Advarslene har kanskje druknet litt i julefeiring og rentebekymringer, men signalene fra den statlige virksomheten som bygger, eier og drifter det sentrale strømnettet, fortjener all mulig oppmerksomhet. Statnett mener nemlig at det om noen få år kan bli knapphet på både energi og effekt i Norge.

Og Midt-Norge er både midt i landet og midt i krisa.

Først et lite tilbakeblikk. 22.februar 2010 var strømprisen oppe i ville 11,32 kroner per kWh i Trondheim.

– Strømprisene i Midt-Norge er en konsekvens av at flere regjeringer har vært handlingslammet. Derfor krever vi at man lager en kraftpakke. Den vil koste dyrt, men det blir dyrt når man utsetter å bygge ut kraftnettet, sa fylkesordfører Tore O. Sandvik til NRK.

Blant konsekvensene av 2010-krisa var utbygging av vindkraftproduksjon i Midt-Norge. På tross av store protester mot utbyggingen, så har vindkraft i ettertid blitt en viktig del av den regionale produksjonen og dermed prisbildet.

Så er spørsmålet om vi forstår hvor fort og kraftig etterspørselen utvikler seg. Mye tyder på at vi fortsatt er naive og undervurderer behovet for mer kraftproduksjon. Nettavisa Europower meldte nylig at Statnett har sendt et sjeldent tydelig brev til Olje- og energidepartementet (OED), med klare advarsler om at det altså snart kan bli knapphet på både energi og effekt i energinasjonen Norge.

– Effektbalansen må styrkes. Den åpenbart beste løsningen for Norge er å øke tilgangen på effekt fra vannkraftverkene gjennom effektutvidelser, er rådet.

Med utgangspunkt i at etterspørselen etter strøm øker, ser Statnett ikke for seg at det vil være mulig å til enhver tid levere nok kraft. Det gjelder særlig NO1, NO3 og den nordligste delen av NO4, heter det.

– Ikke mulig å levere

– Det vil i perioder ikke være mulig å levere energi til alle forbruksønsker. Summen av tilgjengelig produksjon og mulighet for import fra naboområder, vil ikke være stor nok til å dekke forventet forbruk, skriver Statnetts konserndirektør Gunnar G. Løvås, som har signert brevet.

Oppmerksomme lesere vil merke seg at Løvås nevner NO3. Det er nemlig prisområde Midt-Norge. Her har vi vært forskånet for høye strømpriser i alle fall i deler av de siste strømkrise-årene i Norge. I det siste har vi sett tendenser til en dyrere energi-hverdag også her, og det er kanskje bare starten. For ønsket om en grønn industriutvikling vil kreve strøm.

Mye strøm. Faktisk mer strøm enn vi har.

Store prosjekter

Hovedfunnene i det Statnett kaller Områdeplan Midt ble nylig lagt fram på et møte i Stjørdal. Områdeplanen dekker Trøndelag, Nordmøre og Romsdal og analyserer hvordan forbruksøkningen påvirker kraftsystemet på tvers av nettnivå. Fram mot 2026 planlegger Statnett å øke transformatorkapasiteten i en rekke stasjoner i regionen, noe som vil øke nettkapasiteten med omtrent 700-750 MW (megawatt).

Forbindelsen over Trondheimsfjorden sammen med oppgradering mellom Surna og Aura planlegges ferdigstilt innen 2027, og dette vil gi økt kapasitet og fleksibilitet for både produksjon og forbruk. Med bedre kapasitet til andre deler av landet er det selvsagt også en fare for at norsk strømmarked jevnes ut og Midt-Norge dermed oftere får europeiske priser, men hvem av oss vanlige forbrukere vet lenger hvordan prisene utvikler seg eller hva som er årsaken til lave eller høye priser.

Nok om det. Nettforsterkningene i Trondheimsområdet og på Nordmøre og i Romsdal gir økt forsyningssikkerhet og lokal kapasitet til forbruksvekst. Tiltakene planlegges ferdigstilt innen 2030.

Dette er viktige grep. Men det er ikke nok.

Mange i Midt-Norge har store ambisjoner om å bli en region for grønn og bærekraftig industriutbygging, med ren kraft til priser andre deler av landet ikke kan matche. Vel, Statnett og de regionale nettselskapene har i den forbindelse mottatt søknader om nytt forbruk i strømområdet på omtrent 5000 MW, en tredobling av dagens forbruk i regionen. I samme periode er det kommet søknader om å få tilknytte bare 300 MW ny produksjon. Det er i tilfelle en ekstrem forskjell på tilbud og etterspørsel, og vi vet alle hva en slik skjevhet betyr.

Midt-Norge har i dag et effekt- og energiunderskudd og er avhengig av import fra omkringliggende områder, spesielt på vinteren når forbruket er høyt.

Energiunderskuddet øker

– Fordi Midt-Norge er avhengig av import for å dekke behovet av energi vil en forbruksøkning uten at det følges opp med ny kraftproduksjon medføre at energiunderskuddet øker, påpeker konserndirektør Elisabeth V. Vardheim i Statnett, i følge egen nettside.

MN24 har skrevet utallige artikler de siste årene, om strømpriser, reguleringen av markedet og hvordan utviklingen kan bli. Før oss har Adresseavisen og andre skrevet om strømkrisen i 2010, der mangel på energi gjorde at prisene skjøt i været og midlertidige gasskraftverk nærmest var dager unna å bli startet opp, for å kunne bistå regionen med nødvendig strøm.

Det Statnett nå advarer om, er at vi rett og slett kan komme til å mangle strøm i boliger og bedrifter om noen år, om ikke noe gjøres. Alternativt er det slik at dagens prisnivå enkelte dager, kan bli mer regelen enn unntaket. Statnett varsler at knapphet på strøm vil føre til «…svært høye prisnivåer» - uten at dette er tallfestet. Statnett antar at svært høye priser vil tvinge både eksisterende og fremtidige strømkunder til å redusere forbruket.

Men det skal jo bygges ut havvind for mange milliarder, tenker du kanskje nå?

Regjeringens satsing på havvind er ikke nok for å løse problemene, melder Statnett i brevet til OED.

Må ha mer

– Myndighetene må stimulere til økt kraftproduksjon, både energi og effekt, også utover satsingen på havvind, står det i brevet.

Igjen, det trengs:

1. januar tiltrådte den tidligere Senterparti-lederen og olje- og energiministeren Åslaug Haga som ny sjef for den ferske organisasjonen Fornybar Norge, som er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for hele fornybarnæringen. Denne uka sa hun blant annet:

– Norge styrer mot kraftunderskudd i 2026–27. Det er det ikke så mange politikere som har tatt innover seg, sier Haga.

Hun viser til en rapport som analyseselskapet Thema har gjort for NHO. Den viser at Norge vil ha behov for 57 terawattimer (tWh) mer kraft i 2030 om løfter om klimakutt og grønn industri skal holdes. Det er mer enn en tredel av all strømmen som produseres i dag, i et system det har tatt 150 år å bygge opp, påpeker Haga.

Det grønne skiftet koster.

Nei til industri?

Et tvangsmiddel kan være å si nei til ny industri, mener Statnett. Da står vi overfor en situasjon som er ekstremt skadelig for visjonen om å skape et grønt og billig industrieventyr i Midt-Norge. Det er jo et stort ønske om å utvide eksisterende og etablere ny industri i Midt-Norge, men for å legge til rette for en stor forbruksøkning, må Statnett gjøre flere nettforsterkninger og dette må kombineres med ny kraftproduksjon.

Da er spørsmålet: Hvor skal den økte kraftproduksjonen komme, om ikke havvind heller er nok? Gjennom nye vindkraftprosjekter? Oppussing og bedre utnyttelse av eksisterende vannkraft? Nye vannkraftprosjekter? Solceller? Hydrogen? Kjernekraft? Gass? Olje? Kull?

De fire siste nevnte energikildene her er jo åpenbart politisk problematisk, selv om det å antenne noe og brenne det er en god kilde til konstant og forutsigbar energi.

Nå haster det

Da er det nok heller en kombinasjon av alt det andre, som blir realiteten. Men er Statnetts spådommer rett, har vi dårlig tid. Det må bygges ut enormt med kraft i Midt-Norge, og det er vel allerede nå ganske klart at det ikke er planlagt nok ennå. Her må alle steiner snus og muligheter granskes. Alle kjente og ukjente planer om kraftproduksjon må opp på bordet, for her må det enkelt og greit bare bygges. Et eksempel er NTE sin nye kraftstasjon for en milliard kroner i Nedre Fiskumfoss i Namsenvassdraget. Den nye kraftstasjonen vil årlig produsere fornybar energi til 50 000 trøndere. Det nye anlegget står ferdig i 2023, i følge NTE selv.

Vi trenger likevel flere prosjekter. Økt regional kapasitet vil selvsagt også styrke vår regionale posisjon i et europeisk kraftmarked, og potensielt sikre både levelige priser og store kraftinntekter til Norge.

Det er mange næringslivsfolk og politikere som snakker høyt og tydelig om bærekraft og det grønne skiftet. Dette forplikter, ikke minst det offentlige, som gjennom kommunale og statlige strukturer eier det aller meste av norsk kraftproduksjon. Ansvaret for både revitalisering av eksisterende anlegg og bygging av ny produksjon, hviler derfor mye på politikerne. Med de glassklare advarslene fra Statnett vil det snart bli klart hva all praten egentlig betyr, for det aller viktigste er mennesker, og at de har varme hjem og trygge jobber her i vårt langstrakte, kalde og ofte mørke land.

Så kanskje må både prinsipper og natur vike for at Midt-Norge skal utvikle seg og folk skal ha strøm i hjemmene? Vi må i alle fall tørre å ta debatten.

For nå haster det.