– Regjeringen startet tilleggsforhandlinger med sikte på å bli enige med jordbruket om en kompensasjon for økte kostnader. I lys av det kommende regjeringsskiftet, mener jeg det er ryddigst at forhandlingene sluttføres på et senere tidspunkt i et så viktig spørsmål som bondens inntektsmuligheter, sier Bollestad.
Beslutningen om å utsette forhandlingene er blitt meddelt partene i jordbruksoppgjøret. I begrunnelsen vises det til at det stor usikkerhet knyttet til kostnadsutviklingen framover og den politiske situasjonen.
Bondelaget skuffet
I Bondelaget tar de beskjeden om utsatte forhandlinger imot med skuffelse.
– Fra jordbrukets side har vi lagt til rette for at forhandlingene kunne bli avsluttet så tidlig som mulig. Regjeringen Solberg starter forhandlinger, skyver så fra seg ansvaret, og setter bøndene i en alvorlig situasjon. Det er jeg skuffa over, det følger dessverre opp en manglende satsing på landbruket næringa har opplevd disse årene, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er også skuffet.
De ordinære jordbruksforhandlingene endte med brudd og ble stemt gjennom i Stortinget med statens tilbud som utgangspunkt.
Tilleggskrav
Den 8. september leverte Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag et krav til tilleggsforhandlingene i jordbruksoppgjøret, som blir gjennomført fordi kostnadsveksten for enkelte varer har vært langt større enn det som ble lagt til grunn i årets jordbruksoppgjør.
– Kostnadsveksten, inkludert elektrisk kraft, omfatter alle bønder og produksjoner. Det haster derfor med en avklaring om kompensasjon. Det er ikke kjent når ny regjering tiltrer, det er tidligst mulig etter at avtroppende regjering legger fram sitt forslag til statsbudsjett 12. oktober, skriver Bondelaget.