Av Frode Jacobsen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Å lage gode vilkår for arbeid og et skapende næringsliv, samtidig som vi fordeler verdiene for å få ned forskjeller og gi velferdstjenester til alle, er det viktigste vi kan gjøre for å komme oss gjennom de urolige tidene vi lever i. Det er en oppskrift som har tjent Norge godt i mange år og som vil gjøre det fremover også.

Atle Bersvendsen kommer 3.januar med flere påstander i MN24 han ikke har dekning for, der hovedkritikken hans er at Arbeiderpartiet «hater» private. Denne type tabloide og useriøse utspill får sikkert mange klikk på internett, men er med på å villede og ødelegge viktige diskusjoner i Norge om hvordan vi kan skape næringsutvikling og best fordele overskudd fremover. Jeg tror vi alle er tjent med en mer saklig diskusjon uten å ty til overdrivelser det ikke er dekning for.

Verdens beste land

For det første: Verdensbanken har kåret Norge til et av verdens beste land å drive næringsvirksomhet i både i 2013 og 2021. Noen av grunnene er enkle regler for etablering og registrering, samt god tilgang på strøm, lån, handel mellom land og et fornuftig skattenivå som blant annet betaler for folks utdannelse og et godt helsevesen til alle. Tilgjengelig og frisk kompetanse for bedrifter er kjempeviktig for å kunne etablere og utvikle arbeidsplasser. Statens aktive næringspolitikk bidrar til viktige satsninger på forskning og innovasjon, og tar risiko på områder hvor potensialet for fremtidig utvikling er stort, hvor private ofte synes risikoen er for høy. Alt dette bidrar igjen til å betale for våre fellesgoder. Inntektene fra norsk olje og gass, eller vannkraften, er gode eksempler. Harald Eia viser også pedagogisk og riktig at Norge er at av landene i verden med flest millionærer. Selv om vi har et høyt skattenivå som omfordeler til de som ikke har. Alle tjener på en velfungerende velferdsstat som investerer overskudd i innbyggernes fremtid og velvære. Denne delen av virkeligheten er allerede her ganske langt unna Bersvendsens påstander.

For det andre: Det er riktig at det offentliges andel av pengebruk har vokst til rekordhøyder under koronapandemien. Pandemien gjorde det nødvendig og riktig med økt pengebruk for at vi skulle komme gjennom krisa best mulig. Pengebruken har deretter gått ned med Jonas Gahr Støre som statsminister, sammenliknet med tida da Erna Solberg styrte. Regjeringens forslag til statsbudsjett tok ned utgifter i offentlig forvaltning som andel av fastlands BNP til 60,2 prosent, ned fra Erna Solbergs topp på 65,6 prosent i 2020.

Strammer til

For det tredje: Bersvendsen har helt rett i at Arbeiderpartiet nå strammer til på flere områder i bruk av private aktører i Norge. Erna Solberg dyttet oss bort fra den trygge stien vi er vant til å gå på i Norge, med en sterk offentlig velferdsstat for alle og frivillig privat supplement. Fastlegekrisen ble nærmest neglisjert av den blå regjeringen. Nå står 200.000 nordmenn uten fastlege. Områder utenfor de store byene mangler ofte helsepersonell fordi de helprivate aktørene bare etablerer seg i byer. Samtidig som budsjettet styrker den offentlige fastlegeordningen, er det et viktig virkemiddel å hemme fremveksten av helprivate kommersielle allmennleger. Tiltakene mot bemanningsbyråer er ment å hindre at selskapene gjør mer for å sikre ansatte forutsigbare vilkår og rammer. Forslaget om å redusere private skoler er også en nødvendig justering fra en historisk privatisering. Hver måned de siste tiårene har Norge fått en ny privatskole.

Det er ikke et hat mot private, men å ta tilbake balansen vi hadde i tiårene før frislippet til før Erna Solberg sin regjering. Det samme gjelder justeringene for barnehager og utbytte hvor vi bare følger opp anbefalingene fra det offentlige utvalget satt ned av Erna Solbergs egen regjering for å hindre spekulasjon i utbytte fra barnehagedrift i Norge. Bersvendsen kunne også nevnt at antall sysselsatte i private barnehager har økt med 45 prosent fra 2008 til 2018.

Lavere skattenivå nå

For det fjerde: Bersvendsen tar også feil når han slår løs mot en «skattecocktail» mot næringslivet. Sannheten er at det er lavere skattenivå nå enn i 2013 for privat næringsliv i Norge. Samtidig stemte Høyre også for 80 prosent av skatteøkningene regjeringen foreslo for 2023. Det er uansett over tid små justeringer av skattenivået i Norge. For som Terje Erikstad i DN viste 19.desember, har skattenivået i Norge i stor grad holdt seg stabilt siden 70-tallet frem til i dag, og på formue fra 90-tallet og fremover. Vi skal ha en fornuftig beskatning som tar inn nok penger til å dekke viktige fellesgoder, men ha som hovedstrategi å få flest mulig i jobb og stimulere til jobbskaping, slik at vi kan finansiere fremtidens velferdsstat best mulig. Under denne regjeringen har Norge nådd en historisk høy andel i jobb, og spesielt blant unge.

Det var totalt 110.000 flere arbeidsplasser i 2022 enn året før. Å holde sysselsettingen høy og arbeidsløsheten lav er et av de aller viktigste målene for regjeringen. Bare på den måten klarer vi å opprettholde et høyt velstandsnivå i framtida. Da er vi helt avhengige av gode vilkår for vekst, innovasjon, etablering og å skape flere arbeidsplasser. Det er bra for folk og for næringslivet.

Stramt budsjett

Atle Bersvendsen kunne også nevnt rente, prisstigning og inflasjon. På toppen av bekymringene for norske bedrifter ligger renteøkning og prisstigning. Nettopp derfor leverte regjeringen også et stramt budsjett i tråd med rådene fra Norges Bank. En linje som har bred støtte i Stortinget. Inflasjonen i Norge er lavere enn resten av Europa, og nå sier Norges Bank at vi vil nå rentetoppen tidligere enn før. Økt rente bekymrer næringslivet aller mest, for det vil gi næringslivet en milliardregning, og ukontrollert prisstigning truer investeringer og forutsigbarhet fremover mer enn noe annet.

Det er helt nødvendig å håndtere for å lykkes med bedre rammevilkår for norsk næringsliv i tiden fremover. Regjeringa har tatt nødvendige grep som er bra både for næringsliv og arbeidsfolk i Norge! Fremfor å kaste store og harde ord på hverandre trenger vi en debatt om hvordan vi virkelig bedrer rammevilkår for folk og næringsliv i Norge gjennom og ut av krisa.