De siste dagene og ukene har debatten rast om både innretning og nivå på skatt i Norge. I korthet er det spesielt formuesskatt og den såkalte exit-skatten som har vakt sterke reaksjoner. MN24 har intervjuet en rekke gründere i det siste, som forteller om konsekvensene av det norske skattetrykket på den norske verdiskapingen.

– Jeg ble skattlagt som om jeg hadde 750 000 kroner i inntekt, men lønn utbetalt var mye lavere, sa blant andre gründer og Venstre-politiker Marie Jacobsen Lauvås (35). Hun er en av tre gründere som jobber i nyskapingsbedriften Capeesh i Trondheim. Det er fortsatt en liten bedrift med kun ni ansatte og noen millioner i omsetning, men om noen år kan Capeesh ha blitt til en formidabel virksomhet, med betydelig omsetning og mange arbeidsplasser. Og høy verdi.

Det kan da slå ut i at gründere må skatte mye av verdier som ikke ligger der i kroner og øre. Det kan blant annet bety at enkelte må selge unna eiendeler for å betale skatt, eller til og med ta opp lån. Sparebank 1 SMN sin mektige konsernsjef Jan-Frode Janson uttalte nylig til MN24 at det har gått så langt nå at banken har lånesaker hver dag om gründere som må låne penger for å betale formuesskatt.

Å låne penger for å betale skatt, høres ikke ut som en spesielt bærekraftig modell for å få folk til å starte ny virksomhet i Norge.

Alt dette skjer dessuten med et bakteppe der man kan begynne å ane at entreprenørskap og gründervilje begynner å slakke av i Norge. Kanskje er vi som et historisk sett råvarefokusert land ikke like dyktige til dette som andre land, men med en generelt sett sunn nasjonal økonomi og utallige offentlige stimuleringsordninger for å starte noe nytt, skulle man tro at kreativiteten og skapergleden formelig boblet over i verdiskapingens frontlinje.

Slik er det ikke nå.

Bred nedgang

I 2023 meldte bransjenettstedet Shifter at Innovasjon Norge meldte om en nedgang i antall gründere som søker etablerertilskudd, noe som kan være et symptom på færre satsinger. Fra 2021 til 2022 hadde totalt tildelt etablerertilskudd sunket fra 190 millioner til 150, altså en nedgang på 21 prosent. Sist gang totalt tildelt etableringstilskudd lå på 150 millioner var i 2011, meldte NTB.

Selv om begrepet gründer bør nyanseres, så er det lett å tenke seg at det gjerne er yngre mennesker som har mot og lyst til å satse på å skape sin egen arbeidsplass. Også her er det tegn på at det kjøres med bremsene på. Under fem prosent av personer mellom 18 og 34 år er involvert i entreprenørskap i Norge, det viser en fersk undersøkelse. Norge havner dermed på bunnen av listen blant de 45 landene som er med i undersøkelsen, som har kartlagt andelen unge gründere i oppstartsbedrifter. Undersøkelsen er gjennomført av Global Entrepreneurship Monitor (GEM), og tidligere omtalt i MN24.

Antallet unge gründere i Norge har i følge flere kilder vært lavt i flere år og har nå falt ytterligere. Kun 4,7 prosent mellom 18 og 34 år er involvert i gründerselskap. Canada, USA og Sverige er landene med flest unge gründere. I Canada er unge gründere involvert i 31 prosent av oppstartsbedriftene. Den norske delen av undersøkelsen er gjennomført av Handelshøgskolen Nord med finansiering fra Innovasjon Norge.

Og som om ikke totalen og aldersfordelingen er utfordrende nok: Det er dessuten langt færre kvinner enn menn som starter egen bedrift.

- Vi vet for lite om hvorfor kvinner i så liten grad starter egen bedrift. Nettverk, rollemodeller og finansiering har betydning, men vårt kjønnsdelte arbeidsmarked ser også ut til å spille inn. Uansett har vi en stor jobb å gjøre sammen, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, til egen nettside. Bare 20 prosent av bedrifter med finansiering fra Innovasjon Norge har kvinnelig daglig leder. Totalt var det 816 bedrifter med kvinnelig daglig leder som fikk finansiering i fjor.

- Vi er ikke tilfreds med det tallet. Et større mangfold vil gi andre ideer, nye perspektiver og flere innovative løsninger på fremtidens problemer, sier Haugli.

Kvinneutfordringen er ikke noe nytt. I 2021 var det bare fem prosent av kvinnene som ville starte egen bedrift, i følge Nettavisen.

Norge faller

Det er ikke vanskelig å finne enda flere eksempler på at Norge sliter på nyskapingsfronten. I den årlige rapporten Omstillingsbarometeret som utarbeides av Nyanalyse for NHO-tilknyttede Abelia, gikk det i 2022 frem at stadig færre ville bli gründere. Mens Norge lå på en 12. plass på entreprenørskaps-dimensjonen i 2020, falt Norge til 20. plass i 2022.

Så hva skyldes utviklingen mot et mer gründerfattig Norge?

Det er nok flere grunner. Norge har for eksempel en allestedsnærværende og enorm offentlig sektor, som både suger til seg penger og folk og som potensielt demper det private initiativ. Våre politikere snakker mest om offentlige løsninger og om hvordan staten skal ivareta den enkelte fra vugge til grav.

Vi er historisk sett som nevnt også en råvare-nasjon, der inntekter fra fisk, tre, olje og gass fortsatt står meget sterkt, selv om det åpenbart drives innovasjon innenfor disse bransjene. I tillegg har både sterke enkeltpersoner og organisasjoner i det norske samfunnet, de siste årene lagt seg på en retorikk og politikk som kun innebærer skepsis og mistanke mot det private initiativ. Denne kommentatoren har tidligere skrevet om «hatet mot det private», som jeg synes er en unorsk og polarisert retorisk retning flere samfunnsprofiler sverger til.

I moderne norsk historie er det likevel en rekke grep fra myndighetene som har vakt mest frustrasjon blant de som prøver å skape noe nytt: Formuesskatten og til en viss grad grunnrenteskatt på kraft og havbruk, samt exitskatten. Sistnevnte er mindre omtalt og fokusert på enn den førstnevnte, selv om det også er noen meget spesielle utslag av det å flytte utenlands og hjem igjen. Exitskatten har til og med utløst en egen underskriftskampanje, som hundrevis har skrevet under på.

Særnorsk

Formuesskatten trekkes nå frem av stadig flere som den ene store og særnorske årsaken til at det er krevende å starte noe nytt og i verste fall gjøre suksess. Jeg tror akkurat det er noe mange nordmenn nå reagerer på, og ser etter andre politiske svar på fremtida. Det er tross alt fortsatt en viss respekt og anerkjennelse i Norge for de som skaper noe på ærlig vis og lykkes med det. Bare tenk på protestene på Frøya, da den nye grunnrenteskatten truet nye investeringer og arbeidsplasser innen sjømat og havbruk.

Jeg synes forannevnte Jan-Frode Janson sier det godt i intervjuet MN24 gjorde med ham nylig, selv om han er forsiktig med å mene noe konkret om skattenivået:

– Et punkt i skattedebatten handler om hvilken innretning skatten har. For gründere er det svært viktig hva som er innretningen av det som i skatte-terminologien kalles arbeidende kapital. Innretningen den har gjør at verdien på nyskapingsbedrifter gjerne blir skattemessig svært høy, selv om verdsettelsen kanskje ikke gir uttrykk for den reelle verdien på bedriften, sa Janson til MN24.

Sjefen i Midt-Norges største bank kjenner forøvrig problematikken ekstra godt. Hans kone Mariann er nemlig blant Trøndelags mange gründere, med en skjønnhetssalong hun startet i Trondheim i 2021.

Papirpenger

Nettopp det er nøkkelen her. Norske myndigheter krever nå skatt av folk for penger som strengt tatt ikke fins, annet enn på et papir over mulig verdi. Det er for mange bedriftseiere ikke slik at de har cash liggende rundt omkring i skuffer, skap eller bank. Og da må selv den på papiret rikeste bedriftseier enten selge unna, ta ekstraordinært utbytte eller til og med låne penger for å klare skatteregninga. Når du føyer til det faktum at utenlandske eiere slipper samme skatt, ja da er det kanskje ikke så rart at norske verdiskapere begynner å stille virkelig tøffe spørsmål omkring det norske skattetrykket.

Og det tror jeg til og med de berømte «vanlige folk» nå begynner å nikke anerkjennende til. At alle skal betale sin skatt er vel ingen uenige i, men det kan være at Norge har begynt å nærme seg eller til og med har passert en grense. Om det er slik vil vi kanskje se tydeligere ved stortingsvalget i 2025, der skatt og avgifter fort kan bli en hetere potet enn det dagens regjering tror.

For verdier må skapes før de kan beskattes. Eller kanskje er det ikke slik lenger?