Norske Skogn Skogn vil investere om lag 180 millioner kroner i en ny termomekanisk produksjonslinje som erstatter dyrt returpapir med fersk fiber.
Hjørnesteinsbedriften på Skogn får 40–50 millioner i tilskuddsfinansiering fra NOx-fondet til å gjennomføre investeringen. Det går fram av en melding publisert på Oslo Børs fredag morgen.
Reduserer utslipp
Den nye termomekaniske produksjonslinjen vil redusere variable kostnader, betydelig redusere NOx- og fossile CO2-utslipp, og redusere deponert avfall.
I dag produseres avispapir på Norske Skog Skogn med en blandingsmasse bestående av trefiber og returpapir. Investeringen vil erstatte bruken av dyr returpapirfiber med fersk trefiber i avispapirproduksjonen. Produksjonskapasiteten av termomekanisk tremasse vil øke med 100.000 tonn.
Det er beregnet en fossil CO2-reduksjon på rundt 80 prosent. NOx-utslippet vil kunne reduseres med rundt 40 prosent. Askereduksjonen er estimert med rundt 60 prosent. Aske fra fersk fiber har mindre forekomster av restmaterialer, og har flere anvendelsesmuligheter som vil bli undersøkt.
Sikrer posisjonen i avispapirmarkedet
Man forventer å komme i gang i første halvdel av 2024.
– Med denne investeringsbeslutningen har vi tatt første steg i den langsiktige konkurransekraften til Norske Skog Skogn. Vi vil sikre vår posisjon i avispapirmarkedet samtidig som det gir muligheter til etablere oss i nye markeder. Dette vil styrke vår allerede gode miljøposisjon gjennom store reduksjoner i utslippene av klimagasser, sier administrerende direktør Håvard Busklein.
Det er ikke bare resultatet av prosjektet som vil føre til reduserte utslipp. For å redusere CO2 utslipp og redusere investeringskostnadene vil Norske Skog Skogn kjøpe maskiner og utstyr fra en nedlagt papirfabrikk i Sverige i stedet for å kjøpe nytt utstyr.
– Vi som bedrift er opptatt av å tenke bærekraft i hvert steg av verdikjeden. Det aller meste av utstyret er gjenbruk fra andre fabrikker i bransjen, som har valgt å stenge eller konvertere sin produksjon. Våre dyktige medarbeidere har sett denne muligheten og utnyttet den til å skape et veldig kostnadseffektivt prosjekt, sier Busklein.