Denne kommentaren vekker kanskje mest følelser blant de med noen år bak seg som skattebetaler. Men kanskje også noen yngre kan sette pris på en positiv fortelling om modernisering og digitalisering. En suksesshistorie om en offentlig endringsprosess faktisk.

I disse dager får millioner av nordmenn sin skattemelding for 2022. I den forbindelse er det verdt å skjenke en tanke til alt det fantastiske som har skjedd med skatteoppgjøret de siste årene. I samarbeid med banker, forsikringsselskaper og andre offentlige institusjoner, har nemlig Skatteetaten gjort en stødig og kontinuerlig jobb med det som tidligere het selvangivelsen.

For nå åpner vi ikke brevet fra Skatteetaten med skjelvende fingre lenger. Vi trykker like gjerne på ei lenke via mobilen og logger på for å se om vi kom bra eller dårlig ut av året som har gått. Jo, du kan fortsatt levere selvangivelsen på papir, og det var faktisk cirka 640 000 som mottok skattemeldingen på papir i 2021. Men stadig flere av oss leverer selvangivelsen digitalt. Eller skattemeldingen, som det formelt har hett siden 2017.

Historiens skraphaug

For det siste er det ikke noen automatikk i. Historiens skraphaug er tross alt full av mislykkede eller meget kostbare offentlige prosjekter. Så den utviklingen Skatteetaten har hatt med å lage tjenester som faktisk gjør hverdagen vår enklere, den fortjener all mulig hyllest.

I kraft av alderen min (55) er jeg blant de som husker den gode, gamle selvangivelsen. Men mange andre husker sikkert også svette timer med blyant eller penn på stuebordet og blikket stivt festet på side etter side med selvangivelse, der viktige poster måtte fylles inn for å unngå baksmell.

Innleveringsdrama

Utallige ganger rev man seg i håret i ren fortvilelse over hvor utskriftene fra arbeidsgiver var, eller at utregningene om kjøring ikke stemte. Til slutt satt man med et stykke papir, som forhåpentligvis var uten altfor mange kruseduller og overstrykinger, og som skulle leveres inn.

Da startet neste eventyr: Innleveringen.

For min del var det å dra ned til Trondheim sentrum, slik at selvangivelsen kunne leveres innen midnatt i en av boksene i nærheten av ligningskontoret. Man var jo heller ikke alene. Det var gjerne lange køer foran boksene, der selvangivelsen ugjenkallelig ble sluppet nedi, så det å finne parkering eller få plass på bussen var en egen historie.

Historien om denne endringen er kanskje lenger enn mange tror. Det har også skjedd ting gradvis, som gjør at vi sakte, men sikkert er blitt vant til en bedre skatte-hverdag. Seniorrådgiver Birgit Foss i Skatteetaten fortalte til NTB i 2005 at lønnstakere og pensjonister fra det året kunne gjøre alle sine endringer hvis de hadde tilgang til internett. Dette var for øvrig det sjette året vi fikk tilsendt ferdig utfylt selvangivelse. Første gang var i 1999 da vi fikk tilsendt selvangivelsen for skatteåret 1998.

Tekstmelding

Tidligere var det bare enkelte endringer det har vært mulig å gjøre elektronisk, men nå kunne altså alle poster endres på nettet. Også eventuelle tilleggsskjemaer kunne fylles ut og sendes inn elektronisk. Totalt leverte nesten 1,2 millioner personer elektronisk i 2004. Antallet fordelte seg på 675 000 over internett, nesten 300 000 på telefon (fasttelefon også!) mens 217 000 personer sendte tekstmelding (husker du den?) om at de var fornøyd med selvangivelsen. Og resten sendte inn på papir, som før, noe fortsatt ganske mange altså gjør.

Men det er for en stor del deres valg. Og valgfrihet er bra.

Gevinstene fra digitaliseringen av Skatteetaten og skattemeldingen er hovedsakelig tre-delt: Behovet for manuell saksbehandling er for det første redusert blant annet, som kan bety mindre behov for årsverk til kontroll og behandling. Det er årsverk som heller kan gjøre andre nyttige oppgaver.

For det andre er det bedre kvalitet i det som gjøres, både som følge av at det har blitt vanskeligere å «glemme» oppføringen av poster vi burde tatt med, og fordi kvalitetsforbedringen med økt presisjon i data.

Til slutt så er det faktisk viktig at skattepenger kommer inn på en effektiv måte. Undertegnede mener at vi betaler altfor mye skatt i dette landet, men all den tid det skal betales skatt, så er det avgjørende at man faktisk får inn pengene.

Det er tross alt penger som skal smøre det store offentlige maskineriet.

Samspill offentlig og privat

Skatteetaten har ikke fått til dette alene. En av de store bidragsyterne til vår digitale skattereise, kommer fra norsk finans- og banksektor. De var tidlig ute med å lage felles løsninger, også digitale. Godt samspill mellom det offentlige og private sektorer er for øvrig klassisk norsk, og noe vi bør dyrke videre.

Skatteetaten har for året 2022 hentet inn 60 millioner ulike opplysninger fra for eksempel arbeidsgivere, banker, kommuner og barnehager. Opplysningene brukes i skattemeldingen, og det er dette puslespillet som til slutt ender opp i innboksen vår.

Men selv om Skatteetaten har hentet inn mange opplysninger, er det fortsatt ditt ansvar å gjøre skattemeldingen helt ferdig før du leverer, så det er alltid verdt å minne om at man må sjekke skattemeldingen. For med digitalisering og ferdig utfylt skattemelding, er det jo blitt enklere og mer behagelig å bare skufle den unna.

Fremskritt har alltid en skyggeside, men i tilfellet skattemelding tror jeg de fleste er enige om at livet er blitt bedre.

Hilsen fra Trygve?

Helt til slutt har jeg likevel et ønske til våre politikere, som kan forbedre skattemeldingen ytterligere. MN24 skrev nylig om hvordan det danske skatteministeriet sender takkebrev til bedriftene i landet som betaler mest skatt. Hvorfor ikke åpne alle skattemeldinger med en liten tekst til alle oss som bidrar til å fylle opp statskassa? For eksempel:

«Kjære Atle! Tusen takk for innbetalingene din i 2022. Pengene går til å gjøre Norge til et godt land å leve i. Vi håper du fortsetter å betale din skatt med glede. Hilsen Trygve!»

Litt mer offentlig ydmykhet hadde kanskje gjort det vanskeligere å flytte til Sveits også?