Før ble husdyrgjødsel betraktet som avfall og et problem. Det grønne skiftet har gjort at det nå er gull verdt. Industriaktører som trenger husdyrmøkk som råstoff, har helt endret spillereglene.

Møkk = klimasnill energi

Årsaken er at husdyrmøkk inneholder energi som kan utvinnes. Den enkleste måten er å utvinne det som biogass.

– Jeg har skrevet avtale med Norske Skog, sier grisebonde Fridtjov Skjerve.

Han driver gårdsbruk med svin/gris på Skogn. Fra gården kan han se den enorme papirfabrikken på Fiborgtangen, to kilometer unna.

Grisene i fjøset hos Fridtjov Skjerve produserer fem millioner liter skit hvert år. I denne gjødselbingen er noe av den ettertraktede møkka. Foto: LEIF ARNE HOLME

Dårlig stemning

Det er mange gårdsbruk med husdyrdrift på Skogn i Levanger. Mye husdyrskit og kort avstand er perfekte ingredienser for å lage biogass, men tautrekkingen om husdyrmøkk har skapt splid.

Årsaken til at det er blitt dårlig stemning på Innherred er at Norske Skog for noen uker siden slapp en liten bombe da bedriften gikk ut med nyheten om at papirprodusenten vurderer å satse på biogass.

Norske Skog er ikke alene om å ønske seg husdyrmøkk som råstoff. Også papirgigantens nabo, bedriften Biokraft, ønsker seg husdyrenes avføring. Begge bedriftene holder til på industriområdet Fiborgtangen i Levanger. Som ikke det er nok, er også en tredje aktør på banen: Ecopro i Verdal.

Avtale i 15 år

Selv om Skjerve har signert på en avtale på 15 år med Norske Skog, er han både positiv og kritisk til det som nå skjer.

– Jeg var usikker, men jeg synes mange er for negative. Hvis mange velger å ikke bli med på dette, skjer det ingen utvikling. Det er uheldig for klimaet, sier Skjerve.

Det som for grisebonden talte i mot avtalen med Norske Skog, er blant annet at levering av møkk fører til mye mer trafikk til og fra gården.

Ønsker ikke å bli søppelbøtte

– Min andre bekymring er at det gjødselmaterialet vi får i retur kan bli tilsatt noe som skaper trøbbel for oss. Landbruket må ikke bli en søppelbøtte, under dekke av det grønne skiftet, sier Skjerve.

Bedriftene som frakter husdyrgjødsel er blant vinnerne når det blir kamp om råstoffet for det grønne skiftet. Denne tankbilen er fra Steinkjer-bedriften Hatlinghus. Foto: LEIF ARNE HOLME

Flytende gjødsel i retur

Grisebonden sikter til at gårdbrukere kan bli pålagt restriksjoner om bruk av åkerland, dersom den som tar i mot møkka tilsetter andre avfallsstoffer enn husdyrmøkk.

Når husdyrbønder leverer møkk, får de ikke bare betalt for møkka. I retur får de også reststoffet som blir til overs etter at det er laget biogass. Dette reststoffet kan brukes som gjødsel, og har bedre gjødselvirkning enn møkk alene.

Fridtjov Skjerve betakker seg for at hans og andre bønders husdyrhold blir brukt som søppelbøtte, under dekke av det grønne skiftet. Foto: Leif Arne Holme

– Vi må få grønne sertifikater

– Det er også viktig at ikke landbruket blir belastet med kostnadene, mens industrien får alle fordelene. Det er veldig bra at grisskiten blir en del av det grønne skiftet. Derfor må landbruket få grønne sertifikater når husdyrgjødsel blir til biogass. Det kan i fremtiden gi oss fordeler, blant annet i form av mulighet til høyere betaling for klimavennlig mat, sier Frithjov Skjerve.

Kamp flere steder

Flere steder i Trøndelag er det virksomhet på gang for å utnytte møkk fra storfe, griser og fjørfe.

På Vormstad i Orkdal er det planer om å bygge en biogassfabrikk.

Med utgangspunkt på Røros, pågår et arbeid for at kuskit, elektrisk kraft og en dose teknologi skal gjøre møkka til en slags supergjødsel.

Flere steder bygges eller planlegges mindre fabrikker og gårdsanlegg for å utnytte husdyrmøkk til biogassproduksjon.

Biokraft kan få nabobedriften Norske Skog som konkurrent. I dag er avfall fra avispapirfabrikken råstoff i biogassfabrikken. Arkivbilde Foto: Rune Petter Ness

«En uvennlig handling»

Ifølge lokalavisen Innherred sa Biokraft at utspillet fra Norske Skog var «overraskende» og «en uvennlig handling». Ifølge Terje Hyldmo i Biokraft hadde Biokraft like før kunngjøringen fra Norske Skog selv fortalt Ecopro, Norske Skog og andre aktører om Biokrafts planer om å bruke husdyrgjødsel som råstoff.

Frem til nå har Biokraft i stor grad brukt slakteavfall og selvdød oppdrettslaks som råstoff.

Hyldmo, som har ansvar for forretningsutvikling i Biokraft, peker i intervjuet i Innherred også på at den planlagte satsingen fra Norske Skog vil legge beslag på all husdyrgjødsel mellom Stjørdal og Steinkjer.

Terje Hyldmo i Biokraft har ikke besvart Adresseavisens henvendelser.

Betaler «hurtigsvarpremie»

Hyldmo sier i intervjuet med Innherred at bønder har opplyst til dem at Norske Skog vil betale 10 000 kroner i en slags hurtigsvarpremie til bønder som vil inngå bindende kontrakt om å levere dem husdyrmøkk.

Håvard Busklein, fabrikksjef ved Norske Skogs avispapairfabrikk på Fiborgtangen, bekrefter overfor Adresseavisen at de vil betale det han kaller et engangsvederlag til de rundt 70 gårdbrukerne som innen utgangen av mars inngikk bindende avtale med dem om å levere husdyrgjødsel.

– Vi gjorde det for å få oversikt over råstofftilgangen, sier Busklein.

Fabrikksjef Håvard Busklein og Norske Skog skal innen utgangen av 2023 ta stilling til om papirkonsernet skal satse minst en halv milliard kroner på biogassproduksjon. Arkivbilde. Foto: Ole Martin Wold

– Fra hvor mange gårdsbruk trenger dere levering?

– Det vet vi ikke eksakt, men fra flest mulig, fordi vi ønsker størst mulig volum og størst mulig nedgang i klimautslippene fra landbruket.

– Kan det være aktuelt å bruke biogass fra egen biogassfabrikk som erstatning for elektrisitet som brukes i avispapirproduksjonen?

– Nei, det er ikke aktuelt. All biogass vil gå til transportsektoren.

Med Norske Skog som nærmeste nabo på industriområdet Fiborgtangen i Levanger, produserer bedriften Biokraft klimavennlig biogass. Arkivbilde. Foto: Kenneth Kvande, Biokraft

Investering til en halv milliard

Håvard Busklein sier videre at gitt at de får tommelen opp fra et tilstrekkelig antall husdyrbønder, vil Norske Skog gjøre investeringsbeslutning innen årets utgang.

– Det blir i så fall en investering på over 500 millioner kroner.

– Og da blir dere en konkurrent til Biokraft?

– Vi ser det ikke slik. Det er så stor etterspørsel etter flytende biogass at det er plass til alle i dette markedet, sier fabrikksjef Håvard Busklein.

Arnt Egil Aune i Aune-konsernet står bak initiativet om en biogassfabrikk sørvest i Trøndelag. Foto: Gunnar Okstad

Fabrikkplaner på Vormstad

Lenger sør i Trøndelag er det planer om å bygge en biogassfabrikk på Vormstad, 15 kilometer sør for Orkanger. Bak planen står Aune-konsernet, med base på Støren. Aune har transport av husdyrgjødsel som et av flere forretningsområder. Aune, som kontrolleres av Arnt Egil Aune, har fått med seg det orkdalsbaserte investeringsselskapet Salvesen & Thams på laget, pluss det finske biogasselskapet Gasum.

– I en sirkel på 50 kilometer

– Vi har i lengre tid hatt dialog med gårdbrukere om råstoff. De leverandører som er aller mest interessant for oss, er gårdsbruk med husdyrproduksjon og som befinner seg i en radius på cirka 50 kilometer fra Vormstad. I enkelte tilfeller kan vi også gå lenger unna. Det avgjørende er hvordan det ligger til rette på det enkelte gårdsbruk for hvordan vi kan hente møkka, sier Arnt Egil Aune.

Bortsett fra mindre planer om gårdsanlegg for biogass, er Aune ikke kjent med at det er andre konkurrenter til deres plan i den sørvestre del av Trøndelag.