RINNLEIRET: Panservogna som står inne i verkstedet denne dagen er en CV 90, som er noe mindre og bare halvparten så tung som en Leopard stridsvogn.

– Denne veier 27 tonn, mens en moderne Leopard stridsvogn veier rundt 65 tonn, forklarer Steinar Berg, produksjonssjef i Ritek.

Den gang det var fred i Europa

Bedriften holder til på Rinnleiret, i den tidligere militærleiren, ved E6 mellom Levanger og Verdal. Ritek ble skilt ut fra Forsvaret i 2002, da det var nedrustning og krigen i Ukraina var langt unna. Den private bedriftens navn Ritek skriver seg fra den gangen det var et verksted for tungt utstyr i Forsvaret: Rinnleiret tekniske verksted.

Ble privatisert

– Vi var sju ansatte ved verkstedet som fikk tilbud om å overta virksomheten da Forsvaret la ned. I dag er vi mellom 50 og 55, men bare to av de sju som startet Ritek jobber her fortsatt, sier Harald Hemb.

Bedriften ble startet 1. januar 2003.

Militær versus sivil

I Trøndelag er det ikke mange bedrifter som har militær bruk som største virksomhet. Ritek er en av få, men heller ikke Levanger-bedriften driver kun militær virksomhet.

– Vi selger tjenester også til sivile formål. Det har vært viktig for oss, sier Morten Minsaas.

Han er ansvarlig for salg, markedsføring og prosjekter i Innherreds-bedriften.

Med Ukraina-krigen som uhyggelig bakteppe, er det nå militære formål som gjelder. Ritek har nylig gjort ferdig en stor oppgradering av panservogner for det norske forsvaret. Onsdag i forrige uke ble det inngått en avtale om levering til det svenske forsvaret. Mest sannsynlig skal Ritek også bygge stridsvogner for Norge.

Foruten arbeid med stridsvogner og panservogner, gjør Ritek vedlikehold og service også på annet forsvarsutstyr, blant annet disse firhjulingene. Fra venstre: Harald Hemb, Steinar Berg og Morten Minsaas. Foto: Morten Antonsen

Bedriftens største kontrakt

– Ja, vi har mye å gjøre, bekrefter Morten Minsaas.

Han kan ikke si så mye om kontrakten om levering av panservogner til Sverige. Bortsett fra at kontraktsmotpart er BAE Systems Hägglunds og at den gjelder ombygging av svenskproduserte panservogner av typen CV 90 for det svenske forsvaret.

Etter å ha jobbet med CV 90 i mange år for det norske forsvaret, har Ritek stor erfaring med denne typen kampvogn.

Gjenbruk av panservogn

– Vi stripper den ned til det ikke er mer igjen av panservogna enn en blikkboks. Så bygger vi den opp igjen, med noe nytt og noe gjenbrukt utstyr, forteller Minsaas.

CV90-vognene har en rekke bruksområder. Panservogna som står i en av verkstedhallene når Adresseavisen er på besøk, kan påmonteres utstyr som gjør at den kan utløse miner.

Den mekaniske bedriften Ritek ligger delvis innenfor gjerdene til den tidligere militærleiren på Rinnleiret i Levanger, ved kommunegrensen til Verdal. Foto: Morten Antonsen

Skal bygge stridsvogner

Når Ritek etter planen får arbeid med å lage moderne Leopard-stridsvogner for det norske forsvaret, er det ikke snakk om gjenbruk.

– Chassisene skal sveises i Tyskland, før de sendes hit og vi skal gjøre resten, sier Minsaas.

Norge skal skifte ut over 40 år gamle stridsvogner med nye. Noen av de gamle er sendt til Ukraina. Norge skal kjøpe 54, med opsjon til å kjøpe 18 til, fra den tyske Leopard-produsenten Krauss-Maffei Wegmann.

Ritek er eksperter på ombygging av den svenskproduserte panservogna CV 90, som brukes blant annet i Sverige og i Norge. Foto: Morten Antonsen

Håper å bli den tredje

Avtalen har en verdi på nesten 20 milliarder kroner. Avtalen pålegger tyskerne å kjøpe tjenester i Norge, og det er her verkstedbedriften Ritek kommer inn i bildet. Stridsvogner kan ikke bygges hvor som helst, rett og slett fordi det ikke er så mange her i landet som kan det som kreves.

– I dag produseres moderne Leopard-stridsvogner to steder i Europa. Det er på en fabrikk i Hellas og på en fabrikk i Tyskland. Vi håper å bli det tredje produksjonsstedet, sier Minsaas.

Ritek-direktøren ser derfor lenger enn de 54 + 18 som verkstedbedriften skal bygge for Norge.

Morten Minsaas i Ritek håper at byggingen av Leopard-stridsvogner for Norge kan gjøre den mekaniske bedriften i Levanger til stridsvognfabrikk også for andre land. Foto: Morten Antonsen

Omsetningen er tredoblet

Fra starten i 2003 til 2019 var Ritek eid av ansatte. I 2019 ble bedriften kjøpt av det svenske selskapet SES 37 Group, som er leverandør av forsvarsmateriell.

Omsetningsutviklingen i Ritek er en illustrasjon på at forsvarsindustrien har gode dager mange steder og i mange land. I 2020 hadde Ritek en omsetning på 45 millioner. Året etter var omsetningen 80 millioner, mens resultat før skatt var på 3,8 millioner kroner, viser offentlige regnskapstall.

– I 2022 var omsetningen i underkant av 150 millioner kroner, forteller Jan Marius Reppe, daglig leder i Ritek.

– Omsetningen har økt kraftig, men uten at aktiviteten har økt tilsvarende mye. Årsaken til dette er at vi må kjøpe inn kostbart materiell. Vi har plusstall, men har likevel stramme marginer, sier Reppe.

Jan Kristian Matberg (til venstre), Styrk Fuglestved og de andre mekanikerne i Ritek vil få større og dobbelt så tunge maskiner å skru på enn panservogner, når bedriften etter planen skal bygge stridsvognen Leopard. Foto: Morten Antonsen

Ingen store

I Trøndelag er det ingen virkelig store leverandører av forsvarsmateriell, men det er en rekke bedrifter med om lag samme størrelse som Ritek som selger forsvarsprodukter.

Flere av dem har utgangspunkt i avansert teknologi. Av dem er blant andre Radionor, som har utviklet avansert sambandsutstyr og Maritime Robotics, som lager droner både i lufta, på bakken og under vann, og som blant annet kan undersøke havnefarvann for eksplosiver. Andre bedrifter har salg til militære formål som en del av sin forretningsstrategi. Det gjelder i Trøndelag blant andre Norbit, Inission, Kongsberg Seatex, Foraas Områdesikring, Børstad Transport og Sintef.

Andre bedrifter er underleverandører til forsvarsleverandører. Det gjelder blant andre Delprodukt i Melhus, som produserer for Ritek.

Ifølge Statistisk sentralbyrå eksportere Norge våpen for 4,6 milliarder kroner i 2022. Det er ny rekord og en økning på 1,3 milliarder kroner fra året før.

Nato-penger i Trondheim

I mange sammenhenger blir det pekt på av Nato-landenes fortrinn foran Russland er mye mer avanserte og bedre våpen. I fjor sommer opprettet Nato et innovasjonsfond på én milliard euro, som tilsvarer elleve milliarder norske kroner. Norges andel av fondet, som tilsvarer i underkant av 420 millioner kroner, forvaltes av det statlige fondet Investinor, som har hovedkontor i Trondheim.