Kjøttvareprodusenten Grilstad har solgt unna sitt syvende parti med overskuddsmat gjennom appen Too Good To Go. Det første gikk i høst.
I forkant av salget torsdag 23. mars la fabrikken ut 700 poser. Alle ble utsolgt. Fabrikken høynet med ytterligere 200 poser. Også disse var utsolgt sånn cirka når utleveringen startet klokken 15.15.
Gjennom regn og på isete asfalt kom tronhjemmere kjørende, gående og trillende for å hente poser med kjøttpålegg som dagligvarekjedene ikke vil ha.
– Jeg snublet over tilbudet på telefonen klokken tre i natt og angrer jeg bare kjøpte én pose, sier Elisabeth Ludvigsen.
28-åringen bruker Too Good To Go aktivt og er glad for å bidra til mindre matsvinn.
Når kjernefamilier får dårligere råd, blir disse varene mer populære
Lange køer
Lav etterspørsel etter mindre enn tre måneder igjen til holdbarhetsdato, kan være grunner til at varene ikke selges på vanlig måte. Det forklarer Anniken Askeland. Hun er salgsansvarlig for nye kanaler i Grilstad.
– Vi kan bidra til at flere får tilgang på billigere mat av god kvalitet og samtidig redusere matsvinn. Som en bonus får vi også møte mange blide og hyggelige folk, sier hun.
– Hvorfor er posene så populære?
– Det henger nok sammen med prisøkninger, renteøkning og høye strømpriser. Folk er nok mer forsiktige og tenker over hvordan de handler. Samtidig tror vi flere og flere har en økt bevissthet rundt matsvinn og bærekraft, svarer Askeland.
Blant dagens kunder er eldre og unge; mødre med små barn og godt voksne som fortsatt er iført arbeidsklær.
Ved forrige utdeling var køene lange. Nå kommer folk mer spredt.
Koster milliarder årlig
Norske kunder kjøpte 2,8 millioner forundringsposer med mat fra rundt 1 800 butikker og restauranter gjennom selskapets app i fjor, Ifølge E24.
I 2021 omsatte selskapet for 23.3 millioner kroner, opp fra 16,8 millioner året før. Tall for fjoråret er foreløpig ikke tilgjengelig.
Matsvinnet i mat- og serveringsbransjen ble redusert med 14 prosent fra 2015 til 2021, akkurat under regjeringens mål om 15 prosent kutt. I Norge ble det kastet omtrent 85 kilo spiselig mat per innbygger i 2020 (regjeringen).
Matsvinnet i mat- og serveringsbransjen utgjør et årlig økonomisk tap på rundt åtte milliarder kroner og et klimaavtrykk på cirka 0,5 millioner tonn CO2. Det skriver Norsk institutt for bærekraftforskning i en rapport publisert i år.
Mindre penger igjen
Grilstads spekepølse med lakris ble ingen suksess. Restene endte som stridsrasjoner i Ukraina. Ved hjelp av appen, skal mer mat selges lokalt.
– Når vi av ulike årsaker har varer vi ikke kan få solgt gjennom våre ordinære salgskanaler, er dette et supert alternativ, sier Askeland.
Eva Selnæs synes innholdet i sin pose ser vedlig bra ut. Hun betalte 99 kroner for mat verdt cirka 300 kroner.
– Jeg sparer på dette. Jeg har blitt mer prisbevisst, og det er viktig. Prisveksten merkes på lommeboken, sier Selnæs.
Her får de mat verdt 100 000 kroner. Behovet er mye større: – Fortvilt at det skal være sånn
Enda dyrere boliglån
Utdelingen på Grilstad skjedde bare noen timer etter hevingen av styringsrenta. Norges Bank skrudde den opp 0,25 prosentpoeng til tre prosent. Dermed må folk flest betale mer på boliglånet. Utlånsbanker som DNB og Sparebanken legger typisk på enda 1 – 1,5 prosentpoeng.
Norges Bank mener høyere rente vil dempe prisveksten på andre varer, som også har vært svært høy. Mat og alkoholfri drikke ble i snitt 8,8 prosent dyrere fra februar i fjor til februar i år (SSB).
Vanlige lønninger ventes å øke mer enn prisstigningene ved neste oppgjør.
– Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men går det som vi nå tror, setter vi styringsrenta videre opp i mai, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache etter torsdagens renteheving.