Studentstøtten strekker ikke til: - Sitter langt inne å ta en telefon til de hjemme

I en gammel bygård på Bakklandet eier NTNU-student Aurora Kolstad en liten leilighet. Hun er av typen som har full oversikt på egen økonomi.

– Alt har økt i pris. Renta, internett, fellesutgiftene og strømmen har alle økt. For meg utgjør det 4000–5000 kroner ekstra i måneden, sier 21-åringen.

For å ha oversikt fører Kolstad inn alle kostnader i et Excel-ark.

– Jeg har hyperkontroll på økonomien, det er det jeg trenger for å holde styr på ting.

Bruker kredittkort eller forbrukslån

Tallene viser tydelige at flere studenter sliter med å få endene til å møtes.

I en undersøkelse gjennomført av Sentio svarer 36 prosent av studenter de har måttet bruke kredittkort eller tatt opp forbrukslån for å dekke basisbehov. Undersøkelsen ble gjennomført på vegne av Norsk studentorganisasjon og Universitas, som også omtalte den først.

En annen NTNU-student, Andreas Aaberg Eide, har en litt annen tilnærming til økonomien enn Kolstad.

– Jeg er egentlig veldig lite bevisst på eget forbruk. Jeg bruker de pengene jeg tjener, sier Eide.

De to er uansett enige om én ting: Å leve kun på støtten fra Lånekassen er nærmest klin umulig.

Gikk tom for penger

Eide leier sammen med to andre, og har totale bokostnader på rett under 7000 kroner. Med fullt lån og stipend mottar han 128 887 kroner fordelt på elleve måneder. I snitt utgjør det 11 717 kr i måneden.

– Slik jeg lever nå strekker ikke støtten til, slår Eide fast.

Ved siden av studiene har 25-åringen både deltids- og sommerjobb.

Den ene sommeren Eide ikke hadde sommerjobb, ble økonomien stram det påfølgende året.

– Det har skjedd at jeg har gått tom for penger, eller ikke helt tom, men nesten. Da må man leve litt tynt fram til neste utbetaling fra Lånekassen, noe som er litt traurig, sier han.

– Hva gjør du når du nesten er tom for penger?

– Jeg hadde godt under 1000 kroner tilgjengelig, så da tok jeg kollektivspantepenger og kjøpte noe ris. Akkurat det var veldig kjedelig.

Vil ikke ringe hjem

Kolstad jobber også ved siden av studiet for å få endene til å møtes, og det er ikke duoen alene om. Ifølge SSB har kun 2 av 10 studenter Lånekassen som eneste inntektskilde.

Av de som har jobb oppgir 48 prosent at det er fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til.

– Jeg har begynt å spise av bufferen. Fjoråret brukte jeg på å spare opp en buffer, men den begynner å bli tom nå, forteller Kolstad.

Hun vet likevel at foreldrene kan bidra om hun virkelig trenger det.

– Jeg vet at jeg har satt meg selv i en risiko ved å kjøpe leilighet. Kommer det en stor uforutsett utgift nå er jeg nødt til å ringe hjem for første gang på ganske mange år.

– Å ta en telefon til de hjemme sitter veldig langt inne. Men jeg har verdens fineste foreldre og er heldig som har mulighetene til å ringe hjem om det trengs, legger Kolstad til.

6000 kroner i minus hver måned

Norsk studentorganisasjon (NSO) er av den klare oppfatning at studiestøtten ikke strekker til.

– Vi mener at studiestøtten skulle vært 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det er omtrent 40 000 mer i året enn støtten er nå. Når studenter jobber mange timer ved siden av utdanningen blir det mindre tid til å prioritere studier. Støtten bør økes for at studenter kan fokusere med på utdanningen.

Det sier leder i NSO, Maika Godal Dam. Med dagens støtte mener NSO den gjennomsnittlige student går nesten 6000 kr i minus per måned med Lånekassen som eneste inntekt.

Dette eksemplifiseres gjennom et utarbeidet budsjett:

– Bekymret

I november besluttet regjeringen å øke studiestøtten med 9022 kroner i året. Godal Dam omtalte det som «en seier med bismak».

– Det er en etterlengtet økning, som gir rundt 900 kroner mer i måneden.

Likevel frykter NSO-lederen for studentenes økonomi.

– Jeg er ganske bekymret på vegne av studenter. Den økningen kommer først til høsten, og allerede nå sliter flere med å betale for seg. I verste fall betyr det at de må studere mindre eller velge studiene helt bort, sier Godal Dam.

Vraker verv for jobb

NSO ønsker at flere studenter skal ha muligheten til å kun fokusere på utdanningen, altså at man ikke er avhengig av en deltidsjobb.

Kolstad deler den tanken.

– Jeg tenker at støtten burde vært høyere. For min egen del hadde vært fint å vite at jeg kunne sluttet i jobben og levd som fulltidsstudent om jeg ville. Vi burde satse på de vi utdanner, og da er det en fordel å ha muligheten til å kun være student.

En heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb, ifølge SSB.

Både Kolstad og Eide tror flere velger bort frivillige verv for en deltidsjobb om man ikke har nok å rutte med.

– På jobbintervju har jeg aldri blitt spurt om hvilke karakterer jeg har, men de er veldig interessert i de frivillige vervene jeg har, sier Eide.

– Trangt

– Det er ingen tvil om at norske studenter har det svært trangt økonomisk og at dette er et trangt budsjett. De aller fleste er avhengige av å ha en deltidsjobb ved siden av studiene for å «overleve» økonomisk.

Det mener Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank.

– Hva skal til for å leve på et budsjett med kun Lånekassen som inntekt?

– Bo- og matkostnader er de to postene som spiser mest av budsjettet. Skal du klare å leve av kun studielånet er de aller fleste avhengige av å finne seg alternative måter å bo på, enn å måtte leie eller eie. Noen er heldige og har mulighet til å bli boende hjemme hos foreldrene sine under studietiden, eller sikrer seg rimelige leieavtaler via nære eller bekjente.

Fan av å leie

En gjenganger hos studenter er at de bor i eldre boliger, som ofte gir høye kostnader for oppvarming.

– Vinduene er ikke tette for fem flate øre, så vi må bruke litt strøm for å holde varmen i leiligheten, sier Eide.

25-åringen vurderte aldri å kjøpe egen leilighet da han flyttet til Trondheim.

– Jeg liker egentlig godt å leie. Det er en frihet å kunne stikke i løpet av tre måneder, samtidig som uforutsette kostnader ikke er mitt ansvar. Leien er en forutsigbar kostnad jeg kan forholde meg til.