Unge som er født på 90-tallet må regne med å jobbe til de er 70 og et halvt år, sier utvalgsleder og Schibsted-direktør Kristin Skogen Lund til NRK.
Hun foreslår også å øke nedre aldersgrense fra 62 år til 65 og et halvt år.
Se figur som viser hvor lenge du må belage deg på å jobbe lengre ned i saken.
Årsaken er at norske myndigheters økonomiske handlingsrom vil sannsynligvis bli vesentlig mindre i kommende år. Derfor vil staten være avhengig av økte inntekter eller reduserte utgifter. Og en av de største utgiftspostene på statsbudsjettet er pensjonen.
Torsdag presenterer Pensjonsutvalget sin rapport. De ble bedt om å evaluere pensjonsreformen fra 2011 som skulle sikre at staten kan betale for pensjon gjennom folketrygden også i framtiden, når antallet pensjonister øker og lever lenger.
Pensjonsutvalget vil øke dagens pensjonsalderen som er på 67 år. Lund sier at endringen må skje over tid.
Så lenge mye lenger du jobbe
I rapporten «Dynamisk justering av aldersgrensene i pensjonssystemet», tar forskere i Statistisk sentralbyrå utgangspunkt i at aldersgrensene vil øke med om lag ett år per tiende årskull. Det vil si at årskullene født på 70-tallet må jobbe om lag ett år lengre enn årskullene født på 60-tallet.
– For at pensjonssystemet både skal være sosialt og økonomisk bærekraftig, er det svært viktig at framtidige generasjoner innstiller seg på at man må jobbe lenger. En gradvis heving av aldersgrensene vil gi mer forutsigbarhet enn dagens system med faste aldersgrenser, sier forsker Herman Kruse i SSB.
SSBs beregninger viser at den samlede pakken gir en utgiftsvekst. Beregningene viser imidlertid at uten en heving av aldersgrensene, er det vesentlig dyrere å regulere minstepensjonene med lønnsveksten.
Beregningene er gjort på oppdrag for Pensjonsutvalget og arbeidet med NOUen «Et forbedret pensjonssystem».
Figuren nedenfor viser hvor utviklingen i aldersgrensene for uttak av pensjon med det systemet utvalget foreslår. Figuren er basert på SSBs befolkningsfremskrivninger.
Pensjonsutvalgets forslag:
* Pensjonsutvalget går inn for en jevnlig og automatisk justering av aldersgrensene for pensjon i takt med økt levealder. Utvalget foreslår å øke grensene gradvis med om lag ett år hvert tiende år.
* Dagens aldersgrense er 67 år, men man kan velge å ta ut pensjon fra 62 år.
* De som er født på 1990-tallet, kan dermed gå av med pensjon når de er rundt 70 år, mens de som blir født i dag, kan måtte stå i jobb til de er 72.
* Det nye systemet bør gjelde fra 1963-kullet og fremover.
* Utvalget foreslår også en bedre regulering av pensjonen for minstepensjonistene, samt å delvis skjerme uføre fra levealdersjusteringen av alderspensjonen.
* Utvalgets forslag vil føre til at utgiftene til pensjon øker. I 2060 vil utgiftene bli om lag 20 milliarder kroner enn i dagens system.
* Samtidig vil staten få større inntekter ved at flere står lenger i jobb.
* Utvalgets forslag blir nå sendt på høring og skal deretter behandles av regjeringen og Stortinget.