– Et bredt flertall på Fylkestinget i Trøndelag bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er grunnlag for grunnrente i havbruksnæringen, men kan ikke støtte forslaget til grunnrentebeskatning slik innretningen er foreslått. Fylkestinget mener derfor innføringen av skatten bør utsettes til etter at den endelige innretningen er vedtatt av Stortinget, heter det i en pressemelding som kom på epost onsdag ettermiddag.

Den er skrevet under av fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap), fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem (Sp), gruppeleder Tove Eivindsen (V) og gruppeleder Karin Bjørkhaug (KrF). Det er altså sentrale politikere i fylkeslagene av to regjeringsparti, som nå går ut mot sin egen regjering.

Høringsuttalelsen består av åtte konkrete punkter som oversendes regjeringen i løpet av kort tid, og det er helt klart at politikerne i Trøndelag er bekymret for konsekvensene for havbruksregionen Trøndelag:

– Havbruksnæringen er i dag Norges nest største eksportnæring og Trøndelag er en av landets største havbruksregioner. For Trøndelag utgjør næringen en betydelig del av verdiskapingen i fylket og laks er Trøndelags viktigste eksportvare. To tredjedeler av trøndersk vareeksport målt etter eksportverdi er laks, og Trøndelag står for mellom 20-25 prosent av den norske produksjonen av oppdrettslaks. I tillegg til den betydelige verdiskapingen knyttet til produksjon av laks, skaper havbruksnæringen store ringvirkninger i tilknyttede næringer. Næringen har bidratt til å gi distriktene på kysten og deler av innlandet i Trøndelag betydelig vekst og optimisme de siste tiårene, heter det videre pressemeldingen.

- Det er grunnlag for å si at havbruksnæringa skal betale grunnrente. De benytter seg av en fellesskapsressurs som er begrenset av konsesjoner, og høster ekstraordinær avkastning ut over normalavkastning, men innføring av grunnrenteskatten må likevel gjøres på en måte som ivaretar forutsigbarhet og trygghet for arbeidsplassene. Fylkestinget ber derfor om at den foreslåtte grunnrenteskatten endres før den blir innført, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik fra Arbeiderpartiet i pressemeldingen.

– Klar beskjed

- Fylkestinget i Trøndelag gir i dag klar beskjed om at her må regjeringen se på forslaget på nytt og jeg vil sterkt anbefale at skatteendringen bør forankres i et bredt forlik på Stortinget. Den innretningen som er lagt frem i forslaget må endres og kan rett og slett ikke innføres slik forslaget er lagt fram, sier fylkesvaraordfører Hallem.

Fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem. Foto: Terje Svaan / Adresseavisen

Flertallet bestående av Ap, Sp, KrF og V avgir altså en høringsuttalelse på forslaget til grunnrenteskatt på havbruk. Fylkestinget ber også om at andre modeller enn den foreslåtte «normpris»-modellen må vurderes. I påvente av vedtak i Stortinget, kan det beregnede provenyet for 2024 ivaretas gjennom en midlertidig økning av produksjonsavgiften, mener fylkesflertallet i Trøndelag.

- Forslaget fra regjeringen er svært uheldig for Trøndelag. En høringsfrist tre dager etter skatteinnføringen er ikke akseptabelt. Dessuten har forslaget en innretning på prissettingen som oser av mistillit til næringa. Derfor vil jeg takke de to regjeringspartienes representanter her i Trøndelag fylkesting, som går langt i å adressere de store svakhetene i regjeringens forslag. Det er bra at vi klarer å sende et sterkt signal på tvers av politiske skillelinjer i denne veldig viktige saken, uttaler gruppeleder for Venstre, Tove Eivindsen i den felles pressemeldingen.

- Havbruksnæringa er svært viktig for Trøndelag med sin aktivitet og med ringvirkningene. KrF mener tidspunkt for innføring, prismodell og grunnfradrag må endres. Slik som ordningen ligger nå, kan ikke KrF støtte den. Med dette innspillet fra Trøndelag gir vi gode og viktige innspill som jeg håper blir vektlagt tungt, sier Karin Bjørkhaug, gruppeleder for KrF, i pressemeldingen.

Utfordrende system

Fylkestinget i Trøndelag mener hele normprissystemet er «utfordrende». For stor forskjell mellom kontraktspris og normpris kan føre til at næringslivet blir skattlagt for penger de ikke har tjent, mener trøndelagspolitikerne.

Fylkestinget i Trøndelag sier at det på Færøyene brukes en annen modell for innhenting av grunnrenten. Denne modellen hensyntar produksjonskostnader og variasjoner i pris, og i likhet med høringssvaret fra DnB ber fylkestinget i Trøndelag om at denne modellen også blir utredet og vurdert før oversendelse til Stortinget.

- Jeg vil anbefale regjeringen om å nå gripe invitasjonen fra næringen om å øke produksjonsavgiften midlertidig i 2023 for å ta inn samme sum som beregnet i skattemodellen, i påvente av at de leser høringsinnspillene og forankrer et bredt forlik over blokkene i Stortinget for ny modell. Det beste er samlende løsninger, sier Sandvik.

Å innføre en skatt ingen kjenner innretningen av før høringsfristen har gått ut er uforutsigbart og skaper usikkerhet, mener politikerne. I påvente av vedtak i Stortinget, kan det beregnede provenyet for 2024 ivaretas gjennom en midlertidig økning av produksjonsavgiften, slik næringen selv har gitt innspill om.

Også de andre partiene i fylkestinget i Trøndelag har reagert på grunnrenteskatten:

– Det er på høy tid at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Trøndelag tar et oppgjør med Vedum og Støres hasardiøse skatteforslag. Vi skulle gått enda lengre i kritikken mot regjeringen, men dette var vel så langt Arbeiderpartiet og Senterpartiet her i Trøndelag ville gå. Høyre og Fremskrittspartiet hadde et forslag i saken allerede for 14 dager siden. Her sa vi tydelig nei til forslaget om grunnrenteskatt. Det er positivt at det er hentet mye fra vårt forslag og vi får bare håpe regjeringen nå faktisk tenker å lytte. Dessverre har prosessen så langt gjort oss urolige, sier Pål Sæther Eiden, gruppeleder for Høyre.

– For Høyre er det viktig at vi har en næring som satser langs hele kysten, og at næringen har mulighet for innovasjon, investeringer i landanlegg, i sjø, i tillatelser og i marked. Investeringer til forskning og utvikling er av stor betydning for å kunne sikre en bærekraftig utvikling av næringen. Det virker som regjeringens eneste verktøy for tiden er økt skatt. Det er det ikke, sier Pål Sæther Eiden.

Lill Harriet Sandaune i Frp uttaler:

– Det er veldig skuffende at SP ikke kan følge sin egen politikk og landsmøtevedtak om å være imot denne grunnrenteskatten. Da kunne vi fått et flertall for å sende et tydelig signal om å være imot denne. Skatten blir vedtatt i Stortinget i dag, så egentlig er det en vits at vi nå behandler høringssaken som har frist 4. januar.

– Konsekvensene for en innføring av grunnrenteskatten vil føre til store ringvirkninger for både lokalsamfunn i Trøndelag og landet for øvrig. Det er allerede sendt ut mange permitteringer, og flere vil det nok bli, i tillegg til oppsigelser. Dette vil ikke bare ramme konkrete underleverandører til oppdrettsnæringen, men også snekkere, rørleggere, elektrikere, frisører, dagligvarebransjen osv. rundt om i lokalsamfunnene. På sikt er dette også veldig tragisk med tanke på alt arbeidet som er lagt ned i forbindelse med eksport av norsk sjømat. Det tar mange år og målbevisst arbeid å komme seg inn på store markeder, og nå raseres mye arbeid nærmest over natta med forslaget som regjeringen skal innføre, skriver Sandaune i en epost.

– Eid av alle innbyggere

MDG mener på sin side av grunnrenteskatten er viktig, melder Tommy Reinås i fylkestinget:

- Oppdrettsnæringa er avhengige av å benytte nasjonale ressurser og derfor er det naturlig at også beskatningen er sentral. Eksempelvis ville en lokalt utbetalt grunnrenteskatt ha ført til at Stavanger ville hatt et oljefond - ikke Norge. Naturressursene er eid av alle innbyggerne, ikke kun at de som tilfeldigvis bor i en kommune med sjønatur

- Det er viktig at alle grunnrenteinntekter kommer alle norske kommuner tilgode, uavhengig av om de har sjønatur eller ikke - på samme viset som statens inntekter av norsk oljevirksomhet. Grunnrenteskatten regjeringa har foreslått er moderat, det skal dras inn ca 3,8 mrd, og det av et grunnrentepotensial på hele 20 milliarder ifølge SSB, sier Reinås.