Royal-saken:

Sintef foreslår tiltak for boliger med royalbehandlet trekledning

Sintef har vurdert brannsikkerheten i boligbygninger med royalbehandlet ytterkledning og anbefaler tiltak, selv om antallet problematiske boliger skal være lavt.

Royalimpregnert kledning. Foto: Rune Petter Ness

MN24 har de siste månedene skrevet flere saker om hva som skal skje etter at en av de mest brukte kledningsmaterialene i Norge, nærmest over natta mistet branngodkjenningen etter tester utført før jul. Dette handler om brannsikkerheten i boligbygninger med royalbehandlet ytterkledning, der kledningen er benyttet med antagelsen om at den tilfredsstiller såkalt preakseptert ytelse D-s3,d0.

I snart et halvt år har byggebransjen, utbyggere og myndigheter strevd med å finne en løsning på floken som oppsto. På oppdrag fra Boligprodusentenes Forening jobber har altså Sintef jobbet med det som beskrives som en avgjørende del av løsningen.

LES OGSÅ: Byggebransjens Royal-floka kan bli løst i Trondheim (+)

Sintef har, på oppdrag for Boligprodusentenes Forening, nå analysert konsekvenser ved brann, samt mulige kompenserende forhold og tiltak, for boliger i brannklasse 1 med royalbehandlet ytterkledning av tre.

Flere fraviksanalyser

Bakgrunnen er at kledningen ifølge en pressemelding fra Sintef representerer et fravik fra preakseptert ytelse, ettersom det er avdekket at denne likevel ikke tilfredsstiller klasse D-s3,d0 som tidligere opplyst. Sintef har ikke vurdert andre behandlede kledninger eller gjennomført egne branntester.

Målet med Sintef-prosjektet har vært å utarbeide fraviksanalyser og et verktøy for forenklede fraviksanalyser, som kan benyttes for å vurdere om et bestemt byggverk innehar et tilfredsstillende nivå av brannsikkerhet i forhold til kravene gitt av forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK17). Også det å identifisere hvilke tiltak som kan gjennomføres for å gi tilfredsstillende brannsikkerhet, har vært tema.

Per-Tore Støen, direktør Trondheim Eiendom, vet ennå ikke konsekvensene av at royalimpregnert kledning per dato ikke har branngodkjennelse. Foto: Rune Petter Ness

Analysene og verktøyet er ifølge en pressemelding fra Sintef, utarbeidet for bygninger som tilfredsstiller følgende betingelser:

  • Den royalbehandlede ytterkledningen er benyttet med utgangspunkt i antagelsen om at den oppfyller preakseptert ytelse til ytterkledning D-s3,d0.
  • Bygningene er av typen eneboliger, eneboliger i kjede eller rekkehus i risikoklasse 4 i brannklasse 1.
  • Bygningene er allerede oppført eller prosjektert med royalbehandlet ytterkledning.
  • Kledningen er lukket, det vil si at det er tette skjøter mellom bordene, og ikke for eksempel åpent låvepanel eller spilekledning.
  • Den royalbehandlete ytterkledningen har minst tykkelse på 19 mm (minst 9 mm i fals) og 390 kg/m3 densitet, samt tilfredsstiller minst klasse E i henhold til NS-EN 13501-1 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning.
  • I brannteknisk prosjektering eller utførelse er det ikke gjort andre fravik fra preaksepterte ytelser i VTEK enn royalbehandlet kledning som utvendig overflate. Det vil si at alle andre preaksepterte ytelser er fulgt helt ut.
  • Analysene gjelder ikke verneverdige bygg, bygg i eldre, tett trehusbebyggelse eller bygg i områder med særlige risikoforhold knyttet til brann.

Ytterligere begrensninger og forutsetninger varierer for ulike typer boliger og fremkommer av verktøy for vurdering av hvert byggverk.

"Brannegenskapene til royalbehandlet trekledning er kun sammenlignet med ubehandlet trekledning, som er brukt som referanse for kledninger som tilfredsstiller klasse D-s3,d02, skriver Sintef.

Vurdering av sikkerhet

I analysene er konsekvensene av brann vurdert for henholdsvis personsikkerhet, risiko for brannspredning på eget bygg samt risiko for brannspredning til og fra nabobygg. Der konsekvensene er vurdert som større i forhold til bygg med preaksepterte ytelser, er det identifisert ulike kompenserende forhold og tiltak som kan gjennomføres for å gi tilfredsstillende brannsikkerhet.

Effekten av tiltakene er vurdert i forhold til deres funksjonalitet, pålitelighet, robusthet og behov for oppfølging og vedlikehold i driftsfasen.

Royalkledning utgjør ifølge Sintef en risiko for personsikkerheten for bygg som er behandlet her, dersom:

  • Det kun er rømningsmulighet (vindu/dør/trapp) via én fasade, og den fasaden har royalkledning

Royalkledning utgjør en risiko for verdisikkerheten for bygg som er behandlet her, dersom:

  • Det er takutstikk med eller uten lufting som kan føre til horisontal brannspredning til nabobranncelle eller vertikal brannspredning til loft (gjelder ikke sprinklet bygg)
  • Bygget har overbygg, carport eller lignende
  • Det er fare for brannspredning til eller fra nabobygg

Få hus som trenger tiltak

Resultatene viser at det i praksis er relativt få av de mindre bolighusene med royalbehandlet trekledning, hvor man trenger å gjøre aktive tiltak for å sikre rømning og redning. Dette fordi boligbygningene som er vurdert som regel har gode rømningsmuligheter, ofte i to ulike fasader, mens det preakseptert ikke er beskrevet noe ytelseskrav om utgang i mer enn en fasade.

Med hensyn til verdisikkerhet og fare for brannspredning kan det imidlertid være behov for tiltak i flere av bygningene, mener Sintef, og viser til verktøyet deres som identifiserer forholdene og foreslår tiltak.

LES OGSÅ: Han er ny eiendomsdirektør i Coop Midt-Norge