Av Linda Hofstad Helleland, næringspolitisk talsperson for Høyre

Frode Jacobsen, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, skrev nylig et innlegg i MN24 hvor han mener regjeringens politikk bidrar til verdiskapning, og at politikken til regjeringen er bra for næringslivet. Jacobsen bommer fundamentalt.

Selv om regjeringen har skjønt at de bør være opptatt av verdiskapning, er fortsatt listen over næringsfiendtlig politikk de har realisert lang som et vondt år.

I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen økt formueskatten, arbeidsgiveravgiften, utbytteskatten og grunnrenteskatten for vannkraft. Det svekker insentivene til å gjøre lønnsomme investeringer. Samtidig har de introdusert nye skatter på uryddige måter. Høyre har hele veien vært enig i at noen bransjer kan og har vilje til å bidra mer, er det måten det innføres på og det totale skattetrykket vi har vært kritiske til. Å innføre skatter som er dårlig utredet og med høringsfrist etter at de blir innført står i strid med ryddig, norsk tradisjon og øker den politiske risikoen i Norge. Norge må ha et større repertoar enn bare å øke skattene hvis vi skal klare å møte de langsiktige utfordringene.

I vårt alternative budsjett har vi vist en annen vei enn skatteøkninger. Vi har redusert offentlige utgifter. Vi har holdt igjen på egne ønsker vi gjerne skulle hatt i budsjettet. Dermed har vi kunnet fjerne økningen i arbeidsgiveravgiften og formueskatten.

Stabilt skattenivå

Jacobsen referere også til en DN-kommentar fra Terje Erikstad, som viser til hvordan skattenivået har vært stabilt siden 70-tallet, og Verdensbankrapporten fra 2021, som viser at Norge er et av verdens beste land å drive næringsvirksomhet i, både i 2013 og 2021. Datagrunnlaget i Eriksen-innlegget og Verdensbankrapporten er frem til 2021. Vi bestrider ikke at det tidligere har vært bra å drive næringsvirksomhet i Norge eller at skattenivået har vært stabilt. Det er regjeringens skatteendringer gjennom 2022 og måten de er innført på vi er kritiske til. De bryter med den stabile skattepolitikken og oppfattelsen av Norge som et trygt sted å investere med lav politisk risiko.

Politisk risiko og uforutsigbarhet har blitt den nye normalen, og det er ikke uten grunn at 83 prosent av NHO-bedriftene svarte i en undersøkelse at regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten grad tar hensyn til deres behov. 78 prosent er svært eller ganske misfornøyde med skatte- og avgiftspolitikken til regjeringen, mens kun 3 prosent er fornøyde.

Politikken regjeringen fører setter arbeidsplasser i fare, fryser investeringer og svekker lokalsamfunn. Det går utover Norges omdømme som en trygg nasjon å investere i, slik både direktøren på Oslo Børs og sjefen for DNB Markets har uttrykt bekymring for.

Skatteglade SV-politikere

Ettersom vi kun er på år én av Støre-regjeringen og det skal forhandles med skatteglade SV-politikere i tre år til, kan næringslivet få nye og uventede skatteskjerpelser. Det vil dermed trolig bli enda mer krevende å hente inn internasjonal kapital til for eksempel investeringer i fornybar energi.

Det er bra at regjeringen har forstått at vi må skape og dele. Vi følger spent med om ordene følges opp med handling, og om næringspolitikken legges om etter høstens politiske havari. Høyre skal fortsette å være på lag med jobbskaperne, og setter handling bak begrepet vi har sagt i alle år – at verdier må skapes før de kan deles.