Onsdag kom forklaringen på regjeringens litt mystiske innkalling til pressekonferanse: Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum presenterte en skattepakke, som kunne slå hvem som helst i svime. Regjeringen vil nemlig ta inn rundt 33 milliarder fra kraftprodusentene og havbruksnæringen.

– Slukker lyset

Nettopp grunnrenteskatten fikk det til nærmest å gå i svart for mange innen sjømat og havbruk da nyheten kom.

– Med dette slukker Senterpartiet og Ap lysene i vinduene langs kysten og tvinger arbeidsfolk til å henge arbeidsdressen på kroken, sa administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til VG. Sjømat Norge organiserer store deler av norsk oppdretts- og fiskerinæring.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener regjeringens nye skattepakke for kraft- og havbruksnæringene er feil medisin. Heller ikke Sjømat Norge er fornøyd.

– I mange tilfeller har mange fått mer og de må bidra mer til spleiselaget. Fellesskapet får større oppgaver og trenger nye inntekter. Jeg vil understreke at vi er i en enormt krevende tid, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på Blaafarveværket i Modum i Buskerud.

Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, øke grunnrenteskatten på vannkraft og innføre en ekstraordinær avgift på vann- og vindkraft som følge av de høye strømprisene.

Grunnrenteskatt er en slags «eiendomsskatt», der bedrifter som bruker av fellesskapets begrensede naturressurser betaler en skatt for dette.

Nå rammer ikke dette siste skattesjokket den enkelte privatperson direkte. Det gjør generelt økte skatter og avgifter fra det offentlige, sammen med økning i rente og prisene på nær sagt alt mulig. Men alle skattenyhetene fra den nye regjeringen rammer bedrifter over hele landet, ikke minst ute i distriktene, og deres evne til å lønne ansatte og utvikle bedriftene. I tillegg kommer også tøffe budsjettforslag i norske kommuner og fylkeskommuner fremover.

En skattecocktail

Jeg synes også det er på sin plass å nevne det MN24 tidligere har kalt en «skattecocktail». Oppdrettstopper mener en økt formuesskatt er en dramatisk endring for norske eiere. Skatteskjerpelsen, som skjer på flere nivå, kan få konsekvenser for eierskapet i en trøndersk hjørnesteinsbedrift. Fra og med i år skal dermed oppdrettskonsesjoner eid av ikke-børsnoterte selskaper verdsettes ut ifra markedspris, uansett hvilket år de ble anskaffet. Ettersom slike konsesjoner selges på auksjon for opp mot 200 millioner kroner, så betyr det en kraftig økning i ligningsformuen for eiere av eldre konsesjoner. Forslaget ble videreført av Støre-regjeringen, som i tillegg økte både formuesskattesatsen og utbytteskatten og reduserte aksjerabatten i sitt budsjettforlik med SV.

Dette er blant faktorene som gjør at mange bedriftseiere tar ut store utbytter i år. De må rett og slett ha penger til å betale økt skatt. Enkelte bedriftseiere flytter jo dessuten utenlands for å spare penger, slik som Bjørn Dæhlie eller eiendomsmilliardær Francis Hay, som Adresseavisen nylig kunne fortelle om. Andre milliardærer er jo tidvis mer på den franske rivieren eller internasjonale storbyer enn kommunen de skatter til, så det kan jo være at terskelen for å forlate Norge er i ferd med å bli lav for enkelte. Lik det eller ikke; disse folkene tar da med seg ganske store penger ut av den norske felleskapskassa, og de pengene må erstattes. For det er tydeligvis ikke nok for staten med hundrevis av milliarder ekstra fra salg av strøm, olje og gass.

Når mange av de samme aktørene innen blant annet oppdrett nå får en grunnrenteskatt å forholde seg til, så blir cocktailen enda sterkere.

Ingen endringer?

Bjørnar Skjæran i Arbeidepartiet åpnet forøvrig et møte under Nor-Fishing-messa nylig med å erklære at det ikke ville bli dramatiske endringer i rammebetingelsene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Siden da har rammevilkårene åpenbart endret seg, men Skjæran må ærlig talt ha en flau bismak i munnen etter det han sa den gangen. Eller, bismak er det kanskje i enda større grad hos Senterpartiet som avholdt landsmøte på Hamar i 2019, og som forventet ble det da nei til ny statlig grunnrenteskatt på havbruk.

Om du er sjømatmilliardær eller en av regjeringens «vanlige folk»: Uansett blir det mye dyrere å være norsk i 2023.

Spørsmålet er om regjeringens cocktail blir for sterk?