- Tidenes oppgjør, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik under NRKs direktesending torsdag ettermiddag.

Hun skrøt programmessig av forhandlingsmotstander NHO også, men det er nok liten tvil om at LO fremstår som seierherre i denne runden. NHO-sjef Ole Erik Almlid var dessuten med på at dette er et historisk - og dyrt - lønnsoppgjør også for arbeidsgiverne.

Avtalen mellom NHO og LO gjelder «bare» rundt 200 000 lønnsmottakere i privat sektor, men enigheten mellom NHO og LO torsdag legger helt klart en føring for lønnsveksten blant alle andre - organiserte eller ikke.

Om alle får se 5,2 prosent er tvilsomt, for det handler om utfallet av det sentrale (og nå større) oppgjøret, de lokale forhandlingene og generelle ulikheter innen lønnsområdene.

Men det kan uansett gå mot tidenes lønnsoppgjør for de aller fleste norske arbeidstakere, ikke minst de med lavest lønn.

Prisvekst og misnøye

Vanligvis ender ikke såkalte mellomoppgjør i slik dramatikk som vi har sett de siste dagene. Men høy prisvekst og misnøye med lederlønninger dannet et litt annerledes bakteppe for akkurat dette lønnsoppgjøret. Frontene var sterkere. Retorikken tøffere.

Derfor smaker nok torsdagens seier ekstra godt for mange.

Teknisk beregningsutvalg la for en tid tilbake nemlig frem sin oversikt over lønnsutviklingen i fjor, samt sin spådom om prisveksten i år. Og den ble sagt å havne på 4,9 prosent i 2023. Allerede da lå det dermed an til at arbeidsgiverne måtte nærme seg minst fem prosent lønnsvekst i ramme, for å matche den sterke prisstigningen som fortsetter å herje i Norge. LO ville ha reallønnsvekst, rett og slett. Og da måtte lønnsveksten over prisveksten.

NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-sjef Peggy Hessen Følsvik etter bruddet i forhandlingene for noen dager siden. Foto: Terje Pedersen / NTB

LO tok som kjent brudd og streik denne uka, fordi de mente rammen i forhandlingene på 5,2 prosent lønnsvekst, ikke ville gi nok utvikling til alle deres medlemmer.

NHO fastholdt at de aldri tidligere har kommet arbeidstakerne så langt i møte, men brudd ble det åkkesom, inntil partene kom hverandre i møte torsdag. Rammen er omtrent den samme melder partene (5,2 prosent), men med en litt annen innretning, noe som blant annet vil styrke de med lavest lønn.

For lave tall i budsjettene

Torsdag ettermiddag kom beskjeden: Streiken var slutt. Detaljene senere på dagen, kan tyde på at arbeidsgiversiden strakk seg enda lenger enn det de opprinnelig sa ja til. Konsekvensene av en andre og tredje bølge i streikeuttak, har kanskje fremstått som verre enn å gi LO-medlemmene noe mer denne gangen. Fredag skulle jo ytterligere 15 000 LO-medlemmer tas ut i streik.

Alle norske bedriftseiere, toppsjefer og deres økonomisjefer må nå gå gjennom budsjettene og se om hvor godt de har truffet med prognosene. Sannsynligvis har mange lagt inn for lave tall.

At norske lønnsmottakere kan få tidenes oppgjør, betyr ikke at de samme menneskene får en rekordsterk økonomisk utvikling. Det skal fortsatt forhandles lokalt, prisveksten er fortsatt høy og Norges Bank kommer nesten garantert til å sette opp styringsrenta i kjølvannet av denne vårens lønnsfest.

Ingen er imot at folk flest får mer i lønn, men det har en kostnad. For eksempel er det bare noen dager siden at flere eksperter sa at et godt lønnsoppgjør vil bli spist opp av inflasjonen, samt øke sjansen for renteøkning. I tillegg har vi ei svak norsk krone for tida, som skader norske bedrifter som importerer fra utlandet ekstra mye.

Alle bedrifter vil merke denne lønnsveksten, men noen virksomheter får en dobbel trøkk her, ikke minst fordi det gjenstår tøffe lokale forhandlinger. Økt rente og økte lønnsutgifter i bedriftene kan samlet sett drive prisene ytterligere opp, og dermed skade effekten av lønnsoppgjøret for folk flest

Krevende

- NHO har vært villig til å strekke seg langt. Dette blir en krevende kostnadsøkning for mange bedrifter som allerede sliter økonomisk, bekreftet NHO-sjef Ole Erik Almlid til organisasjonens egen nettside i går.

En annen ting er det offentliges utgifter. En lignende lønnsøkning til hundretusenvis av offentlig ansatte, vil bety behov for mange milliarder i nye eller økte inntekter også for stat og kommuner. Det kan på kort og lang sikt påvirke skatte- og avgiftsnivået i Norge.

Bakrusen etter Peggys lønnsfest kan med andre ord bli ganske vond. Men når festen er på sitt beste, tenker ingen på dagen derpå.

Og enn så lenge vil dette lønnsoppgjøret dempe hodepinen.