LEDERARTIKKEL I INNHERRED: Før ga bankene ut sparebøsser som barna kunne spare i. Slik er det ikke lenger. Sparebøsser har visst blitt fryktelig umoderne. Så umoderne at banken ikke lenger vil ha pengene i hus. Det fikk ti år gamle Hedda Falstad fra Verdal erfare for et par uker siden. Hun og lillebror hadde spart 2200 kroner, og skulle sammen med bestefar sette pengene i banken. Men banken vil ikke ta imot pengene. Barna ble derfor henvist til Meny. Banken har nemlig inngått avtale om at Meny-butikken skal ta imot penger for dem. Det er forsåvidt en grei løsning. Hvis den hadde fungert. Men butikken har en regel om å kun ta imot 25 mynter i samme sort. Altså måtte Hedda levere inn bare 25 kronestykker om gangen. Det ville ha blitt 19 turer til Meny for å sette inn pengene fra sparebøssen.
For SpareBank1 SMN er dette flaut. Særlig at de ikke viser noen vilje til å rydde opp. Det er også antagelig et brudd på forskriften fra Finanstilsynet. Bankene er forpliktet til å håndtere kontanter. De står fritt til å gjøre avtale om at andre, for eksempel Meny-butikker, kan gjøre det for dem. Men det vil være et brudd på regelen dersom «kunden blir møtt på en måte som gjør at innskuddet i realiteten blir umuliggjort», opplyser Finanstilsynet til Innherred. Hvis man må gå i butikken 19 ganger for å sette inn sine egne penger på konto, må man kunne slå fast at innskuddet i realiteten er umuliggjort.
Likevel er banksjef Olav M. Salater helt avvisende til å endre policy. Det gjør han klart overfor lokalavisa Innherred. Han mener at banken ikke driver i strid med forskriften. Men når man leser hva Finanstilsynet sier, ser det ut som banken er på bærtur. Det kan ikke være innenfor reglene hvis man må gå 19 ganger i butikken for å sette inn pengene sine. Vi tror ikke banken er tjent med en diskusjon om hvor mange ganger det er rimelig man må gå i Meny-butikken for å sette inn pengene sine på konto. Her må banken rett og slett rydde opp. Folk må få sette inn pengene sine. Også når de har spart mer enn 25 kronestykker. Vi forventer både grunnleggende service og at banken følger landets regler. Det burde de også ha råd til. De gikk tross alt med et overskudd på 778 millioner kroner så langt i år, på grunn av renteøkningene til folk flest.