Torsdag ble Arbeiderpartiet og Senterpartiet enig med Venstre og minipartiet Pasientfokus om et kompromiss rundt den såkalte grunnrenteskatten for havbruk, også kalt lakseskatten.

Kjært barn har jo som kjent mange navn.

Helt fornøyde er nok ikke finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet må nemlig ha jekket seg kraftig ned for å få lakseskatten i havn.

Kompromisskameratene er blitt enige om å redusere lakseskatten fra 35 til 25 prosent.vI tillegg til en reduksjon på 10 prosent fra regjeringens forslag til lakseskatt, også kalt grunnrenteskatt, gjøres følgende endringer fra regjeringens opprinnelige forslag:

* Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 prosent til 75 prosent.

* Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.

* Det fremmes også flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.

Alt dette kan ende opp i lavere inntekter fra lakseskatten, enn det som er fortsatt i budsjettet for 2023 og videre. Uansett gjorde regjeringens folk gode miner til slett spill torsdag.

Ingen skulle få se hva de siste dagers kamelsluking har kostet.

Symptomatisk

– Etter en lang prosess sikrer vi nå at Stortinget vedtar prinsippet om grunnrente i havbruk, sa saksordfører Geir Pollestad (Sp) i en felles pressemelding fra partiene torsdag ettermiddag.

Ikke akkurat en festtale.

Den litt underlige partikoalisjonen bak lakseskatt-flertallet, er kanskje litt symptomatisk for skatten som nå kommer. Siden den først ble lansert for noen måneder siden, så har alt fra små og store oppdrettere til lokale ordførere fra Både Ap og Sp langs hele kysten, rast mot planene. Verken eiere, sjefer eller ansatte hos oppdretterne har vært positive.

Og i regjeringens nærmeste sfære har den noe rødere venstresiden ropt på enda høyere skatter. Ropet hørtes torsdag også. Lars Haltbrekken sa til MN24 at SV kommer til å foreslå økt skatt i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.

Ikke spesielt fornøyd, altså.

– Laksenæringa går så det suser. Ingen grunn til at de skal skattlegges mindre enn for eksempel vannkraftsektoren, sa Haltbrekken videre.

Laksenæringa er overraskende nok ikke enig i virkelighetsbeskrivelsen.

– Det er uansett et samlet skattetrykk som er for høyt for kystens næringsliv, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Høyre, Frp og KrF slutter heller ikke opp om forliket. Ystmark håper derfor det blir endringer i skatten hvis det blir regjeringsskifte.

Misnøye, misnøye, misnøye. Kun LO signaliserte i går at de var fornøyde.

Skuffet over Venstre

Mai måned har gått med til diskusjoner på Stortinget om innretningen på skatten. Oppdrettsnæringen har til det siste kjempet mot med nebb og klør, og har gang på gang hevdet at den foreslåtte skatten - som likevel var på plass fra januar - kommer til å bremse og skade investeringslysten langs den norske kysten. Parallelt med det leverer flere av selskapene likevel sterke økonomiske resultater.

Resultatet av skattekrangelen er et monsterkompromiss. Regjeringen får inn noen milliarder mer i skatt til økt offentlig forbruk enn om det ikke ble en skatt, mens oppdretterne får lavere skatt enn de opprinnelig fryktet. Kommunene med havbruk kan også komme godt ut, så murringen blant ordførerne stanser kanskje også. Investor Nils Martin Williksen, som nylig solgte familiens aksjepost i lakseselskapet NTS til Salmar, beskrev kompromisset slik til Dagens Næringsliv:

– Mange vil sikkert si at 25 prosent er bedre enn 35 prosent, men kysten har igjen tapt, sa han blant annet.

Om det som nå er på plass er nok til å dempe kritikken, gjenstår å se, for signalene fra de største oppdretterne var heller få i går ettermiddag. Det kan handle om at det er mange børsselskaper, med strenge regler knyttet til kommunikasjon, eller at man måtte tenke seg om.

Noen hadde imidlertid rukket å tenke seg om. Det gikk (selvsagt) heller ikke i retning av noe støtte til kompromisset.

– Først og fremst er vi egentlig ikke overrasket over at regjeringen vinner gjennom, men veldig overrasket og skuffet over at Venstre støtter dette. At Venstre skulle bli med på regjeringens eksperiment, hadde vi faktisk ikke trodd, sa Svein-Gustav Sinkaberg til Dagens Næringsliv torsdag.

Han er toppsjef og storeier i Sinkaberghansen, et av Norges største lakseselskaper. Det har produksjon i Trøndelag og Nordland, og hovedkontor og slakteri i Rørvik.

Aksje-seier

Aksjeselskapenes øverste norske dommer, Oslo Børs, var likevel klar og tydelig i sin dom over skattekompromisset torsdag. Hovedindeksen falt svakt, men for sjømatnæringen ble det en jubeldag på Oslo Børs etter at et flertall på Stortinget kom til enighet om lakseskatten.

Investorer hater generelt usikkerhet, så en lavere skattebyrde enn fryktet, kombinert med en politisk enighet det i alle fall går an å forholde seg til, ble nok en potent kombinasjon for investorene.

I alle kompromisser er det en viss uenighet innbakt, og det vil alltid stilles spørsmål om hva det koster å gå på akkord med seg selv. Mylderet av negative reaksjoner før, under og etter denne skatteprosessen, kan tyde på at man har funnet en slags gylden middelvei gjennom jungelen av politisk diskusjon de siste månedene.

Når få eller ingen er helt fornøyd, er det kanskje et tegn på at man har funnet løsningen.

Lite enighet er en slags enighet det også.