Flyselskapet SAS (Scandinavian Airlines System) ble opprettet i 1946 som et samarbeid mellom de nasjonale flyselskapene i de tre skandinaviske landene. Hensikten den gangen var å samarbeide om langdistanseflyginger til og fra Skandinavia.

Den aller første ruten var til New York. I løpet av 1947 ble det også opprettet rute til Rio de Janeiro og Montevideo, som senere også ble forlenget til Buenos Aires.

I årene som fulgte etter dette utvidet SAS rutenettverket betydelig, og hadde etter hvert flyginger til nesten hele verden.

50-tallet: Dyrt og for de få

På 50-tallet satset SAS kraftig på de interkontinentale rutene sine. SAS var første flyselskap som fikk konsesjon til å fly over Nordpolen mellom Europa og Nord-Amerika. Dette kortet ned reisetiden betraktelig, og da fikk selskapet en stor konkurransefordel.

– SAS var et foregangsselskap på flere områder, sier leder av SAS Museet, Thore Erik Winderen, til NTB.

Reiste du fra Stockholm til New York i 1954 kunne du oppleve en «Royal Viking de Luxe», hvis du kunne betale for det. Dette innebar buffé, franske viner og treretters meny. Å fly på denne tiden var kostbare greier, og det var ikke et tilbud «hvermannsen» benyttet seg av.

Likevel var det å tilby rimelige billetter én av tingene som gjorde SAS til pionerer, forteller Winderen.

– Vi var blant annet de første til å lansere en økonomiklasse over Atlanteren i 1952. Vi var også alene om å starte opp kommersielle flygninger over polområdet til Los Angeles 15. november 1954, og over nordpolen til Tokyo 24. februar 1957, sier han.

60- og 70-tallet: Masseturisme

SAS mottok Columbus-prisen for disse rutene over polområdet den 12. oktober 1962.

– Disse rutene sparte mange timer i flytid. SAS var alene om disse rutene i flere år før andre selskap kom etter. Dette var en pionerinnsats innen polarnavigasjon, sier Winderen.

I 1959 kjøpte SAS sitt første jetfly. De ble med det første flyselskap som satte Caravelle jetfly inn i vanlig trafikk, på ruten mellom København og Beirut, og dette skulle preget 60-tallet. Året etter ble jetfly satt inn på selskapets langdistanseruter, da SAS gikk til innkjøp av flytypen Douglas DC-8. Disse er passasjerfly slik vi kjenner dem i dag, og kunne frakte mange passasjerer.

På 60-tallet var det fremdeles meget flott å fly, og selv på turistklasse kunne du forvente god vin og mat servert på porselen fra en skikkelig treretters meny.

I 1965 ble SAS det første flyselskapet som tok i bruk et elektronisk bookingsystem som dekket hele Europa. I 1971 mottok SAS sitt første Boeing 747 jumbojet. Dette var store fly som kunne frakte svært mange passasjerer, og det var da masseturismen tok av for alvor.

80-tallet: SAS' gullalder

I 1982 var SAS for første gang Europas mest punktlige flyselskap, og året etter, i 1983 fikk SAS utmerkelsen «Årets flyselskap». Dette skjedde samtidig som business class ble introdusert på alle ruter.

– En periode «alle» snakker om er perioden på 80- og begynnelsen av 90-tallet. Det var mye stolthet blant de ansatte, vi ble inkludert og kunne ta egne avgjørelser, sier Winderen.

Alle SAS-flyene fikk ny dekor, og personalet fikk nye uniformer. SAS ble «the businessmanns airline», forteller Winderen. I 1987 ble SAS tildelt utmerkelsen «best passenger service» av tidsskriftet Air Transport World. I 1989 forsvant 1. klasse på det interkontinentale nettet.

Selv om flere og flere fløy, viste det seg likevel at SAS ikke klarte å fylle Boeing 747 jumbojet-flyene opp så de ble lønnsomme å ha i drift. I løpet av 80-tallet kvittet SAS seg med alle sine fly av denne typen.

90-tallet: En endret bransje

Frem til 1990-tallet delte SAS luften med hovedsakelig ett annet selskap, nemlig Braathens. De to selskapene hadde monopol på sine ruter innenlands. De internasjonale rutene var derimot SAS alene om, men dette endret seg fram mot 2000.

Flybransjen ble da endret for godt av deregulering og økt konkurranse.

– Dereguleringen ødela mye for mange flyselskaper, også for SAS. Det startet først i USA og kom så til Europa. Kunden har jo fått mye billigere reiser, men det har kostet, sier Winderen.

Fra 1993 leide SAS ut fly til Braathens. I 1994 opphørte duopolet på norske innenriksruter. I 1996 kjøpte SAS seg inn i Widerøe, og ble eneeier fra 2002.

I 1997 var SAS med på å opprette den første globale flyalliansen «Star Alliance» sammen med Lufthansa, United Airlines, Air Canada og Thai Airways.

00-tallet: Lavprisselskapene kommer

Den 6. juli 2001 ble SAS omorganisert til ett morselskap, som ble børsnotert i Stockholm, København og Oslo. Terrorangrepene 11. september 2001 førte til en kraftig nedgang i antallet flypassasjerer i hele verden, og samme år måtte også et svekket SAS nedbemanne.

Oppkjøpet av Braathens i 2002 skapte et vakuum i markedet, og i 2003 bestemte Norwegian seg for å starte egne innlandsruter som lavprisselskap.

For å møte konkurransen fra lavprisselskapene måtte SAS ta flere grep. De kuttet i serveringstilbudet om bord, kuttet egne billettpriser og etablerte i 2003 lavpriskonseptet Snowflake for å konkurrere med EasyJet og Ryanair.

Snowflake viste seg raskt å ikke være bærekraftig, og ble avviklet etter kun ett år. Finanskrisen i 2008 førte til reorganisering i SAS, og de nasjonale selskapene ble slått sammen til en skandinavisk enhet i 2009.

2010-tallet: Streiker og konkurranse

Til tross for kutt og restrukturering slet SAS med negative resultater gjennom 2000-tallet. Dette førte til flere spareplaner og strategier for å kutte kostnader og rigge for fremtiden. Blant dem var «4EXELLENCE» i 2011, og «4EXELLENCE Next Generation» i 2013.

Kuttplanene innebar blant annet lønnskutt for de ansatte, lengre arbeidstid og ytterligere nedbemanning. Gjennom tiåret var det flere streiker, både i 2010, 2015, 2016, 2017 og 2019 – i tillegg til streiken i 2022, ifølge Faktisk.no.

I 2016 solgte den svenske og norske staten seg ned til henholdsvis 17,1 og 11,4 prosent. I 2018 solgte den norske stat resten av aksjene i selskapet, med unntak av Oljefondets aksjer på omtrent 1 prosent eierandel.

SAS ble hardt rammet av koronapandemien i 2020, og måtte låne penger både fra den danske og svenske staten, i tillegg til 1,5 milliarder kroner med statsgaranti fra den norske staten. Den 28. juni sa regjeringen nei til å gå inn med mer penger i SAS, men sa de var villige til å omgjøre lånet til aksjer under gitte vilkår.

2020: koronapandemien

Under pandemien måtte SAS si opp rundt 5.000 ansatte, av disse var rundt 500 piloter. Da disse skulle få tilbake jobbene sine, startet problemene som dannet opptakten til streiken som varte i 15 dager fra 4. juli 2022.

Pilotene som mistet jobbene sine under pandemien fikk nemlig ikke tilbake jobbene i SAS, men i datterselskapene SAS Link og SAS Connect.

SAS-pilotene mente selskapet med dette forsøkte å omgå sine forpliktelser til å hente de oppsagte pilotene tilbake igjen. SAS på sin side avviste dette og sa at selskapet forholdt seg til alle inngåtte avtaler.

Natt til tirsdag 19. juli ble partene enige om en avtale, som blant annet sikret at 450 oppsagte piloter får tilbake jobbene sine i SAS.

Avtalen har en varighet på 5 år.

Men turbulensen er neppe over med det. I tiden som kommer må selskapet finne seg til rette i et stadig mer konkurranseutsatt og krevende marked.