Tross mange møter, ble det denne uka har klart at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke blir enige om hvilke krav de skal stille i jordbruksoppgjøret med staten. Det har faktisk aldri tidligere skjedd i jordbruksforhandlingenes historie, siden Hovedavtalen mellom staten og jordbruket ble inngått i 1950.
Staten pekte deretter på at Norges Bondelag alene skal forhandle på vegne av bøndene i årets forhandlinger. Ifølge Hovedavtalen har de statlige forhandlerne nemlig denne muligheten, når jordbrukets organisasjoner ikke kan opptre som samlet part i forhandlingene.
Bondelaget og Småbrukarlaget ble ikke enige om felles krav
Bondelaget er den største aktøren av de to organisasjonene, med rundt 60 000 medlemmer, skal man tro deres egen nettside. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har om lag 6500 medlemmer, ifølge deres nettside. Historisk har laget hatt en større andel medlemmer med små bruk enn Norges Bondelag, men dette har jevnet seg ut i de senere årene, i følge Store Norske Leksikon. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har markert seg med mindre kompromissvilje enn bondelaget de siste årene. Og det som skjedde denne uka har bokstavelig talt ikke falt i god jord hos småbrukarlaget:
– Norske bønder har sagt ifra i flere år om veldig dårlige vilkår for å være matprodusenter. En hel generasjon bønder har sagt at enten blir dette på linje med andre eller så slutter vi. Det er ikke noe framtid å være matprodusent, sa leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg for noen dager siden.
I referatene fra de innledende forhandlingene heter det at Solberg sa «de to organisasjonene var to likeverdige parter og at NBS (Norsk Bonde- og Småbrukarlag) har mye god politikk som vil bygge ny tillit i næringa. Han sa at det oppleves urettferdig når NBS har beveget seg mer enn NB (Norges Bondelag) i forhandlingene dem imellom. Han sa at NBS opplever å ha blitt presset ut av forhandlingene».
Harde ord, altså. Ikke så rart kanskje. Solberg var en av initiativtakerne bak bondeopprøret i 2021, og er en kar som er vant til å stå på barrikadene. Og nå ville han ikke stå der sammen med bondelaget, fordi han mener norske jordbrukere må ha et langt større løft enn hva som synes mulig.
– Ny situasjon
I kommunikasjonen denne uka har bondelaget prøvd å fremstå som den ansvarlige parten i den interne krisen.
– Det er en helt ny situasjon. Vi er beredt til å ta denne jobben på vegne av hele landbruket. Det viktigste for Bondelaget nå er å få på plass et best mulig jordbruksoppgjør for norske bønder. Det skal vi jobbe hardt framover for å få til, sa bondelagets leder Bjørn Gimming denne uka.
En utfordring for de som skal lande dette, er både oppfatningen ute i de to organisasjonene, men også forventningene etter det som skjedde i 2022. Bøndene fikk da et rekordstort jordbruksoppgjør. Avtalen endte på 10,9 milliarder kroner, litt avhengig av hvordan man regner. Med det fikk bøndene en inntektsvekst på rundt 14 prosent og landbruks- og matminister Sandra Borch (SP) kunne glise hele veien til møtene med sine egne.
Peggy fikset historisk lønnsfest. Men bakrusen kan bli vond
Siden har jubelen stilnet.
I år ventet den såkalte Budsjettnemnda for jordbruket (BJF), en inntektsvekst på 2,7 prosent, skriver Finansavisen, men siden har lønnstillegget i LO-oppgjøret skapt enorme forventninger i hele befolkningen.
Gjeldstynget
En sentral del av striden, er ønsket om å bruke faktiske rentekostnader som tallgrunnlag for jordbruksoppgjøret. I dag bruker budsjettnemnda for jordbruket realrente for å regne ut rentekostnadene til bønder.
Realrenten er renten etter skatt og fratrukket inflasjon. Når inflasjonen og prisveksten i Norge er høy, er realrenta veldig lav. Dette fører til at rentekostnadene som inngår i grunnlagstallene for jordbruksoppgjøret, blir mye lavere enn det bønder faktisk må betale i rentekostnader, melder NRK.
Norske bønder tjener mer, men har også mer gjeld, som MN24 har meldt om før. Ifølge tallene til budsjettnemnda er samlet jordbruksgjeld i Norge på over 80 milliarder kroner, og rentekostnadene til bøndene på vel 4,5 milliarder i 2023. Realrentekostnadene er derimot på 705 millioner kroner. Man kan da si at det er 3,8 milliarder kroner i forskjell mellom det bøndene faktisk betaler i skatt, og hva tallgrunnlaget for jordbruksoppgjøret tar utgangspunkt i.
Hvorfor har vi et jordbruksoppgjør, kan man saktens spørre. Kan ikke bøndene bare klare seg selv som selvstendige næringsdrivende?
Bosetting importvern
I korthet er det en historisk politisk enighet om at dersom det skal være mulig å drive landbruk rundt om i Norge - og dermed opprettholde en spredt bosetting, må hele samfunnet bidra til inntektene bøndene har.
Det er også et poeng å jevne ut konkurransen, ikke minst mot import fra utlandet. Importvern og tollsatser bidrar til alt dette, i tillegg til overføringene til norske bønder. Mange mener alt dette gjør norsk mat unødvendig dyrere for forbrukerne. På andre siden hevder bøndene gjerne at de bidrar til norsk matsikkerhet, noe som er verdifullt på mange nivå.
Rema 1000-sjef Ole Robert Reitan sa til Nettavisen nylig at kjeden kunne satt ned matvareprisene med 30–40 prosent om importvernet på landbruksprodukter ble fjernet. Det er også enkelte politikere som mener man må se på dette igjen, ikke minst fordi norske forbrukere har kjempet med høy prisvekst det siste året spesielt. Enn så lenge beskytter regjeringen importvernet, mens de retter kritikken av høye priser mot andre aktører i samfunnet. Et dyrt jordbruksoppgjør kan selvsagt styrke bøndenes inntekter, men det vil også bety økte utgifter for staten. Og det er penger som kommer fra norske skattebetalere.
De snerrer mot dagligvarebransjen - men hva med alt det politikerne kunne gjort?
Balansegang
At det er visse grenser for hva jordbruksoppgjørene kan koste, er derfor innlysende. De som forhandler må både sikre vekst for bøndene, samtidig som de ikke rokker ved tilliten til det 73 år gamle systemet. Nå kan det synes som om en del av jordbrukerne selv vil utfordre modellen, men det gjenstår å se om årets historiske splittelse blir permanent. Som nevnt er det ikke alltid de to bondelagene deler seng, og dersom ikke inntektene følger utgiftene, så kan frontene hardne og furene bli dypere.
Staten har bedt Norges Bondelag om å levere sitt krav onsdag 26. april. Deretter vil staten legge fram tilbud den 5. mai. Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai og proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget i slutten av mai.
Det kan bli en heftig våronn.