At Kjell Inge Røkke (63) pakker kofferten og drar til Sveits, vakte oppsikt denne uka. Ikke siden Bjørn Dæhlie har en flyttemelding vært like mye omtalt.

Røkke har riktignok ikke oppgitt noen årsak til at han reiser, men det er nærliggende å tenke at det har noe med skatten i Norge å gjøre. Selv for en folkelig Arbeiderparti-venn som Røkke, er det kanskje for fristende å spare mange millioner i året, ved å bosette seg i alpelandet.

En litt mindre omtalt nyhet, er det MN24/Adresseavisen skrev om for noen dager siden. Her kartlegges det hvordan en rekke av Trøndelags rikeste tar ut betydelige høyere utbytter i fjor enn året før.

To eksempler: Odd Reitan tok i fjor ut et utbytte på 520 millioner kroner fra sitt private investeringsselskap, enn økning fra 95 millioner kroner i 2020. Fra Witzøe-familiens selskap Kvarv, der 29-åringen Gustav Magnar Witzøe er største eier, ble det vedtatt et utbytte på hele 1,25 milliarder kroner, en økning fra 300 millioner i 2020.

– Verdier må realiseres

Hvorfor gjør landsdelens mest profilerte næringslivsfolk dette? Jo, eierne «tapper» egne selskaper for penger for å betale egen økt formuesskatt og utbytteskatt fremover, noe som er konsekvensen av regjeringspartienes skatteforlik med SV for statsbudsjettet 2022 Den økte utbytteskatten gjelder ikke for utbytte vedtatt i 2021, og bransjeforeningen Regnskap Norge gikk derfor ut med en anbefaling i fjor om å vedta utbytte før årsskiftet for å spare skatt.

For hver million kroner som ble vedtatt i utbytte 2021, så sparer man 35 200 kroner i utbytteskatt sammenlignet med å gjøre det samme i år, i følge foreningen.

– Verdier må realiseres/selges for å dekke skatteregningen. På denne måten klarer dagens regjering å redusere privat investeringsvilje (de ønsker den kanskje ikke?), og redusere/avvikle det norske eierskapet, uttalte Leif Inge Nordhammer, som blant annet er medeier og tidligere konsernsjef i oppdrettsgiganten Salmar på Frøya, og fjerde rikest i Trøndelag basert på ligningstallene for 2020.

Laksemagnat Gustav Witzøe bekreftet også overfor MN24 at dette delvis forklarte det høye utbyttet fra familieselskapet i 2021, men understreket samtidig at besparelsen raskt ville bli spist opp av skatteøkningene som var vedtatt.

En villet politikk

Selv om skattetrykket i Norge har vært et tema lenge, er det de siste årene debatten virkelig har blusset opp. Regjeringspartiene Ap og Sp's forlik med SV om statsbudsjettet for 2022, medførte nemlig tre endringer som alle får konsekvenser for skatteregningen:

  • Et nytt trinn i formuesskatten, medfører at satsen for de største formuene økes fra 0,85 prosent til 1,1 prosent.

  • Verdsettelsen av aksjer i ligningen økes fra 55 til 75 prosent.

  • Skatten på aksjeutbytte økes i praksis fra 31,68 prosent til 35,2 prosent.

Tømmingen av pengebingen i norske selskap er med andre ord en villet politikk. Uenig eller ikke, så betyr det faktum at eierne tar penger ut av selskapet for å betale egen skatt, at selskapene potensielt svekkes. Dette trenger ikke være søkkrike eiere heller. De fleste bedriftseiere i Norge er slett ikke mangemillionærer, men opplever at de må lense egne selskaper for å betale skatten. Utenlandske eiere slipper jo formuesskatten, noe mange norske eiere har brukt mye tid på å forbanne.

Flere eiere sier til ulike medier at de gjerne ville latt mer penger bli igjen i selskapene, og at dette svekker lokalt eierskap. De stemmene som tok til orde mot skatteøkningen, ble imidlertid fort brakt til taushet i fjorårets politiske kamprop for «vanlige folk». Vanlige folk har vel forresten ikke fått det de var forespeilet heller, men det er nok en annen kommentar.

Heller vinne i lotto?

Når Kjell Inge Røkke flytter utenlands mister det norske skattesystemet det siste tiårets største bidragsyter, skriver E24. I 2020 hadde Røkke en formue på 19,6 milliarder kroner. Det medførte at han betalte 175 millioner kroner i skatt. Siden 2012 har han totalt betalt 1,2 milliarder kroner, ifølge skattelistene. Nå vil det riktignok være igjen rundt 70 milliarder i skatt fra Aker i Norge, samt alle hans ansatte, men det er hans personlige skattekroner som er blitt fokus.

Det er vel ingen som er uenig i at alle skal betale sin skatt, men i Norge kan det av og til virke som om det er mer akseptabelt å vinne millioner i lotto, enn å bli rik ved å bygge opp en bedrift. Debatten så langt virker jo derfor å være mest dominert av de som mener Røkke og andre rike nordmenn svikter eller snyter på samfunnet. Mest oppmerksomhet fikk kanskje LO-leder Peggy Hessen Følsvik som i juni sa at de nå skulle «ta de rike». Denne uka tok hun for seg Røkke igjen, og sa at Røkke «ser det som sin viktigste oppgave å fylle frakkeforet med mest mulig penger å rømme landet».

Kjell Inge Røkke har jo på en måte vært litt annerledes. Han er en lite utdannet, fotballinteressert self-made romsdaling, som bygde opp sin første milliardformue i USA - ikke i Norge, og har en væremåte og språk som appellerer til ja; vanlige folk. Han har tidvis også flørtet med sosialdemokratiske verdier, og flere ganger sagt at han har vært enig med sterke navn i Arbeiderpartiet. På en måte er han en «drømme-gründer», og en slik millionær som gode, gamle Norge vil ha - selv om han som sagt startet opp i USA.

Overrasket?

Og selv om de fleste synes å mene at Røkke rømmer, så er det også de som mener at Norge står i fare for å «straffe» gründere og bedriftsskapere på en slik måte at det kan gå utover jobbskaping og annen verdiskaping i ulike deler av det norske samfunnet.

Et eksempel på det er jo Kjell Inge Røkke og Gustav Witzøes planer om oppdrett langt til havs, gjennom selskapet Salmar Aker Ocean. Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar er jo forøvrig to andre som vil bli skattemessig dypt savnet om de flytter ut av landet. Rundt 300 millioner kroner skattet de til Norge i 2021.

Kanskje er det derfor Røkkes flyttemelding skaper uro selv helt innerst i Arbeiderpartiet. Mandag var Arbeidspartiets tidligere nestleder Hadia Tajik ut og satte ord på følelsene:

– Jeg må innrømme at denne nyheten overrasket meg. Kjell Inge Røkke er Norges rikeste mann, og annonserer nå at han er ferdig som bidragsyter til det norske fellesskapet, sier stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) til NRK.

At hun, som forøvrig unndro seg skatt selv, er overrasket, er vanskelig å tro. Det må skyldes en sjokkerende uvitenhet om konsekvensene av skattepolitikken, eller så er det ren retorikk for å mobilisere velgerne.

Mer skatt

Signalene om at flere vurderer å flytte, har altså skapt uro hos de som i år etter år har brukt harde ord og reguleringer mot landets rikeste. Men det er ikke sikkert det bare blir med ord. Mye av Røkkes formue er nemlig urealisert, og med dagens regelverk kan man etter fem år i utlandet realisere verdier skapt i Norge uten å skatte til Norge. Flere stortingspolitikere har mandag sagt til E24 at de nå ønsker å se på muligheten til å tette dette hullet med en utflyttingsskatt.

Svaret fra politikere på at mange nordmenn synes det er for mye og for høy skatt i Norge, er altså mer skatt.