Nyhetsstudio MN24
Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Klima ikke omtalt i EUs femårsplan: – Fornuftig, mener Norges klimaminister
I EU-parlamentet raser De grønne. Men klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har stor forståelse for at klima har ramlet ut av EUs neste femårsplan.
I planen for 2024–2029 er trykket derimot lagt på forsvar, sikkerhet og konkurranseevne, samt energi og migrasjon.
– EUs strategiske agenda slik den er formulert nå, er basert på den verden vi lever i. Og på en geopolitisk situasjon som dessverre gjør det helt nødvendig at sikkerhet rykker oppover på agendaen, sier klima- og miljøministeren til NTB.
I sin siste femårsplan, som utløper i år, satte EU det grønne skiftet aller øverst.
Det resulterte blant annet i en klimalov i 2021 som binder landene til å kutte 55 prosent av utslippene i 2030, sammenlignet med nivået i 1990, og være klimanøytrale i 2050.
I tillegg har EU vedtatt en omfattende lovpakke, «Fit for 55», som inneholder en rekke klimatiltak.
Justerer kursen
I den nye planen er klima så langt ikke nevnt med et ord.
– Det betyr i og for seg at EU justerer kursen. Det har jeg forståelse for. Men jeg syns ikke vi kan lese det sånn at klima er blitt mindre viktig for EU, sier Bjelland Eriksen.
– Jeg synes også EU er tydeligere enn tidligere på å se klima, sikkerhet og selvforsyning i en sammenheng. Det mener jeg er fornuftig.
Det er talsperson for partigruppa De grønne i EU-parlamentet, Philippe Lamberts, helt uenig i.
– Det er helt utrolig, raser han.
Han mener at fraværet av klima i femårsplanen viser at de store partiene ikke ser sammenhengen.
– Hvis de gjorde det, ville klima blitt nevnt. I alle fall proforma, men ikke engang det bryr de seg med, sier han til NTB.
Langt fra målet
For trass i at det de siste fem årene er satt rekord i klimalovgivning, er EU langt fra i mål, mener han.
– La oss snakke om pesticider. Vannet vårt er infisert, jorda er infisert. Har vi håndtert dette? Absolutt ikke, sier Lamberts og trekker fram naturrestaureringsloven.
Loven er ansett som en av bærebjelkene i EUs grønne pakt, men for en måned siden snudde medlemslandene i siste sekund, etter at en avtale var forhandlet fram med parlamentet. Det er svært uvanlig.
Nå er framtida til loven, som skulle sikre restaurering av ødelagte vann- og landområder, helt uviss.
– Vi trenger en «Green deal» 2.0, sier Lamberts.
For det handler også om penger. Bare klimaomstillingen er beregnet å koste opptil 600 milliarder euro i året. Også investeringer i forsvar og industri vil koste store summer.
Hvor pengene skal tas fra, er et av de store spørsmålene.
– Må sikre industrien
Bjelland Eriksen mener på sin side at det for EU nå handler mest om å få gjennomført alle klimalovene som er vedtatt.
– Veldig mye av det klimaregelverket som trengs for å fremme omstillingen vi ønsker å se i Europa i sommer, er allerede på plass. Og den kommer til å få lov til å virke framover.
– Og så er det ingen tvil om at samtidig som klimaplanen skal ligge fast, så må den gjennomføres på en måte som sikrer industriell konkurransekraft i Europa. At vi skal ha industribedrifter som kan utvikle seg, sier han.
Flytter utslipp
Men én ting bekymrer Bjelland Eriksen.
– Det er en reell risiko for at man gjennomfører klimapolitikk på en måte som ikke kutter utslipp, men i praksis bare flytter dem til andre steder. Deler av utslippskuttene som vi har sett i Europa de siste årene, som i Tyskland, handler jo om at industrien stenger ned eller reduserer produksjonen sin, sier han.
– Den utfordringen opplever jeg at EU nå tar mer tak i enn før. Det tror jeg er klokt, for det er en reell utfordring som vi må klare å ta på alvor, sier klimaministeren.
Omsetningen i detaljhandelen økte i 2023
Omsetningen i detaljhandelen var på 627,7 milliarder kroner i 2023, som er en økning på 19 milliarder kroner fra året før. Matvarebutikkene hadde størst vekst.
Omsetningen for detaljhandelen økte med 3,2 prosent i 2023. Dersom man tar vekk detaljhandel med drivstoff, steg omsetningen med 4,2 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Økningen kan ha sammenheng med den kraftige prisveksten i 2023. Kjerneinflasjonen økte med 6,2 prosent fra 2022 til 2023.
– Det er viktig å påpeke at selv om omsetningen for detaljhandel steg i 2023, førte også året med seg økte kostnader. Historisk svak kronekurs, høye renter og økte leiepriser har sørget for et økt kostnadsnivå som påvirker profitten i detaljhandel, sier rådgiver Jonas Eid Lauveng i SSB.
Økte matvarepriser
Matvarebutikkene utgjør en betydelig del av omsetningen i detaljhandel, 39,5 prosent. Matvareprisene økte med 10 prosent i fjor. Dette kan også være en av årsakene til den økte omsetningen.
Bensinstasjonene omsatte for 59,5 milliarder kroner i 2023, noe som er en nedgang på 4,7 prosent fra året før. Drivstoffprisene holdt seg imidlertid relativt stabile mellom 2022 og 2023.
– En årsak til nedgangen kan være den voksende andelen elbiler i den totale personbilparken, skriver SSB.
Elbiler utgjør i dag 24 prosent av alle personbiler i Norge, ifølge SSBs tall.
Nedgang i bilsalget
Omsetningen for handel med motorvogner falt 6,8 prosent fra 2022. I 2023 var det et kraftig fall i antall nyregistrerte personbiler – ned 27,2 prosent mot året før.
– 2022 var et rekordår for omsetningen av motorvogner, noe som kan skyldes innføringen av moms for elbiler fra 1. januar 2023. I 2023 ser vi en nedgang, men omsetningen for handel med motorvogner er omtrent på samme nivå som i 2020 og 2021, sier Lauveng.
Milliardene renner inn – men svakere resultat for Equinor
Equinor fikk en svakere start på 2024 enn samme periode i fjor. Selskapet fikk et justert driftsresultat før skatt på 7,53 milliarder dollar i første kvartal.
Resultatet tilsvarer 82,67 milliarder norske kroner. I en børsmelding viser Equinor selv til lavere gasspriser som en del av årsaken til nedgangen.
Driftsresultatet er en nedgang fra samme periode i fjor, hvor olje- og energiselskapet fikk et justert driftsresultat på 12 milliarder dollar, tilsvarende cirka 132 milliarder kroner.
Analytikerne hadde på forhånd ventet et justert driftsresultat før skatt på 7,2 milliarder dollar, ifølge E24.
– God drift i alle deler av virksomheten bidro til solide finansielle resultater. Produksjonen på norsk sokkel var høy, og den internasjonale porteføljen bidro med solid produksjonsvekst. Vi fortsetter med betydelig kapitaldistribusjon og forventer å levere en samlet distribusjon på 14 milliarder dollar i 2024, sier Equinor-sjef Anders Opedal.
Tilbakekjøp av aksjer
Også resultatet etter skatt, som endte på 2,57 milliarder dollar, ble en nedgang – fra 3,5 milliarder dollar i samme periode i fjor. Også selve resultatet gikk ned i denne perioden, fra 4,97 milliarder dollar til 2,67 milliarder dollar.
– Vi fortsetter å være en sikker og pålitelig leverandør av energi til Europa. På norsk sokkel ble Eirin-prosjektet godkjent, og Sleipner- og Gudrun-feltene drives nå delvis med kraft fra land. Dette bidrar til lavere kostnader og utslipp fra produksjonen, sier Opedal.
Equinor-styret har besluttet et ordinært kontantutbytte på 0,35 dollar per aksje for første kvartal i tillegg til et ekstraordinært utbytte på 0,35 per aksje. Kontantutbyttet i norske kroner per aksje vil bli kommunisert 23. august, varsler Equinor.
De varsler samtidig at de vil starte andre transje av tilbakekjøpsprogrammet for aksjer for 2024 på inntil 1,6 milliarder dollar, tilsvarende 17,5 milliarder kroner. Transjen vil avsluttes senest 22. juli.
Økt kapasitet
Equinor produserte 2,164 oljeekvivalenter per dag i første kvartal, noe som er en økning fra 2,130 per dag i samme periode i fjor. De viser til økt kapasitet på Johan Sverdrup-feltet i tillegg til en opptrapping av produksjonen på Breidablikk-feltet.
I løpet av årets tre første måneder produserte selskapet 774 GWh fornybar energi, noe som er en økning på 48 prosent fra samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig landbasert vind- og solanlegg i Brasil.
– Vi fortsetter satsingen på lønnsom vekst innen fornybar energi. I kvartalet sikret vi betydelig bedre betingelser for havvindprosjektet Empire Wind 1 i USA og startet kommersiell produksjon fra Mendubim-solparkene i Brasil, sier Opedal.
Norwegian tapte 763 millioner kroner på driften i første kvartal
Flyselskapet Norwegian tapte 763 millioner kroner på driften i første kvartal.
Det er likevel en bedring fra første kvartal i fjor, hvor driftsresultatet ble et tap på 992 millioner kroner. Den svake norske krona påvirket driftsresultatet negativt med et tap på 126 millioner.
– Den betydelige forbedringen sammenlignet med 2023 er et tydelig tegn på at våre mange initiativ, både på inntekter og kostnader, har ønsket effekt og beveger oss i riktig retning, sier Norwegian-sjef Geir Karlsen i en børsmelding torsdag morgen.
Flere passasjerer
Norwegian overtok Widerøe 12. januar i år. Til tross for oppkjøpet har selskapet 10,4 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet.
Til sammen fraktet de to selskapene i konsernet 4,8 millioner passasjerer i årets første kvartal, fordelt på 4 millioner med Norwegian og 800.000 med Widerøe. Dette er til sammen 180.000 flere enn for samme periode i fjor.
Til tross for en del urolig vintervær og en del forsinkelser, økte selskapet fyllingsgraden i flyene med 4 prosentpoeng til 84,7 prosent for Norwegian og til 66,7 prosent for Widerøe.
– Økt kapasitet
Norwegian, som så vidt kom ut av pandemien for litt over tre år siden uten å gå konkurs, disponerer i dag 87 fly, mens Widerøe opererer 49 fly.
– Forbedringen fra 2023 er et klart tegn på at tiltakene våre på både inntekts- og kostnadssiden fungerer og tar oss i riktig retning. Videre har vi økt kapasiteten kraftig for sesongen som kommer, sier Geir Karlsen.
Ny XXL-smell: Tapte 209 millioner kroner i første kvartal
Sportskjeden XXL tapte 209 millioner kroner før skatt i første kvartal, mot et tap på 284 millioner kroner i samme periode i fjor.
Det opplyser selskapet i en børsmelding onsdag morgen.
Til sammenligning var resultatet minus 284 i løpet av samme periode i fjor.
Nedgangen i årets første kvartal skjer etter at selskapet la bak seg det vanskeligste året i sin historie i 2023. I fjerde kvartal i fjor tapte de 783 millioner kroner før skatt. Totalt endte fjoråret ned nesten en halv milliard kroner målt mot 2022.
Samtidig har selskapet forsøkt å ta grep for å hente seg inn. De hentet inn frisk kapital i mars fra både norske og internasjonale investorer.
– Varelager, bruttomargin og kostnadene er stadig under mer kontroll, og vi sikret en vellykket rettet emisjon i mars. Det blir gjort konkrete tiltak for å få XXL tilbake på rett kjøl innen 2024/2025, sier XXL-sjef Freddy Sobin.
I år har ikke sportskjeden planer om noen åpning av nye butikker.
– På lengre sikt forventer XXL at tempoet av butikkåpninger vil være 2–3 nye butikker per år, inkludert flytting av butikker. Samtidig skal XXL bygge ned flere eksisterende butikker, opplyser selskapet videre.
Lager nasjonal forening
Næringsforeningene i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand stiller seg i spissen for å etablere en nasjonal overbygning over de regionale næringsforeningene. Det ble klart etter et møte i Trondheim mandag og tirsdag.
Overbygningen skal hete Næringsforeningene i Norge. Landets 171 næringsforeninger representerer 30 000 bedrifter som har til sammen 750 000 ansatte, går det frem i en pressemelding.
Næringsforeningene i Norge skal arbeide blant annet med saker som transport, strømpriser, krafttilgang, skatter og avgifter, innleie av arbeidskraft og eksportpolitikk.
Stadig flere tror på økte boligpriser
68 prosent tror på høyere boligpriser ett år fram i tid, viser apriltall fra NBBL. Det er opp fra 62 prosent i mars. Kun 7 prosent tror på lavere priser.
Det kommer fram i Norske Boligbyggelags (NBBL) boligmarkedsbarometer.
– Optimistiske boligprisforventninger bidrar isolert sett til å trekke opp aktiviteten i boligmarkedet. Jeg tror at boligprisene vil fortsette å øke moderat i månedene som kommer, sier sjeføkonom Hilde Midsem i NBBL.
Hun peker på at det ligger an til reallønnsvekst for de fleste i år, og at arbeidsledigheten er fortsatt lav. Midsem tror Norges Bank kommer med sitt første rentekutt mot slutten av året.
Forventninger til renten har endret seg lite fra mars til april i barometeret. Andelen som venter høyere renter fremover, økte litt, fra 23 prosent i mars til 27 prosent i april. 46 prosent venter at boliglånsrenten er lavere om et år, om lag uendret fra mars.
Flere søker seg til BI
Bachelorstudier ved Handelshøyskolen BI har 13 prosent flere søkere i år enn i fjor. Bachelor i finans øker i popularitet.
Totalt 11.267 personer har søkt om studieplass på BI fra høsten av, mot 9932 på tilsvarende tid i fjor, opplyser skolen i en pressemelding.
Det er økonomi og administrasjon som er det mest populære studiet med 1914 søkere, etterfulgt av eiendomsmegling, juss og økonomi med 1654 søkere.
Det er imidlertid bachelorstudiet i finans som opplever den største økningen i søkertall med 37 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.
Det er flest kvinner blant søkerne med 62,7 prosent, mens menn utgjør 37,3 prosent.
Høyeste tømmerprisen i ett kvartal noensinne
Snittprisen per kubikkmeter tømmer var i første kvartal 619 kroner per kubikkmeter. Det er den høyeste nominelle tømmerprisen i ett kvartal noensinne.
Hvis vi regner om til faste priser, må vi tilbake til slutten av 1990-årene for å finne tilsvarende høye tømmerpriser, ifølge SSB.
De gode tømmerprisene førte blant annet til høyt hogstkvantum. I alt ble det målt 3,1 millioner kubikkmeter tømmer i første kvartal. Bare en gang tidligere er det målt inn så mye tømmer i ett kvartal.
I alt ble det eksportert 1,1 millioner kubikkmeter tømmer i første kvartal i år, en liten økning fra første kvartal i fjor.
Rapport: Flere av verdens største selskaper uten klimamål
Bare 40 av de 100 største private selskapene i verden har fastsatt mål om karbonnøytralitet i kampen mot klimaendringen, ifølge en rapport fra Net Zero Tracker.
I rapporten påpeker gruppen at alle bedrifter må kutte klimautslippene dersom verden skal nå målet fra Parisavtalen om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader.
John Lange i Net Zero Tracker gir tre faktorer skylden for at det går tregt å få på plass klimamål i store selskaper: manglende markedspress og press mot ryktet til privateide bedrifter, sammenlignet med børsnoterte selskaper, samt fravær av regulering.
– Jeg tror det er endringer på gang på alle de feltene, sier Lange. Likevel sier han at det er liten bedring siden den første analysen i 2022, «til tross for et kraftig oppsving i reguleringene verden over»
Rapporten sammenlignet 200 av verdens største privateide og børsnoterte selskaper og så på rapportering av strategier for utslippskutt og klimanøytralitet.
Mens bare 40 av de 100 største privateide selskapene hadde satt nullutslippsmål, hadde 70 av de 100 største børsnoterte selskapene et slikt mål. Bare åtte av de private selskapene hadde lagt fram en strategi for hvordan de skulle nå målet.
– Et løfte uten en plan er ikke et løfte, det er bare et PR-stunt, heter det i rapporten.
Kjøper dansk eiendom for 200 millioner
Det trønderske eiendomsselskapet KMC Properties har inngått avtale om å kjøpe en industrieiendom i Danmark, til en total verdi av 200 millioner kroner, ifølge en børsmelding.
Leietakeren på eiendommen er takvinduprodusenten Velux, og den ligger i et industriområde i Skjern på vestkysten av Danmark.
- I vår streben etter å bli den foretrukne eiendomspartneren for industri- og logistikkselskaper, er vi begeistret for å inkludere Velux i vår portefølje av sterke leietakere, sier avtroppende administrerende direktør Liv Malvik i KMC Properties i meldingen.
Flere på flyreise i mars – men fortsatt ikke like mange som før pandemien
Totalt 4,3 millioner passasjerer var på reisefot fra norske flyplasser i mars, ifølge tall fra SSB. Men det er fortsatt færre enn før pandemien.
For til tross for at antallet flypassasjerer i Norge ligger på et stabilt nivå i mars i år sammenlignet med samme tid i fjor, er antallet fremdeles 11 prosent lavere enn i mars 2019, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
Samlet var det likevel 6000 færre passasjerer om bord ved avgang og ankomst på norske flyplasser i mars i år, sammenlignet med mars 2023.
Det er imidlertid flere passasjerer som reiser til og fra utlandet i år. Antallet endte på 1,7 millioner i mars 2024, en økning på 12 prosent fra samme periode året før.
Det er likevel færre på innenlandsflyginger, med 2,6 millioner passasjerer i mars, en nedgang på 7 prosent fra mars 2023.
Sammenlignet med før pandemien er det en nedgang på 6 prosent på utenlandske flyginger og 13 prosent på innenlandske flyginger.
Nordea-overskudd på 1,36 milliarder euro
Storbanken Nordea hadde i første kvartal et overskudd på 1,36 milliarder euro.
Det viser selskapets kvartalsresultat, som ble offentliggjort torsdag morgen. Overskuddet tilsvarer omtrent 16 milliarder kroner etter dagens kurs.
Dette er en betydelig økning sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det er særlig renteinntekter som har fått overskuddet til å vokse.
I Norge opplyser Nordea at de har økt utlånene med 17 milliarder kroner det siste året. Husholdningene øker sine innskudd, samtidig som det er kraftig vekst i etterspørselen etter lån fra norsk næringsliv.
Nordeas toppsjef Frank Vang-Jensen er fornøyd med en «sterkt start på året» og peker på at inflasjonen har sunket i de nordiske landene, noe som bedret situasjonen både for bedrifter og forbrukere. Samtidig advarer han om internasjonal usikkerhet.
– Russlands krig i Ukraina og konflikten i Midtøsten er konstante påminnelser om verdens skjøre tilstand.
Nordea har hovedkontor i den finske hovedstaden Helsingfors.
Forsikringsselskap: Vannskader for over 5 milliarder i fjor
I fjor kostet vannskader nordmenn over 5 milliarder kroner, ifølge Frende Forsikring.
– I fjor kostet vannskader alene over fem milliarder kroner, sier fagsjef i Frende Forsikring Lill Cecilie Bjørndal Klementsen, om tallene fra Finans Norge.
Totaltallet er for hus-, hytte og innboforsikringer. Prislappen for samleposten med vannskader økte med hele 50 prosent i fjor, skriver Frende i en pressemelding.
– Vann- og fuktskader er typiske etter en lang vinter med hustrige stormer, snøvær og sidelengs regn. Mange vil oppdage fukt i kjeller, utette vegger, lekkasjer rundt vinduer eller utette tak i ukene som kommer, sier Klementsen.
Hun oppfordrer nordmenn til å ta en utvendig sjekk av eiendommen nå, slik at man er i forkant av neste storm.
Telenor stoppet over en halv milliard forsøk på digital kriminalitet
I løpet av årets tre første måneder stoppet Telenor over 500 millioner forsøk på digital kriminalitet mot nordmenn, opplyser selskapet.
Dette er en markant økning fra det foregående kvartalet, skriver Telenor i en pressemelding.
– Dette er heldigvis forsøk som vi har stanset før de kan gjøre skade, men de enorme tallene sier noe om hvilket alvorlig og økende samfunnsproblem dette er. De som driver med denne type nettkriminalitet, er godt organiserte kriminelle nettverk som har kompetanse og ressurser til å gjennomføre sofistikerte angrep i stor skala, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge.
Selskapets sikkerhetsfiltre, som deres kunder har tilgang til, blokkerte 494 millioner forsøk på nettkriminalitet fra januar til mars, og de fleste blokkeringene ble gjort mot allerede kjente svindelsider. Svært mange av blokkeringene gjelder phishing og kryptoutvinning.
Blokkeringer av svindelforsøk via anrop og SMS lå på henholdsvis 11,1 millioner og 17,7 millioner, opplyser Telenor.
Sjefen i teknobedrift går til annen teknobedrift
Heidi Blengsli Aabel (61) blir ny kommersiell direktør i teknologiselskapet Vitalthings. Hun var i mange år leder for en annen teknologibedrift i helsesektoren, Checkware. Denne bedriften fikk ny eier for ikke lenge siden.
Vitalthings har blant annet utviklet teknologi for trådløs overvåkning av pasienter. Teknologien vekker oppsikt internasjonalt.
Checkware har utviklet systemer for hvordan sykehus og andre helse inatsner kan kommunisere med pasienter.
50 millioner deles ut til studiesentre landet rundt
Regjeringen gir 50 millioner kroner i tilskudd til 31 studiesentre i hele Norge. Tildelingen skal bidra til at flere kan studere utenfor de store byene.
– Vi mangler blant annet lærere og sykepleiere. Derfor fortsetter vi å styrke fleksible og desentraliserte utdanningstilbud slik at enda flere kan ta en utdanning der de bor, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.
Studiesentrene tilbyr utdanning fra fagskoler, høyskoler eller universiteter som er tilpasset lokale behov for kompetanse.
– For mange er det avgjørende at de kan kombinere studiene med jobb og familie. Jeg vil at alle skal ha samme mulighet for karriereutvikling og livslang læring, samme hvor i landet du bor, sier Hoel.
Mest penger går til studiesentre i Nordland og Trøndelag.
Kabinansatte i Lufthansa får ønsket lønnsøkning
Etter flere måneder med forhandlinger og en krevende streik er det oppnådd enighet mellom Lufthansa og selskapets kabinansatte om en ny tariffavtale.
Enigheten med fagforeningen UFO innebærer en lønnsøkning på 16,5 prosent over 36 måneder for selskapets 19.000 kabinansatte. I tillegg kommer en engangsutbetaling på 3000 euro for å dempe virkningene av inflasjonen.
– Vi kan nå si at vi er svært fornøyd med resultatet, sier UFO-leder Harry Jaeger.
UFOs utgangspunkt i forhandlingene var en lønnsøkning på 15 prosent over 18 måneder, og for en måned siden gikk kabinansatte ut i en dagslang streik som førte til at Lufthansa måtte innstille 1000 flygninger.
For å unngå kaotiske streiker under påsketrafikken ble fagforbundet Verdi fro i forrige måned enig med Lufthansa om en tariffavtale for de bakkeansatte.
H&M og Zara anklages for å bruke «uetisk» bomull i klærne sine – H&M vedgår ansvarssvikt
Klær fra H&M og Zara inneholder bomull fra et område preget av vold, avskoging og miljøødeleggelser, ifølge en gransking fra miljøorganisasjonen Earthsight.
Ifølge granskingen har rundt 800.000 tonn «uetisk» bomull fra Cerradosavannen i Brasil kunnet spores til plagg som selges i vestlige land, skriver Earthsight, en britisk miljøorganisasjon.
Lokalbefolkningen i Cerrado forteller om hvordan de og husdyrene deres har blitt fratatt landområder og blitt tvunget til å leie dem ut til store selskaper som tjener stort på å dyrke bomull.
Gjennom granskingen har organisasjonen sporet bomull fra kleskjedene via tekstilfabrikker i Asia tilbake til plantasjer som ligger på slike områder.
Fulgt utviklingen
Granskingen baserer seg på gjennomgang av blant annet fraktdokumenter, tusenvis av rettsdokumenter og satellittbilder – samt intervjuer med lokalbefolkningen som forteller om vold, overvåkning, trusler og tyveri.
Ansatte fra Earthsight har også vært undercover på steder der bomullen selges for å følge utviklingen fra bomullsplante til ferdig plagg.
Flere av plaggene merkes med bærekraftsstandarden «Better Cotton», men dette er det både etisk og miljømessig tvil rundt, mener Earthsight.
Det gir heller ikke forbrukerne noen garanti for at de ikke kjøper bomull fra brasilianske plantasjer involvert i miljøkriminalitet, ifølge organisasjonen.
Avskoget
Savanneområdet hvor bomullen dyrkes har tidligere hatt et omfattende biologisk mangfold, men deler av det er allerede utsatt etter å ha blitt omgjort til områder for soya- og storfekjøttproduksjon.
Ifølge granskingen er over halvparten av landområdene i Cerrado avskoget og ryddet for storskala jordbruk.
Bomullsproduksjonen i Brasil, og særlig i Cerrado, har økt kraftig de siste tiårene. Innen 2023 ventes Brasil å forbigå USA som verdens største bomullseksportør.
I tillegg til at avskogingen i seg selv medfører omfattende miljø- og klimavirkninger, krever bomullsplantasjer milliarder av liter med ferskvann, og de sprøytes med store mengder miljøfarlige sprøytemidler.
H&M: – Vi har sviktet
– Vi har sviktet i ansvaret vårt, det er det ingen tvil om, sier Marcus Hartmann, bærekraftssjef i H&M Norden til nyhetsbyrået TT.
Han sier at H&M ønsker granskingen fra Earthsight velkommen og tar innholdet på største alvor.
– Så snart vi fikk noen indikasjon på granskingens innhold, tok vi kontakt med Better Cotton, som nå gjennomfører en tredjepartsgjennomgang for å komme til bunns i hva som har skjedd, sier han videre.
Better Cotton-initiativet er et nettverk med over 2500 medlemmer over hele verden, inkludert leverandører, produsenter og butikker. At produsenter merkes som «Better Cotton» betyr at de følger initiativets standarder for bærekraft og arbeidspraksis.
I en epost til TT bekrefter Better Cotton at de har iverksatt en tredjepartsgjennomgang av de tre involverte plantasjene i granskingen.
En talsperson for Zara-eier Inditex sier til Reuters at Better Cotton strengt forbyr praksis som å ta til seg landområder og avskoging, og at de tar anklagene mot Better Cotton på det største alvor. Inditex lover også å følge utfallet av gjennomgangen.
Vil styrke standardene
– Better Cotton til side, hva er H&Ms ansvar for underleverandørene?
– Vi har absolutt et ansvar for hele verdikjeden vår, det er det ingen tvil om. Derfor tar vi denne typen rapporter på alvor. Det er ingen tvil om at både standarder og sporbarhet må forbedres, sier Hartmann.
Til forbrukere som måtte føle seg lurt, sier han at H&M må sørge for at standardene styrkes slik at de kan fortsette med bomull som holder et høyt nivå.
– Kan dere stoppe fabrikkene som syr klærne deres fra å bruke bomull fra de utpekte plantasjene?
– Jeg er ikke rett person til å svare på det. Men i tilfeller som dette er mange organisasjoner enige om at vi må fortsette med forbedring og ikke bare la ting ligge. Nå har vi god informasjon om hva vi kan forbedre, sier Hartmann.
Nedgang i registrerte personbiler i Norge for første gang siden 90-tallet
For første gang siden 90-tallet er det negang i antall registrerte personbiler i Norge. – Nedgangen kan sees i sammenheng med lavere nybilsalg, sier SSB.
Ved utgangen av 2023 var det registrert 2.876.692 personbiler i Norge, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det er 29.320 færre enn i 2022. Det var størst nedgang i Oslo.
– Nedgangen kan sees i sammenheng med lavere nybilsalg og økt bileksport fra Norge. Dårligere privatøkonomi førte til utsettelse av bilkjøp hos mange og derfor færre førstegangsregistrerte personbiler, sier seniorrådgiver Geir Martin Pilskog i Statistisk sentralbyrå (SBB).
– Dessuten gjør svak norsk krone det attraktivt å eksportere biler fra Norge, legger han til.
Det er første gang siden 1996 at antall registrerte personbiler gikk ned sammenliknet med foregående år. Nedgangen var på 1 prosent.