Nyhetsstudio MN24
Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Bilhold stadig dyrere – elbil koster minst
Å ha bil blir stadig dyrere. Men uansett hvilket prisnivå på ny bil man velger, koster elbilene minst per år, viser en ny rapport om bilhold i 2023.
Den årlige rapporten fra organisasjonen Opplysningsrådet for veitrafikken viser at de årlige kostnadene er klart lavest for elbiler. Da har man sammenlignet både med bensin- og dieselbiler og ladbare hybrider.
– Økningen i kostnadene ved bilhold i 2023 er de nest høyeste vi noen gang har registrert. For mange vil nok det totale kostnadsnivået for bilhold, når man går inn i tallene, være både overraskende og langt høyere enn det man helst vil tro, sier OFVs spesialrådgiver Jan Petter Røssevold.
Både nybilkjøpet og bilholdet er blitt dyrere. I gjennomsnitt økte listeprisene på nye personbiler med 8,9 prosent gjennom fjoråret. Det skyldes blant annet svak kronekurs og problemer med produksjonen. Også konsumprisindeksen økte kraftig i både 2022 og 2023.
– Kjøper du for eksempel en ny elbil til 515.000 kroner og kjører 15.000 kilometer, er de årlige kostnadene 111.364. Det er 24.313 kroner lavere enn for en bensinbil til samme pris, en forskjell på hele 21,8 prosent, forklarer Røssevold.
Beregningene tar blant annet hensyn til verditap, drivstoff, renter, forsikring og service.
Opplysningsrådet for veitrafikken er en interesseorganisasjon for veitrafikk. Blant medlemmene er trafikkorganisasjoner, bilimportører, kollektivselskaper, oljeselskaper, forsikringsselskaper og entreprenørselskaper.
Kriserammede SAS med kjempetap for siste firemåndersperiode
Flyselskapet SAS melder om tap på nesten 2,3 milliarder kroner for perioden 1. november 2023 til 29. februar 2024.
Inntektene i perioden summeres til 11,8 milliarder kroner, heter det i en pressemelding.
SAS fikk nylig sin konkursbeskyttelse godkjent av en domstol i USA. Det gjenstår en tilsvarende godkjennelse av svenske myndigheter. Først i juni ventes den lange juridiske og finansielle skjærsilden å være et tilbakelagt stadium.
Foruten Air France-KLM skal investeringsselskapet Castlelake, den danske stat og finansmannen Henrik Lind ta kontroll over det tidligere statskontrollerte selskapet.
Transaksjonene som ligger under den nye eierstrukturen, må også godkjennes av EU-kommisjonen som er spesielt opptatt av konkurranseforholdene.
Skal gjøre forsøk ved trøndersk smelteverk
Aker Carbon Capture er tildelt en forsøksstudie og en åtte måneders testkampanje for å undersøke fangst av CO2-utslipp fra Wackers Holla-anlegg på Kyrksæterøra, opplyser førstnevnte i en børsmelding.
Tyske Wacker produserer metallurgisk silisium ved anlegget, og selskapet har satt som mål å kutte klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030.
Stabilt antall sysselsatte siste halvår
Antallet sysselsatte holder seg stabilt, og i februar var det 2.889.000 sysselsatte personer i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Det siste halvåret har antallet sysselsatte vært nokså stabilt, samtidig som befolkningen har økt. Sysselsatte målt i prosent av befolkningen har derfor gått noe ned, sier Tonje Køber, seksjonsleder for Arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk, i SSB.
Sysselsettingen gikk ned med 0,1 prosentpoeng i denne perioden.
Arbeidsledige utgjorde 3,8 prosent av arbeidsstyrken i februar, som tilsvarer 113.000 personer. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra januar.
Fra januar til februar var det en nedgang på 0,6 prosent i antallet jobber. Det tilsvarer omtrent 20.000 jobber.
– Nedgangen fra januar til februar kommer etter en uvanlig sterk jobbvekst fra desember til januar. Ser vi på perioden fra desember til februar har det vært en økning på omtrent 16.000 jobber, eller 0,5 prosent, forklarer Køber.
Tjeldbergodden får penger fra staten
Equinor får penger fra statlige Enova til et prosjekt som har som mål å redusere utslippene av klimagassen karbondioksid (CO2) ved Europas største metanolfabrikk på Tjeldbergodden i Aure kommune.
På fabrikken på fylkesgrensen mellom Trøndelag og Møre og Romsdal blir naturgass gjort om til metanol, som brukes i en lang rekke industrielle prosesser. CO2 er et restprodukt som i dag slippes ut i atmosfæren.
Equinor, som eier fabrikken på Tjeldbergodden, har et prosjekt der det vil bli gjennomført studier av ulike metoder for å redusere CO2-utslippene fra metanolfabrikken.
Enova gir støtte til et tilsvarende CO2-prosjekt på Equinors gassanlegg på Kårstø i Rogaland.
Stram økonomi hindrer ikke lederlønningsfest ved Oslo universitetssykehus
Det spinkes og spares ved Oslo universitetssykehus, men når det kommer til lederlønninger, holdes det ikke igjen.
Gjennomsnittslønnen hos sjefene ved Oslo universitetssykehus ligger på over to millioner kroner, skriver NRK.
Over to tredeler av klinikksjefene har en fastlønn på over to millioner. Rundt halvparten av direktørene har også passert den summen.
Totalt fikk sjefene ved Oslo universitetssykehus utbetalt nesten 62 millioner kroner i fjor.
Kanalen har tidligere skrevet at det kuttes i bemanning og sengeplasser ved sykehuset, men lederlønningene går oppover.
Den best betalte klinikksjefen tjente over 3,3 millioner kroner i fjor.
Lønnsoppgjør i gang
Forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri på tariffavtalen Industrioverenskomsten kalles frontfaget, og er nå i gang, melder Fellesforbundet i en pressemelding. Resultatene fra disse forhandlingene danner rammen for lønnsutviklingen i Norge. Fellesforbundets leder Jørn Eggum har mandag overlevert arbeidstakernes krav til forhandlingene. Han leder forhandlingene på vegne av Fellesforbundet. – I år er det pengene som gjelder. Folk har gått gjennom dyrtid og renteøkninger, og merker at lønnen rekker stadig kortere. I år skal vi ha en lønnsøkning som ligger over prisveksten, slår Eggum fast. Kravet om styrket kjøpekraft følger opp Fellesforbundets overordnede krav for lønnsoppgjøret. Tariffoppgjøret handler likevel om mer enn kroner og øre. Tariffavtalene er kjøreregler for arbeidslivet, og Fellesforbundet har i dette oppgjøret flere krav for å forbedre tariffavtalen.
Studie: En av ti har tatt kosmetisk kirurgi – dobling på 16 år
10 prosent av deltakerne i en norsk studie oppgir å ha fikset på utseende med kirurgi, en kraftig økning siden 2008. Mange sliter med kroniske smerter etterpå.
– Kosmetisk kirurgi er blitt mer akseptert og mer vanlig for å håndtere misnøye med kropp og utseende. Antall skjønnhetsklinikker øker vanvittig, også i Norge, men vi vet ikke hvordan det går med pasientene over tid etter kirurgiske inngrep, sier professor og psykologspesialist Silje Endresen Reme ved Universitetet i Oslo til NTB.
Hun har ledet den første studien som undersøker forbruk av kosmetisk kirurgi i Norge og hvordan det har gått med pasienter i etterkant.
10 prosent av 1746 deltakere rapporterte å ha gjennomgått en eller flere typer kosmetisk operasjon. I forrige rapport, fra 2008, var andelen 5 prosent. I 2008 ble det ikke undersøkt hvor mange som fikk kroniske smerter etter operasjonen.
Hele tre av fire opererte som svarte på undersøkelsen i 2022, var kvinner. Blant alle de opererte oppgir en av åtte at de har fått kroniske postoperative smerter: vedvarende eller tilbakevendende smerter knyttet til operasjonen og som har vært til stede i mer enn tre måneder.
Tre av fire som opplevde kroniske smerter, oppgir at de har søkt behandling for smertene.
Smertefull jakt på utseende
Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos blant et representativt utvalg av befolkningen i Norge i 2022 og nylig publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Pain.
Unge i alderen 18–29 år er overrepresentert, både når det gjelder hvor mange som blir operert og, ikke minst, hvor mange som sliter etterpå. Mens nær 13 prosent av voksne generelt får kroniske smerter etter kosmetiske inngrep, svarer 67 prosent i den yngste aldersgruppen det samme. Reme sier analysen har tatt høyde for usikkerhet rundt egenrapportering.
– Dette er nok nøkterne tall. Det er godt mulig at det er en undervurdering av situasjonen og at nivået av kroniske postoperative smerter ligger enda høyere, sier Reme.
Hun er bekymret for utviklingen.
– Vi vet rett og slett ikke hvordan det går med alle pasientene. Myndighetene har ingen oversikt, sier Reme.
Tendensen er global. Kosmetisk kirurgi blir stadig mer vanlig, men det mangler kunnskap om risiko for og forekomst av komplikasjoner etter kosmetiske inngrep.
Kan koste samfunnet dyrt
Målet med kosmetisk kirurgi er å forbedre det ytre utseendet. Derfor vil de fleste slike operasjoner falle utenfor primær- og spesialisthelsetjenesten, gjøres privat, og kundene må betale selv.
Reme advarer om at inngrepene likevel kan slå tilbake på samfunnet og helsevesenet. Kronisk smerte er den vanligste årsaken i verden til at personer er uføre store deler av livene sine, ifølge forskerne ved Universitetet i Oslo.
De som opplever postoperative smerter, trenger ofte oppfølging fra offentlige helsesystemer og kan oppleve redusert livskvalitet. Tap av arbeidskraft og utgifter til behandling er bare noe av det som kan bli følgene.
– Med den voldsomme økningen vi ser i antall kosmetiske inngrep, og risikoen for kroniske smerter i ettertid, bør myndighetene komme på banen. De bør opprette et register for å følge opp pasientene over tid, for å se hvordan det går, sier Reme.
Skal lage lyd for Europa
Kommunikasjonsbyrået Strømsnes Røe i Trondheim lanserer kursopplegg for å lage radio.
Kurset, som kalles en masterclass, skal lanseres på en internasjonal fagkonferanse for radio i München på mandag.
- Vi er inne i lydens gullalder! Selv om mediebruken har endret seg radikalt de siste årene, står den gode, gamle radioen fortsatt fjellstøtt, sier Roy Strømsnes, som er partner og daglig leder i Strømsnes Røe.
Kurset er laget i samarbeid med NRK. Kommunikasjonsbyrået har flere medarbeidere som har bakgrunn fra NRK og som har vært med og laget kursopplegget.
Lavere gassinntekter svekket det norske handelsoverskuddet
Handelsoverskuddet falt i februar. Lavere gasspriser får hoveddelen av skylden for den nedadgående trenden.
Dermed falt handelsoverskuddet for fjerde måned på rad, ifølge SSB.
Overskuddet i februar endte på drøyt 52 milliarder kroner. Det er 39 prosent lavere enn i fjor.
– Handelsoverskuddet følger i stor grad utviklingen i olje- og gasseksporten. Lavere eksportinntekter fra særlig naturgass, men også råolje, er hovedårsaken til nedgangen i handelsoverskuddet i februar, sier seniorrådgiver Jan Olav Rørhus i SSB.
Den totale eksportverdien endte på 129,6 milliarder kroner i februar, en nedgang på 21,3 prosent. Importen endte på 77,8 milliarder kroner, 2,4 prosent lavere enn fjoråret.
Sterk vekst i gårdbrukernes inntekter i 2022
Gårdbrukerne hadde en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på 275 100 kroner i 2022, en økning på 38 prosent fra året før, skriver Statistisk Sentralbyrå (SSB). Renteutgiftene utgjorde 89 700 kroner, en økning på 28 prosent, og gjennomsnittsgjelden per bruker var 2,9 millioner kroner, en økning på 1,8 prosent fra året før. Et meget godt avlingsår sammen med økte priser, tilskudd og utbetaling av kostnadskompensasjon for den ekstraordinære kostnadsveksten, ga en betydelig økning av gjennomsnittlig jordbruksinntekt fra 2021 til 2022. Jordbruksinntekten, som her defineres som gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk etter fradrag av årets underskudd, økte med hele 38 prosent og utgjorde 275 100 kroner i 2022. 27 prosent av gårdbrukerne hadde jordbruksinntekt på 400 000 kroner eller mer, mens om lag 48 prosent hadde under 100 000 kroner.
Norge eksporterte varer for 1225 milliarder kroner utenom olje og gass i 2023
Eksporten av varer og tjenester utenom olje og gass endte i 2023 på 1225 milliarder kroner. Det er det høyeste nivået noensinne.
Selv om det er et godt år i norsk kontekst, er fortsatt eksport som andel av BNP lavere enn EU-gjennomsnittet. Eksporten legger grunnlag for 640.000 arbeidsplasser – hver femte arbeidsplass, skriver Innovasjon Norge i en pressemelding.
– Det høye nivået på Norges vare- og tjenesteeksport viser at norsk økonomi er på riktig vei i omstillingen. Samtidig ser vi at fremtidig vekst i eksportinntektene ikke kan tas for gitt. Norge har lavere eksportandel enn snittet i Europa, sier administrerende direktør i Eksfin, Tone Lunde Bakker.
Rapporten er utarbeidet av Menon på oppdrag fra NHO, LO, Innovasjon Norge, Eksportfinansering Norge og Nasjonalt eksportråd.
Sjømat for 165 milliarder
Utenom olje og gass var maritim næring i 2023 den største eksportnæringen og vokste med to prosent fra 2022. Veksten var i hovedsak drevet av høye fraktrater og et økt aktivitetsnivå hos rederiene. Den prosentvise økningen i eksport fra sjømatnæringen var på omkring 13 prosent fra 2022 til 2023, fra 146 til 165 milliarder kroner.
Dette er det høyeste nivået noensinne, og er drevet av en fallende valuta og økte priser på sjømat. Målt i volum var det en svak reduksjon fra 2022.
– Vekst i eksporten til den internasjonale havvindindustrien er svært positivt og helt i tråd med LOs strategi og ønsker for en bærekraftig omstilling av norsk næringsliv, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en kommentar til NTB.
Vestlandet eksporterer mest
Mest varer ble det eksportert fra bedrifter fra vestlandet. Ifølge Innovasjon Norge eksporterte bedrifter fra denne landsdelen varer og tjenester for 232 milliarder kroner i løpet av fjoråret.
De tre mest eksportintensive fylkene i 2023, målt i eksport per sysselsatt, var Møre og Romsdal, Vestland og Nordland. Møre og Romsdal hadde en eksport per sysselsatt på nesten 750.000 kroner, og har vært det mest eksportintensive fylket siden første utgivelse av Eksportmeldingen i 2021.
Lavere eksportandel enn EU-gjennomsnittet
Sammenlignet med våre naboland er eksporten fortsatt lavere, og den vokser langsommere. Norsk eksport av varer og tjenester som andel av BNP var i 2023 på 47 prosent.
Den totale eksporten som andel av BNP var lavere enn EU-gjennomsnittet på 53 prosent, lavere enn Sverige (54 prosent) og Danmark (68 prosent).
– Vi må opp på et vekstnivå som Danmark og Sverige, hvis vi skal nå målet om 50 prosent økning i eksport utenom olje og gass innen 2030. Vi ser heldigvis stort potensial i flere deler av norsk næringsliv, og at Norge kan bidra til det grønne skiftet i Europa innenfor blant annet energi og grønn maritim næring, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.
Mer tro på framtiden
Optimismen er på vei tilbake i næringslivet. Sparebank1 SMN kjører et forventningsbarometer noen ganger i året. Basert på svarene fra 600 midtnorske bedrifter, ser de økt tro på det neste års omsetning, lønn, rekruttering og investering.
– Nå er det ikke like mye uro om renteøkninger, og inflasjonen er mer stabil, begrunner bankens gründerøkonom Johanna Aaker Lindstad.
Indikatoren har de siste årene svingt mellom + 50 og - 30 poeng. Nå ligger den på 22 poeng, opp 9 i fjor høst, men fortsatt under normalen på 30 før pandemien.
NHOs medlemsundersøkelse for mars viser også bedring, ifølge NTB.
Selv om mange sier det går dårlig nå, er det ikke så mange som tror det vil gå dårlig framover. 21 prosent av bedriftene venter forverring i mars, mot 30 prosent i februar. Differansen mellom fremtidsoptimistiske og fremtidspessimistiske bedrifter har minket med 12 prosentpoeng til 2.
Det går best blant bedriftene i NHO Transport, Sjømat Norge og Finans Norge. Flest pessimister er det i NHO Byggenæringen, der nærmere halvparten av bedriftene kaller situasjonen dårlig.
LO virker enda mer positive til bedriftenes lønnsevne.
I februar gikk et samlet LO inn for et krav om økt kjøpekraft til alle, og at de som tjener minst, skal ha et vesentlig løft.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik trakk nettopp fram eksportindustrien, som har gode tider, da hun sa at det i år er rom for et solid og godt lønnsoppgjør til alle.
Billigkjeden øker med 120 millioner: – Flere trenger å handle smart
Dagligvarekjeden Holdbart solgte 8 700 tonn overskuddsmat i fjor. Dette er mat som andre kjeder av ulike grunner ikke ville ta inn, eller grossistene ikke kunne ha på lager.
– Ingen av disse grunnene har vesentlig betydning for kundene. Produktet er like godt. For vår del betyr det at vi kan tilby varene til reduserte priser, sier Rakel Chavez, butikksjef i Holdbart Tiller gjennom en pressemelding.
Butikken hennes solgte 907 tonn dagligvarer i fjor. Hele kjeden omsatte for nesten 490 millioner kroner - opp fra 367 millioner i 2022.
– Vi har opplevd økning i trafikken i lengre tid. Det meste av dette skyldes nok at stadig flere har en presset økonomi og trenger å handle smart, men en god del er også opptatt av at de ved å handle fullgode varer hos oss også bidrar til å redusere matsvinn, fortsetter Chavez.
Drikkevarer er øverst på listen over varer som kjøpes, målt i vekt. Deretter kommer kjølevarer. Produktene som ble kjøpt i Tiller-butikken representerer 2 450 tonn CO2.
– Det er ingen tvil om at klimaeffekten er viktig, men allikevel opplever vi nok at det å kunne spare vesentlig i husholdningsbudsjettet er den viktigste motivasjonen for de fleste av kundene våre, sier Chavez.
Holdbart består av til sammen 15 butikker sør for Trondheim, i tillegg til nettbutikken Holdbart.no. Selskapet har mer enn 230 ansatte.
Vedum lover strømstøtte også i 2025
Nordmenn vil få strømstøtte også neste år, klargjorde finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i Stortinget onsdag.
Vedum fulgte opp spørsmål fra Fremskrittspartiets Hans Andreas Limi i spørretimen. Limi påpekte at folk i Sør-Norge i fjor fikk strømregning som ligger 8000-10.000 kroner høyere enn i et normalår.
– Det er ingenting som tilsier at strømprisen skal ned, i hvert fall ikke på kort og mellomlang sikt. Da er det interessant å vite hva regjeringen planlegger med strømstøtteordningen utover 2024, sa Limi.
Fra før er det kjent at regjeringen har utvidet ordningen til å gjelde ut 2024. Vedum understreket at det ikke er planlagt noen sluttdato.
– Når det gjelder strømstøtten, kommer denne regjeringen til å videreføre det. Vi mener det er riktig og viktig at vi har en god norsk strømstøtte, sa han.
Overfor NTB presiserer Vedum at det betyr strømstøtte også i 2025. Det gjøres heller ingen endringer i senket elavgift eller det timebaserte systemet for støtteordningen.
– Dette gjør vi fordi det gir mer trygghet for folk, sier Vedum.
Kommunene betalte nesten 400 millioner i bøter til sykehusene
Pasienter lå på sykehus nesten 72.000 døgn etter at de var utskrivningsklare i 2022. Det kostet norske kommuner 395 millioner kroner til helseforetakene.
Tallene kommer fram i en ny rapport fra Helsedirektoratet, skriver Altinget.
Der kommer det fram at sykehusene i 2022 rapporterte om 71.800 såkalte overliggerdøgn.
Sykehusene kan ikke skrive ut pasienter før kommunen kan gi dem de tjenestene de har behov for. Dermed risikerer pasientene å bli liggende lenger på sykehuset enn de egentlig har behov for. Ettersom pasientene ved å ligge lenger på sykehus tar opp senger som kunne vært brukt av andre, må kommunene betale bøter til helseforetakene for hvert døgn de utskrivningsklare pasientene blir liggende.
Med en døgnpris på 5508 kroner i 2022 ble den samlede regningen for kommunene i overkant av 395 millioner kroner. I år er prisen 5745 kroner.
Tromsø måtte i 2022 betalt mest for innbyggere som måtte bli liggende på sykehus. Nesten 33 millioner kroner måtte kommunen ut med, noe som utgjør 8 prosent av den samlede regningen for alle kommuner.
SV advarer regjeringen mot Høyre-forlik om kvotemeldingen
Dersom regjeringen gjør opp kvotemeldingen med høyresiden, vil det få konsekvenser for samarbeidet med SV, sier partiets nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.
I disse dager behandler Stortinget regjeringens kvotemelding, som skal danne grunnlaget for norsk fiskeripolitikk framover.
Til Klassekampen sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes at han ikke ser for seg at det er mulig med et bredt forlik som involverer både høyre- og venstresiden.
Både SV, Rødt og MDG vil ha større omfordelinger til de mindre båtene, mens partiene til høyre er motstandere mot å ta kvoter fra de største.
– Denne saken er viktigere for SV enn den er for Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Det tror jeg de også vet godt. Det betyr også at vi prioriterer deretter. Så å ikke møte oss på en sak som er så viktig for oss, vil åpenbart få konsekvenser for samarbeidet, sier Fylkesnes.
Runar Sjåstad, som forhandler på vegne av Arbeiderpartiet, sier at det er et mål med bredest mulig forlik så man skaper forutsigbarhet og noe som kan stå seg over tid.
– Vi har ikke pekt oss ut noen samarbeidspartnere eller noen vi mener at ikke skal med på forhånd. Tvert imot forholder vi oss til det faktum at samtlige partier sitter ved bordet og ønsker å finne løsninger, sier han.
Skal samarbeide om generasjonsskifte
Advokatselskapet Pretor Advokater og rådgivningsbedriften Praktica inngår et samarbeid om rådgivning til bedrifter som står foran generasjonsskifte. - De fleste små og mellomstore bedrifter er familieeid. På et tidspunkt er det naturlig at hovedeieren ikke selv ønsker å drive videre som før. Dette kan være utfordrende overgangsfaser, sier advokat og daglig leder i Pretor, Rasmus Bordtkorp.
Trondheimsselskap henter 170 millioner kroner
Det børsnoterte torskeoppdrettsselskapet Norcod har hentet 170 millioner kroner i ny kapital gjennom en rettet emisjon, opplyser selskapet i en børsmelding.
Dagens to hovedeiere, de danske selskapene Artha og Sirena Group, har begge tegnet seg for aksjer, ifølge meldingen.
I tillegg går det canadiske sjømatselskapet High Liner Foods inn med 53 millioner kroner, noe som gir dem en eierandel på drøyt ti prosent.
Norcod har hovedkontor i Trondheim, og driver med torskeoppdrett på fem anlegg i Midt-Norge og Nordland.
Statkraft har inngått treårig kraftavtale med aluminiumsselskapet Alcoa
Statkraft har signert en treårig kraftavtale med leveranser til Alcoas aluminiumsverk i Mosjøen.
Kontrakten løper fra 1. mars og omfatter et årlig volum på 263 gigawattimer (GWh).
Avtalen kan inngås takket være en skatteendring som trådte i kraft fra nyttår. Den innebærer at kraftprodusenter kan selge kraft på kortere kontrakter til kraftforedlende industri, samtidig som grunnrenteskatten baseres på inngått kontraktpris, ikke spotpris.
Før måtte slike avtaler være på minst sju år.
Alcoa Mosjøen er ett av Alcoa-konsernets to aluminiumsverk i Norge.