Fakta har en tendens til å ødelegge diskusjoner, sa visst Nils Arne Eggen en gang i tida. Og bare timer før torsdagens renteavgjørelse, så kom de kjølige analytikerne og forskerne i Statistisk Sentralbyrå (SSB) med sin dom over rente-ståa i norske banker.

Bankenes netto renteinntekter var på 30,9 milliarder kroner i første kvartal 2023. Dette er den høyeste rentenettoen som er målt i et første kvartal siden statistikken begynte 2010, melder SSB. Bankenes renteinntekter utgjorde 74,3 milliarder kroner, mens bankenes rentekostnader utgjorde 43,3 milliarder kroner i første kvartal 2023. Dette gir det som heter en rentenetto på 30,9 milliarder kroner, en økning på 8,3 milliarder kroner sammenlignet med første kvartal 2022, viser de nye tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin statistikk Banker og kredittforetak.

– En av grunnene til den rekordhøye målingen av netto renteinntekter, kan være det vesentlig høyere rentenivået vi nå ser. Styringsrenta har ikke vært høyere siden før 2010, sier rådgiver Karl Henrik Nordbakken til egen nettside.

Og en uttalelse fra Nordbakken som er enda viktigere å merke seg, nå når renta stiger videre:

– Samtidig økes ofte utlånsrentene raskere enn innskuddsrentene.

Bankenes netto renteinntekter Foto: SSB

Det siste er nok et inntrykk de fleste av oss bankkunder merker. Brevene, epostene eller pushvarslene om renteøkninger på lån kommer på en måte kjappere og oftere enn meldingene om økte renter på pengene man eventuelt har stående på konto.

Håver inn

Hvorfor er dette relevant i en større sammenheng? Jo, fordi mens folk flest får mindre å rutte med i butikken, så håver bankene inn. Totalresultatet for norske banker var på 18,2 milliarder kroner i første kvartal 2023, i følge SSB. Dette er en forbedring på 2,6 milliarder kroner sammenlignet med første kvartal 2022.

Men det er ikke bare SSB som setter søkelyset på bankene. Finanstilsynet publiserte for noen uker siden en rapport som viser at bankene i 2022 tjente mer enn året før. Årsak: Høyere netto renteinntekter som følge av bedre rentemargin og at utlånstapene fremdeles er svært lave.

At bankene har bedre rentemargin vil si at en bank tjener mer for hver krone den låner ut. Rentemarginen har en tendens til å øke når rentenivået går opp.

En bank må som regel selv låne penger for å kunne låne ut til kundene. Penger er på den måten bankenes råvare. Bankene bruker ofte som svar på kritiske spørsmål om lånerenter og inntjening, at de selv har kostnader til lån.

MN24 har skrevet om dette tidligere, og torsdagens rentemøte endrer nok ikke utviklingen. Fire av ti trøndere låner for eksempel penger via Sparebank 1 SMN. Det er dermed regionens desidert største bank. I 2020 hadde SMN et overskudd på 1978 millioner kroner, og i 2021 var overskuddet økt til 2902 millioner kroner. I 2022 var beløpet 2785 millioner kroner etter skatt.

DNB er Norges største bank. Den hadde i 2020 et overskudd på 19, 8 milliarder kroner. Overskuddet økte til 25,3 milliarder kroner i 2021. I 2022 hadde DNB et overskudd på 32,8 milliarder kroner, og nylig informerte DNB om at resultatet for årets første kvartal endte på 20,5 milliarder kroner - sammenlignet med 15,1 milliarder kroner i samme periode i fjor.

DNB er for øvrig eid med 34 prosent av staten.

Overskuddet i Trøndelags største bank var altså i milliardklassen også i 2022, mens landets største bank hadde nærmere 33 milliarder kroner i overskudd i fjor. Ikke alle inntektene og overskuddene kommer fra rentemarginen, men dette henger likevel sammen.

– Må være konkurransedyktig

- Som i de aller fleste andre bedrifter er det kundene vi lever av, men vi sørger for til enhver tid å ha konkurransedyktige betingelser, sa Rolf Jarle Brøske, konserndirektør og ansvarlig for kommunikasjon og merkevare i Sparebank 1 SMN, da MN24 spurte ham om dette temaet for en tid tilbake.

– Det er knallhard konkurranse mellom bankene. Det kommer forbrukerne til gode gjennom gode betingelser på boliglån. For Sparebank 1 SMN kommer en stadig større del av overskuddet fra andre områder enn utlån, sa Brøske.

De nye SSB-tallene viser imidlertid at det er penger å hente på rentemargin fortsatt.

Ikke siden oktober i 2008 har renta vært høyere. Da var styringsrenta på 4,75 prosent. I desember det året falt den til tre prosent, i forbindelse med stor uro og truende utsikter i Norge og hele verden. Renta i Norge er dermed ikke veldig høy rent historisk, men landets innbyggere har gjennom 15 år tilpasset seg til ganske lavt rentenivå. Nå er renta høyere og den norske krona svakere, selv om denne kommentaren ikke skal dreie seg om hva dette siste betyr.

I tillegg er det hundretusenvis av bolig- og bilkjøpere som har kommet inn i markedet, med kun minkende eller nesten ikke-eksisterende lånerenter. Det er dermed trolig ganske mange som har lagt seg til lånevaner, som vil koste folk dyrt nå.

Det er likevel ikke noe voldsomt raseri å registrere mot bankenes fortjenester. Kanskje har det å gjøre med at de kommuniserer godt rundt dette, eller at både folk flest og politikere er enige i at et sunt bankvesen er en garanti mot kaos og uorden i samfunnet. Og det er nok relevante argumenter. Bankene må likevel passe seg for å skape altfor stor avstand til sine kunder.

Betalingsproblemer?

At mange mennesker får større renteregninger vil ikke nødvendigvis skade bankene - før mange lånekunder eventuelt får problemer med å betale lånene. Gjeldsgraden i Norge er jo dessuten ganske høy, så det er faktisk ikke noe helt usannsynlig scenario, selv om det ikke virker som om mange har fått problemer så langt. Men inntil videre driver rentene bankoverskuddene videre opp, tydeligvis.

– En av grunnene til den rekordhøye målingen av netto renteinntekter, kan være det vesentlig høyere rentenivået vi nå ser. Styringsrenta har ikke vært høyere siden før 2010. Samtidig økes ofte utlånsrentene raskere enn innskuddsrentene, sier rådgiver Karl Henrik Nordbakken.

Stemmer det, og renteøkningene fortsetter som perler på en snor, kan det ligge an til enda bedre tider for bankene fremover.

Og dårligere tider for alle oss andre.

Kl. 14.56, torsdag 4.mai: Tallene for overskuddene i Sparebank 1 SMN ble korrigert til å gjelde ut fra resultat etter skatt.