– Smitteverntiltakene vil trekke ned skatteinntektene, men regjeringen har ikke anslag på hvor mye disse inntektene vil falle som følge av de nye smitteverntiltakene, skriver helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i et brev til SMB Norge.

SMB Norge, som organiserer små og mellomstore bedrifter, har varslet mulig søksmål mot staten som følge av skjenkestoppen.

I varselet, som ble sendt før jul, ba de om svar på en rekke spørsmål rundt skjenkeforbudet fra helseministeren.

– Skjenkestopp er et inngripende tiltak som kan lede til nedstenging og permitteringer, og det var regjeringen klar over da tiltaket ble besluttet, skriver Kjerkol i svaret på varselet, som SMB mottok tirsdag.

SMB: – Bekrefter mistanke

Over seks sider redegjør helseministeren for vurderingene som ligger bak skjenkeforbudet, og om hvordan de vurderte konsekvensene av tiltaket.

Dette er sentralt når den såkalte forholdsmessigheten i tiltakene skal vurderes, altså om fordelen ved tiltakene veier opp for ulempene.

SMB Norge er ikke imponert over svaret.

– Ut ifra det jeg kan lese, så er det ingenting i svaret fra statsråden som viser at regjeringen har gjort en god nok forholdsmessig vurdering før de innførte full skjenkestopp 13. desember. Slik jeg ser det, så bekrefter dette vår mistanke om at vedtaket var ulovlig, sier administrerende direktør Jørund Rytman i SMB Norge til NTB.

Organisasjonen skal nå har et ekstraordinært styremøte der de vil ta stilling til eventuelle rettslige skritt videre.

– Reduserer mobilitet

I brevet forsvarer helseministeren skjenkestoppen og viser til klare råd fra helsemyndighetene.

Hun påpeker også at skjenkestopp bidrar til å redusere mobiliteten og kontakten i befolkningen, og dermed også til redusert smittespredning.

– De samfunnsmessige kostnadene ved manglende kontroll på smitteutviklingen både for enkeltpersoner og næringsliv, vil være betydelige og større enn de som vil kunne oppstå med strenge smitteverntiltak, skriver Kjerkol i brevet.

Hun svarer også på et spørsmål om kostnaden i form av tapte skatteinntekter ved tiltakene. Dette har regjeringen ikke vurdert.

– Alle smitteverntiltak gir konsekvenser for samfunnet, og ikke alle kan måles i reduserte skatteinntekter. For eksempel vil stengning av skoler ha store samfunnsmessige omkostninger uten at skatteinntektene i vesentlig grad påvirkes. Et anslag på mulig fall i skatteinntekter er derfor ikke nødvendigvis noe egnet måte å måle et smitteverntiltak opp mot andre mulige tiltak på, skriver helseministeren.

Ekstrakostnad

Når det gjelder øvrige samfunnsøkonomiske kostnader ved skjenkestopp, viser helseministeren til de faglige vurderingene fra FHI og Helsedirektoratet før jul.

Der henviser helsemyndighetene til et notat fra Finansdepartementet hvor den nasjonale tilleggskostnaden ved forskjellige grader av skjenkestopp og tiltak i serveringsbransjen er beregnet til mellom 0,26 og 1,56 milliarder kroner per måned.

– I regjeringens strategi- og beredskapsplan fremgår det klart at ved vurderingen av smitteverntiltak, skal hensynet til barn og unge prioriteres først, deretter hensynet til arbeidsplasser og næringsliv. Kompensatoriske tiltak for å redusere tiltaksbyrden skal vurderes. Denne strategien lå også til grunn for de tiltakene som ble innført i desember, skriver Kjerkol.