Rørosmeieriet og Q-Meieriene må trolig betale mer for å sende fra seg melken. Gjennom det såkalte distribusjonstilskuddet, har de fått tilbake 50 øre for hver liter melk som går fra meieri til grossist.

I praksis styrer ordningen mot avvikling. Tine mener det er på tide, og et skritt nærmere konkurranse på like vilkår.

Tilskuddet er for meierier med «vesentlig høyere» distribusjonskostnader enn Tine. Landbruksdirektoratet mener de to mottakerne ikke lenger oppfyller kravet.

Litt dyrere

Rørosmeieriets sjef Trond Vilhelm Lund mener kuttet er for dårlig begrunnet og har klagd.

– Jeg ble matt da jeg hørte vedtaket. Landbruksdirektoratet argumenterer med at tilskuddet virker sentraliserende. Vi driver på Røros og har 40 av 45 arbeidsplasser her, sier Lund.

Endringen vil gjøre melka 50 øre dyrere per liter for kunden. All melk Rørosmeieriet selger, er økologisk og mer kostbar å produsere. Rømmen og fløten deres får også et påslag.

– Selv om vi fikk et varsel i februar om at dette kunne skje, hadde det ikke sunket inn som en mulighet, forteller Lund.

– Tror du en økning på 50 øre vil påvirke salget særlig mye?

– Det er det psykologiske. Jeg er redd forbrukeren velger det billigste alternativet når prisforskjellen blir så stor, svarer han.

– Helt kritisk

Rørosmeieriets salg er tidoblet på like mange år. Nå merker Lund en utflating.

– Veksten på melk er ikke den samme som tidligere. Vi taper terreng og gjør nyansettelser sjeldnere.

Rørosmeieret klagde 2. november til Landbruksdepartementet. Meieriet mener kravet til tilskudd er endret uten begrunnelse, og at «distribusjon» ikke er definert.

Q-Meieriene går enda hardere ut. Tines største konkurrent vil ifølge E24 tape 50 millioner kroner årlig på ikke å få tilskuddet. Dette utgjør i overkant av en fjerdedel av selskapets forrige driftsresultat.

– Med denne maktdemonstrasjonen blir det høyere priser, mindre innovasjon og mindre mangfold i butikkene. Det er forbrukeren som blir den store taperen, sier Kristine Aasheim, styreleder i Q-meieriene og administrerende direktør i eierselskapet Kavli Norge, til E24, og kaller vedtaket «helt kritisk» for Q-Meierienes eksistens.

Mindre til andre formål

Landbruksdirektoratet opplyser at vedtaket begrunnes i et 35 sider langt dokument som er delvis unntatt offentligheten.

Distribusjonstilskuddet er et av virkemidlene i den såkalte prisutjevningsordningen. Hensikten er å fremme konkurransen blant norske meierier; ikke direkte å gi kundene lavere priser. Alle meieriene betaler inn avgifter på noen produkter.

Direktoratet skriver blant annet følgende i en rapport fra juni 2020:

«Isolert sett gir distribusjonstilskuddet en negativ effekt for bonden, siden tilskuddet innebærer at det enten blir mindre midler til prisdifferensiering eller til innfrakttilskudd.

Q-meieriene og Rørosmeieriet mottar et gode i form av distribusjonstilskuddet, mens Tine kun får en ulempe i form av høyere avgifter og reduserte tilskudd.»

Hemmelig

– Hva regnes som «vesentlig» høyere distribusjonskostnader?

– Dette er noe vi har gjort rede for i vedtaksbrevet til Rørosmeieriet. Landbruksdirektoratet er ansvarlig for å påse at vilkårene for utbetaling av tilskudd er oppfylt, svarer direktoratets kommunikasjonsdirektør Robert Rønning.

– Har dere en formel å gå ut med?

– Vi har gjort en grundig analyse og sammenligning av kostnadene mellom de ulike selskapene, men kan ikke gi ut all denne informasjonen fordi den er konkurransesensitiv.

– Har dere vurdert å redusere tilskuddet i stedet for å fjerne det?

– Tilskuddet er innrettet slik at enten oppfylles vilkårene for tilskudd eller så er det ikke grunnlag for tilskudd.

Ikke livets rett

Meieriene har ifølge Rønning fått innsyn i alle sakens dokumenter med unntak av taushetsbelagte opplysninger.

Tine er godt fornøyd med stansen av tilskuddet til konkurrentene deres.

– Vi kommer nå et skritt nærmere konkurranse på like vilkår, som er bra for både bonde, Tine og forbruker, sier Tines kommunikasjonsdirektør Ole Martin Buene.

Bakgrunnen for vedtaket beviser, ifølge Buene, at distribusjonstilskuddet ikke lenger har livets rett.

– Vi støtter tilskudd til økologisk produksjon, men dette må være aktørnøytralt og utenfor prisutjevningsordningen, legger han til.