Lønnsoppgjøret i 2023 er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun er lønnstillegg som er oppe til forhandling, og tradisjonelt har mellomoppgjør alltid betydd at det er mindre fare for konflikter i arbeidslivet.

Lønnsoppgjøret starter med forhandlingene i privat sektor. Fordi man i Norge følger den såkalte frontfagsmodellen, er det partene i eksportindustrien som begynner. Resultatet her blir førende for andre parter.

Men kanskje blir dette et mellomoppgjør litt utenom det vanlige. Bakteppet for årets forhandlinger vil nemlig være en misnøye hos mange med lønnsutviklingen i 2022. Prisene økte langt mer enn lønnen til nordmenn flest i fjor, og dermed mistet folk kjøpekraft.

Prisveksten endte på 5,8 prosent i 2022. For lønnstakere samlet sett økte den gjennomsnittlige årslønnen samtidig med 4,4 prosent i fjor, viser foreløpige tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), som ble lagt frem nylig.

Vil kreve reallønnsvekst

LO vil derfor kreve reallønnsvekst for arbeidstakere under lønnsoppgjøret i 2023. Det meldte LO-leder Peggy Hessen Følsvik på møtet med representantskapet nylig, og forslaget ble vedtatt.

I så tilfelle må lønningene stige mer enn prisene i 2023. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslo forleden at prisene vil øke med 4,8 prosent i 2023. Anslaget er riktignok usikkert på grunn av krigen i Ukraina, men 4,8 prosent kan fort bli en nedre grense for mange arbeidstakere. I mange av de arbeidsintensive virksomhetene i Norge, vil fem prosent lønnsvekst merkes godt på budsjettet.

Hos Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) registrerer man LO sine krav, heter det, men arbeidsgiverne vektlegger likevel frontfagsmodellen - som mange på arbeidstakersida likevel mener ikke er fulgt den siste tida.

– Frontfagsmodellen forutsetter at det er bedriftenes lønnsevne som skal ligge til grunn for lønnsoppgjøret - ikke prisstigningen, skriver NHO på sin nettside. NHO mener frontfagsmodellen har tjent Norge godt, og «sikrer at brede grupper vil få en likeartet lønnsvekst over tid», skriver NHO videre.

Frontfagsmodell under press

Men hvor sterkt står frontfagsmodellen nå? Dette er som sagt en modell for organisering av lønnsforhandlinger som brukes i Norge. Frontfagsmodellen går ut på at eksportbedrifter, som konkurrerer internasjonalt, forhandler sin lønnsvekst først, og lønnsveksten ellers i samfunnet forhandles lik eller lavere som denne. Organiseringen sørger for at lønnsnivået i Norge ikke blir så høyt at eksportsektoren får for høye kostnader, mister sin konkurransekraft, og må si opp ansatte.

Spørsmålet er hva som skjer når denne modellen er under press. Flere har rettet sterk kritikk mot frontfagsmodellen allerede. Fjorårets lønnsvekst var jo høyere i privat næringsliv enn i offentlig sektor. Og organisasjonen Unio mener tall for fjorårets lønnsvekst fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder på at privat sektor har fått større lønnstillegg enn forutsatt i årets lønnsoppgjør.

Unio-leder Ragnhild Lied sa nylig at tallene fra SSB viser at det samme kan ha skjedd også i 2022.

– Offentlig sektor taper

− Byråtallene offentliggjort i dag tyder på at privat sektor heller ikke i år forholdt seg til den anslåtte frontfagsrammen. Samtidig vet vi at offentlig sektor taper kampen om høyt utdannet arbeidskraft i et presset arbeidsmarked, og det er et stort problem for velferdsstaten Norge, sa Lied i en pressemelding nylig.

Om det offentlige egentlig taper så mye, kan man spørre seg om. Alle tall viser at det offentliges andel av arbeidskraft og verdiskaping her i landet, bare øker og øker.

Men vi skal la det ligge her, for det er ikke noen tvil om at det spesielt innen det offentlige er misnøye med lønnsutviklingen de siste årene. I tittelen på den nevnte pressemeldingen går Unio hardt ut, og skriver at «nye SSB-tall viser at frontfagsmodellen ikke virker».

Å påstå at hele frontfagsmodellen står for fall er nok drøyt, men murringen er et uttrykk for at mange - spesielt i det offentlige - mener andre har karret til seg større lønnsøkninger enn det som legges til grunn i andre forhandlinger. På både kort og lang sikt kan slik frustrasjon munne ut i en helt annen temperatur om lønnsforhandlingene, enn det partenes forhandlingsledere ønsker. Da blir det nemlig vanskeligere å komme i mål med kompromisser, som alle lønnsforhandlinger til slutt jo er.

Utenfor forhandlingene

Uansett hvordan det går i lønnsforhandlingene: For mange av oss kan ting som skjer utenfor forhandlingene påvirke oss mer. Prisstigning, dyr strøm og renteøkninger kan nemlig spise opp alt av lønnsøkning - igjen. Og går man fra trav til lønnsgalopp så øker jo faren for ytterligere renteøkninger, skal man tro hovedbudskapet fra regjeringen og Norges Bank de siste månedene.

Da kan fort 2023-oppgjøret bli rene lekestua sammenlignet med det som venter i 2024.