, du er villig til å lytte og lære. Til å by på deg selv. Det gjelder begge parter, jeg lærer også mye, sier Rokne.

Som mentee får Niyonzima i perioden på ett år også muligheten til å delta på alle arrangementene til Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Det har hun benyttet seg av.

– Jeg har vært på møter til kvinnenettverket Gronett, og jeg har deltatt på frokostmøter. Jeg var også på forrige Manifestasjon. Jeg har skjønt at jeg må vise meg frem og møte de riktige. Jeg lærer også mye om Trondheim, jeg var for eksempel på et møte om helseteknologi på Digs, og det må jeg si: Jeg ante ikke at det var så mange muligheter, sier Niyonzima.

Nå er det bare å finne den rette muligheten. Kommer den så starter det for Niyonzima med en peptalk med Rokne.