For noen dager siden kom den såkalte Boligvennlighetskåringen for norske kommuner i 2021. Den er laget av Samfunnsøkonomisk analyse AS, som på oppdrag fra Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL), har utviklet en rangering av 119 norske kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligbygging.

Helt øverst av alle norske kommuner i kåringen finner vi Levanger. På andreplass er nabokommunen Verdal. Steinkjer ligger dessuten på 8.plass, og dermed gjør denne delen av Trøndelag en skikkelig storeslem på dette området.

Ikke er det tilfeldig heller, og kommunene får mye skryt etter kåringen:

– Lokalpolitikerne er de som sitter med nøkkelen til god boligpolitikk, sier Bård Folke Fredriksen, adm. dir. i Norske Boligbyggelags Landsforbund.

Hva så med regionens storby, Trondheim?

70.plass av alle norske kommuner.

Av andre kommuner i Trøndelag finner man Malvik og Melhus på henholdsvis 64. og 65.plass. Ørland er på 90.plass, Stjørdal på 93.plass og Namsos på plass nummer 117.

Berømmer aktørene

Sp-ordførerne i kommunene berømmer aktørene som jobber med boligprosjekter og kommunens saksbehandlere. De gleder seg også over at Steinkjer følger tett på som nummer åtte på lista. Å se en helhet i Innherred-regionen løftes frem som viktig.

Skrytet er velfortjent. Fra Trondheim er det stille. Ingen utspill om at «nå skal vi skjerpe oss», eller lignende fra partier eller ordførerkandidater på hugget.

Kanskje de ikke har fått det med seg?

Storby-analyse

Så kan man si at det er feil å sammenligne store Trondheim med mindre kommuner, fordi det er helt andre utfordringer i store byer enn små kommuner. Vel, analytikerne har også en egen analyse av landets storkommuner.

Da ender Trondheim på 12.plass.

Trondheim har i tillegg falt fire plasser siden forrige gang. Utviklingen går altså feil vei, mens både Levanger (på topp også i 2021), Verdal (opp seks plasser) og Steinkjer (opp 31 plasser) har en helt annen utvikling.

Det må nødvendigvis bety at man i disse kommunene har fokus på å bli en bedre kommune for boligbygging, mens Trondheim ikke lykkes.

Best av storkommunene i Norge er Sandefjord. Så kan man kanskje si at det er feil å sammenligne mindre byer med landets virkelig store byer, med tanke på alle de utfordringene som følger med på det.

Vel, av landets storkommuner er riktignok Oslo på 18.plass, men Bergen kaprer andreplassen, og Stavanger er på 6.plass. Kristiansand er på 3.plass og Ålesund tar 4.plassen.

I følge Trondheim kommunes regnskap for 2022, bruker Trondheim mindre av sine kommunale midler på plan- og karttjenester enn snittet av ASSS-kommunene. De tre mest sammenlignbare storkommunene (Oslo, Bergen og Stavanger) bruker vesentlig mer. «Denne sammenhengen har vært stabil over mange år», oppgir kommunen selv.

Samlet sett gir ikke alt dette noe godt inntrykk av utviklingen i Trondheim.

Trondheim ønsker jo å være en god plass å etablere seg og bo, og da må det ligge til rette for de som vil utvikle boligene også. Trondheim har høye boligpriser på både brukte og nye boliger, og det er kjempevanskelig å kjøpe seg bolig for førstegangskjøperne.

Saksbehandlingstid

Boligvennlighetskåringen er bygd opp av 16 indikatorer. Indikatorene er også fordelt på to temaindekser: tilrettelegging og boligbygging. Temaet omfatter 11 indikatorer, for eksempel antall dager kommunen bruker på saksbehandlingstid.

Tilrettelegging handler om hvordan kommunene tilrettelegger for boligutvikling som planmyndighet, plan- og byggesaksbehandling, krav og forpliktelser som pålegges utbyggere, og kommunenes egne investeringer i boliger og boligsentral infrastruktur.

Boligbygging måler resultatene av kommunenes tilretteleggingsarbeid, og er dermed senere i tidslinjen av boligutvikling. Temaet måler aktiviteten i boligutviklingen på kort sikt, og inkluderer indikatorer som antallet igangsettingstillatelser i forhold til befolkningsvekst og antallet boliger som ferdigstilles i forhold til det totale antallet boliger.

Alt dette legges så sammen til en total, der Midt-Norges største by kommer dårlig ut.

Leiligheter vs. hus

Analysen gjelder arbeidet som er gjort i 2021 og det vil nok ta tid før dette slår ut i konkrete prosjekter, selv om vi altså ser en fallende tendens i tallene for planer og søknader.

Siste hele år vi kan se noen resultater av ferdige boliger er 2022. Da ble det tatt i bruk 1943 boliger i Trondheim. Det har blitt bygd flest små og mellomstore boliger. Nærmere 60 prosent av boligene bygd i 2022 er blokkleiligheter, 20 prosent er boliger i småhus og 20 prosent er studentboliger. Antallet nye eneboliger har for eksempel ligget på bare 150–200 frittliggende eneboliger i året de siste årene.

Hva denne fordelingen av boliger betyr for spesielt barnefamilier, er et eget tema. Men det er bare å se på budkrigene om såkalte familieboliger, så er det vel ganske enkelt å se hva som mangler i Trondheim nå. Ikke alle vil eller kan bo i små leiligheter.

Trondheim kommunes ferske regnskap for 2022 viser også at antallet behandlede byggesøknader har gått ned fra 1674 i 2018 til 1295 i 2022. Antallet reguleringsplaner har gått ned fra 45 til 27 i samme periode. Antall nyopprettede matrikkelenheter er ned fra 401 i 2017 til 228 i fjor, og antall nyopprettede seksjonerte matrikkelenheter er ned fra 2034 i 2017 til 1640 i 2022, i følge kommunens regnskap.

Nedgang på alle målbare parameter, altså.

Slik jeg ser analysen som nå er lagt frem handler den om noe annet enn hvilke typer boliger som bygges. Grunnlaget for mye av analysen er jo både fart og kvalitet i det kommunale saksapparatet.

Selv om 12.plass blant storkommune kanskje ikke er nok til at den store alarmen skal gå, er det absolutt på sin plass at det begynner å ringe noen bjeller. Jeg nekter å tro at politikere, byråkrater og utbyggere er fornøyd med at Trondheim blir mer og mer «uvennlig» å bygge boliger i. Her må ansvarlige politikere og det kommunale apparatet først og fremst sette seg ned å gå gjennom dette, for å se hva som kan bli bedre.

Neste måling må selvsagt vise en fremgang. Noe annet vil være en skandale.

Svakere befolkningsvekst?

Og selv om Trondheim har en generelt sterk tiltrekning på folk, er det ikke sikkert befolkningsveksten fortsetter inn i himmelen. Inntektsmessig vil det for eksempel svekke Trondheim kommune om mange heller bosetter seg i andre kommuner. Alle de kommune som nå dessuten har bedre resultater enn Trondheim på boligutvikling, blir dessuten stadig tettere knyttet til byen gjennom nye veier og bedre kollektivforbindelser. Snart kan man bo ganske langt nord i Trøndelag og være i byen på en time.

Dersom disse kommunene samtidig har både en smidig saksbehandling og tilgjengelige tomter, kan de fort appellere til nettopp den befolkningsgruppa som Trondheim nå ikke bygger noe særlig for: Alle som vil ha familieboliger og ei grei tomt.

Kanskje kan dette bli et valgkamptema i Trondheim? Eller er det ikke viktig nok?