Matbutikkene gjør to store, årlige prisendringer. Nye avtaler med leverandørene ligger an til å øke prisene i hyllene fra og med februar.

– Vi handler ferske varer på Rema nesten hver dag og tilbereder de. Hvis prisene går opp, kommer vi til å merke det, sier Karen Humstad.

Hun har nettopp kommet inn døra på Sweet Spot i hjørnet ved Fjordgata og Søndre. I hånden holder kafésjefen en pose fra Rema 1000. Innholdet er stort sett frukt og grønt, som skal bli til smoothier og andre varer.

– Jeg håper virkelig kjedene skjermer de rene råvarene. Sunn og næringsrik mat, som kylling og grønnsaker, må få være i fred, legger hun til.

Alt blir dyrere

Sunn mat ligger ikke an til å rammest hardest. Dagligvarekjedene forskutterer ikke hvilke varer som settes opp hvor mye, men Alexander Schjøll ved forbrukerforskningsinstituttet Sifo våger seg på et estimat.

– Varegruppene som ligger an til å øke mest i pris, er kjøtt, grønnsaker og særlig prosessert mat. Jo mer maten bearbeides, jo mer øker kostnadene til energi og råvarer. Pizza, andre ferdigmiddager, og frukt og grønt på kjølelager blir dyrere, sier forskningslederen med mat og personlig økonomi som spesialfelt.

– Hvilke priser går ikke opp?

– Jeg tror alt blir dyrere, men brød og andre kornvarer øker kanskje ikke så mye, svarer han.

Schjøll viser til avtalen som enn så lenge lar Ukraina eksportere korn, og fallende kornpriser globalt.

– Hva med fisk? Den produseres i Norge og er ikke så energikrevende.

– Men hva spiser fisken? Oppdrettsforet er i stor grad importert soya, og prisen på det har steget kraftig. Det har ført til at fisk har blitt dyrere.

På spørsmål om han har noen trøstende ord til kundene, svarer Scjøll at prisene fra leverandør til butikk bare justeres bare to ganger i året.

– Det blir lenge til tilsvarende økninger, sier han.

Alexander Schjøll jobber ved Sifo, som er et institutt ved OsloMet. Foto: OsloMet

Kan bli ti prosent dyrere

Orkla produserer noen av Norges mest kjente merkevarer, inkludert Kims, Jif og Grandiosa. De vil ikke kommentere prisøkninger ut til kundene.

I oktober meldte konsernsjef Nils K. Selte blant annet følgende:

– Kostnadsøkningene vil fortsette inn i 2023. Dessverre må vi foreta ytterligere prisøkninger, samtidig som vi vil iverksette nye tiltak for å redusere vår kostnadsbase.

MN24 har vært i kontakt med Rema 1000 og Coop Midt-Norge. De ønsker ikke å si noe om hvilke priser som settes opp i februar. Kjedene har av konkurransehensyn ikke lov til å signalisere framtidige justeringer.

NRK hevder prisøkningen kommer til å bli oppimot ti prosent, og viser til egne kilder.

Brensel og kaffe steg mest

Tilbake på Sweet Spot er Karen Humstad glad butikkjedene har mye tilbud på frukt og grønt.

– Heller det, enn ferdigpizza og potetgull. Hvis prisene på prosessert mat øker mest, så får det kanskje folk til å velge sunnere, sier hun.

Kaféen feiret nylig ettårsjubileum. Et artig år, forteller Humstad.

– Samtidig har strømprisene vært utfordrende for oss alle. Vi har gått over innkjøpene våre og kuttet der det er mulig.

Tross tilbud og reduserte priser den siste måneden, er prisene på mat- og drikkevarer mye høyere enn for ett år siden, ifølge SSB.

– Fra desember 2021 til desember 2022 steg prisene på mat og drikke med 11,5 prosent. Det er en liten nedgang fra tolvmånedersendringen på 12,7 prosent i november.

Ser man på endringene over tolv måneder var det fast brensel, kaffe, te og kakao og matoljer og fett som hadde størst økning, med henholdsvis 34,4 prosent, 25,4 prosent og 21,7 prosent.

Tallene er fra SSB.

Sweet Spot-sjefen sier kaféen går bra, og at folk er interessert i å spise sunt. Rettene hun serverer er merket med næringsinnhold. Foto: Stian Hansen

Måtte berge kjøpmenn

Matbutikkene justerer egen drift etter økte priser på mat og strøm. Selskapet bak Bunnpris klarte ifølge direktør Kjell Engløkk budsjettmålet. Resultatet ble likevel svakere enn i 2021.

– Hovedårsaken er energikostnader som løp helt løpsk. Spesielt i årets fire siste måneder. Når kostnadene øker, må vi kalkulere dette inn i våre priser, sier Engløkk.

Kun butikker som brukte over tre prosent av omsetningen på strøm første halvår 2022 kunne få strømstøtte andre halvår. Uansett hvor dyr strømmen ble om høsten og vinteren.

– Vi i I.K Lykke Drift måtte hjelpe en del av våre franchisekjøpmenn med å komme gjennom andre halvår. En del butikker trengte økonomisk hjelp for å overleve, sier han.

Bunnpris-direktør Kjell Engløkk sier mange butikker faller utenfor ordningen om strømstøtte fordi de brukte lite penger på strøm i første halvår av 2022. Foto: Liv Andrea Blåsmo