Norsk helsevesen er ikke gratis, om man skulle tro det: Samlede utgifter til helse i Norge utgjorde 83 100 kroner per innbygger i 2022. Dette var 4600 kroner mer enn året i forveien, har SSB regnet seg frem til.
Utgifter knyttet til helserelaterte pleie- og omsorgstjenester er medregnet. Alle helseutgifter er omfattet, uavhengig av om tjenestene er levert av offentlige eller private aktører og uavhengig av hvem som finansierer utgiftene. Helseutgiftene i løpende priser økte 6,8 prosent i 2022, noe mindre enn fra 2020 til 2021.
Trondheims kostnader til private helsetjenester øker: – Vi er bekymret
Pandemi-penger
I starten av året ble det etter hvert lettet på smitteverntiltakene, som ble innført i forbindelse med utbruddet av omikronvarianten, men vaksinasjonen av befolkningen fortsatte. Statsforvaltningens utgifter til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 var 2,9 milliarder kroner i 2022, som er nær 100 millioner kroner mer enn i 2021. Utgifter til vaksiner og vaksinasjon utgjør imidlertid en liten del av helseutgiftene knyttet til korona. For eksempel kommer utgifter til sykehusinnleggelser og legebesøk, samt smittesporing og testing i tillegg.
Utgiftene til offentlige helseutgifter endte på 388 milliarder kroner i 2022, mens summen til det private helsevesenet beløp seg til knapt 65 milliarder kroner i 2022, viser tall fra SSB.
Det er store variasjoner i helseutgifter mellom OECD-landene. Det er derfor vanlig å se på helseutgifter som andel av BNP for å sammenligne landenes helseutgifter, og i 2022 utgjorde helseutgiftene i Norge 8,1 prosent av BNP.
Eksplosiv inntektsvekst for Helseplattformen AS
Internasjonalt høyt
Dette er det laveste nivået siden 2008, og skyldes en kraftig økning i BNP i løpende priser som en direkte følge av høye verdier knyttet til salg av olje og gass. Fra 2015 til 2021 holdt andelen seg stabilt rundt 10-11 prosent. For 2020 var gjennomsnittet for OECD-landene 9,6 prosent. Mens Tyrkia kun brukte 4,6 prosent av BNP på helse i 2020, brukte USA hele 18,8 prosent av BNP på helse. I de nordiske landene varierte helseutgiftene i prosent av BNP i 2020 fra 9,6 prosent på Island til 11,4 prosent i Norge.
Siden de tidvis store variasjoner i produksjon og priser på olje og gass påvirker helseutgiftenes andel av Norges BNP relativt mye, er det mer relevant å vurdere utviklingen helseutgiftene som andel Fastlands Norge. Denne andelen har ligget stabilt på mellom 12 og 13 prosent siden 2015. Fastlands-Norge var kun etter USA på lista over hvem som brukte mest på helseutgifter i andel av BNP, viser tallene fra SSB.