– Fjellet eksisterer ikke i virkeligheten. Det er laget ved hjelp av kunstig intelligens, men det illustrerer vår oppfatning av utviklingen i inflasjonen i Norge: I fjor gikk den kraftig opp. Vi har passert toppen, og vi tror at det i år vil gå like bratt ned som det i fjor gikk opp. Vi tror også at på et tidspunkt vil prisene stige igjen. Ikke bratt, men med en kurve omtrent som fjellryggen til høyre på bildet, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB.

Tre renteøkninger til

Haugland er den fremste makroøkonomen i Norges største bank. DNB la i januar frem sine spådommer og analyser om økonomien i den nære fremtid. I uken som gikk har banken justert et av de viktigste punktene i analysen, da den gikk over til å tro at det kommer tre renteøkninger i Norge før sommeren, og ikke to, som banken tidligere har trodd. Den første av renteøkningene kommer i mars, den andre i mai og den tredje renteøkningen i juni, ifølge DNB.

Norges Bank vs. DNB

Da Norges Bank sist hevet styringsrenten, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det mest sannsynlig blir én renteøkning til og at den vil komme i første kvartal. Det vil i praksis si at økningen vil skje i mars. Nå er styringsrenten på 2,75 prosent. Norges Bank har sagt at styringsrenten på topp vil ligge rundt tre prosent, mens DNB nå tror styringsrenten før sommeren vil ligge på 3,5 prosent.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal, DNB

I et klamt grep

Som argument for at hun tror inflasjonen vil stupe, peker Kjersti Haugland på at flaskehalsene som holdt et klamt grep om verdenshandelen i 2021 og 2022, nå i stor grad er borte.

– De høye ratene for frakt av varer har også gått kraftig ned. Nå ligger fraktratene i nærheten av prisene før pandemien. I tillegg har en del bedrifter igjen bygd opp varelagre. Også det virker prisdempende, sier Haugland.

Tre er det nye tallet

På den anen side advarer hun mot at prisene på tjenester vil øke.

– De to siste årene fikk vi både internasjonalt og her i landet høy prisstigning på grunn av at varer er blitt dyrere. Fremover vil vi se at prisen på tjenester vil øke. Prisen på tjenester er i stor grad påvirket av at lønninger øker mye, sier Haugland.

Hun tror at prisstigningen på sikt vil ligge rundt tre prosent. Haugland tror at Norges Bank og flere land vil justere opp inflasjonsmålet fra to til tre prosent.

Lønningene opp nesten fem prosent

I fjor fikk de aller fleste norske lønnstagere og trygdemottagere mindre å rutte med, først og fremst fordi prisstigningen ble på hele 7,5 prosent, det vil si himmelhøyt over inflasjonsmålet.

– Vi tror at lønningen i 2023 vil stige i underkant av fem prosent. Frontfagsmodellen bidrar til at veksten ikke blir høyere, sier Haugland.

Frontfagene først

På et møte i Trondheim nylig ble sjeføkonomen i DNB spurt om hva hun mener om frontfagsmodellen. Spørsmålet ble stilt av Lisbeth Berg-Hansen. Den tidligere fiskeriministeren og Ap-politikeren fikk ingen utdyping, fordi:

– Jeg sitter i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal mene noe om frontfagsmodellen, svarte Kjersti Haugland.

Frontfagsmodellen anses som en bærebjelke i norsk økonomi. Denne måten å bestemme lønnsutvikling på innebærer at lønnsoppgjøret for de fleste i praksis blir bestemt av lønnsutviklingen for ansatte i frontfagene, som blant annet inkluderer eksportbedrifter.

Prisvekst vs. rentenivå

Ifølge Kjersti Haugland er den gjenstridige og høye prisstigningen en viktig årsak til at rentene vil være høye i en lengre periode enn det Norges Bank har signalisert.

– Høy inflasjon tvinger sentralbanker til å bruke rentevåpenet. Fremover vil det være viktig å følge med på renteutviklingen i Den europeiske sentralbank. Den er en viktig premissleverandør også for Norges Bank og for Norge, sier Haugland.

Mye gjeld og flytende rente

Hun peker på to årsaker til at norske husholdninger er svært følsomme for renteøkninger.

– For det første fordi husholdningene har høy gjeld. For det andre fordi de fleste har lån med flytende rente. I flere andre land er det vanlig med fast rente på lån, sier Haugland.

Rentestigning biter de som har gjeld, men Haugland minner om at hevet over hver enkelt person og husholdning, er høyere rente også et godt tegn.

– Renta går opp fordi norsk økonomi går bedre enn Norges Bank trodde, sier Haugland.

Strømstøtte vs. rentenivå

Trøndelag har vært forskånet for like dyr strøm som på Sør-, Vest- og Østlandet. Sjeføkonomen minner om at vi som bor i denne landsdelen likevel må være med å betale den enorme prisen for statens strømstøtte. For 2022 og 2023 kan den samlede prisen for staten bli på rundt 70 milliarder kroner. Prisen blir enda høyere når regjeringen nå har forlenget ordningen til også å omfatte 2024.

Kostnaden må betales slik alle statlige utgifter dekkes, det vil si over statsbudsjettet, som igjen vil si at skattebetalerne må bla opp. Men ikke bare det:

– Jo mer penger staten bruker for å støtte strømkunder, dess høyere blir renta, sier Haugland.

Arbeidsledighet

– Vi tror at arbeidsledigheten vil stige noe i år, fordi vi tror at husholdningene vil sette tæring etter næring og holde igjen på pengebruken. Derfor vil det kanskje bli noe høyere ledighet i virksomheter innenfor betegnelsen «nice to have-bransjer», slik som for eksempel restauranter og andre spisesteder, sier Haugland.

Hun understreker likevel at med unntak for de som rammes av arbeidsledighet, er for få ledige hender og hoder et større problem for samfunnet.

– Problemet er kampen om arbeidskraft, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB.

Oljeprisen blir på …

Prisen på olje og gass har stor betydning for Norge og norsk økonomi. I det siste har oljeprisen svingt rundt 80 dollar per fat.

– Vi tror den vil stige til rundt 100 dollar fatet ved slutten av året, sier Haugland.