Gjennom 2021 ble nesten hele nedgangen i den økonomiske aktiviteten under pandemien hentet inn, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
De mener imidlertid at det er en ekstraordinær usikkerhet om den økonomiske utviklingen i Norge som følge av krigen i Ukraina.
– Vi antar at flaskehalsene internasjonalt er midlertidige, men det er selvfølgelig svært usikkert hvordan krigen i Ukraina utspiller seg videre, og hvor store følger det vil få, sier forsker Thomas von Brasch i SSB.
Prognosene er laget under en forutsetning om at krigen i Ukraina vil være over i løpet av et par måneder.
– Hvis denne forutsetningen ikke slår til, vil konsekvensene for norsk økonomi kunne bli verre enn beregningene viser, ifølge von Brasch.
Totalt fem rentehevinger
SSB venter at Norges Bank hever styringsrenten fire ganger i år, og én gang neste år.
Aktiviteten i november var nær det som anses som et normalnivå for økonomien, men utbruddet av omikronvarianten før jul førte til et fall i BNP Fastlands-Norge på 1,5 prosent samlet for desember og januar.
– Våre prognoser anslår en vekst i BNP Fastlands-Norge på 3,6 prosent i år, før den avtar til rundt 2 prosent i resten av prognoseperioden. Veksten er noe nedjustert sammenlignet med prognosene fra desember. Det skyldes både utbruddet av omikron og krigen i Ukraina, sier von Brasch.
Økte renter vil dempe aktiviteten på sikt.
– I sum anslår vi at norsk økonomi vil være nær konjunkturnøytral i årene framover. Det betyr stabil og moderat vekst, og et normalt nivå på arbeidsledigheten, sier han.
Økte priser på elektrisitet og matvarer
I 2022 anslås veksten i konsumprisindeksen (KPI) til 3,3 prosent. Årsaken er blant annet høye energipriser.
– Styrkingen av krona og strømstøtteordningene som regjeringen har innført, reduserer det økte prispresset. Uten strømstøtteordningene ville veksten blitt hele 4,5 prosent, sier von Brasch.
Også matvareprisene har økt og forventes å øke ytterligere både internasjonalt og i Norge i månedene framover som følge av krigen.
Lavere elektrisitetspriser bidrar til at KPI-veksten faller til 1,8 prosent i 2023 og forblir rundt 2 prosent i 2024 og 2025 – om lag på inflasjonsmålet, ifølge SSB.
Lav lønnsvekst
Årslønnsveksten i 2022 anslås i prognosene til 3,6 prosent, som er litt høyere enn den anslåtte inflasjonen. Reallønnsveksten forblir lav i år, tror SSB. Igjen er det Ukraina-krigen som er årsaken. I årene framover venter de imidlertid vekst.
– Lavere energipriser trekker inflasjonen ned og bedrer lønnsomheten for virksomhetene i frontfaget, sier von Brasch.
Den nominelle veksten i årslønnen anslås til 4 prosent i 2023, samtidig som inflasjonen blir lavere. Reallønnsveksten vil da bli rundt 2 prosent fra 2023 til 2025.
Arbeidsledigheten i Norge er nå lav. Krigen i Ukraina vil legge en demper på sysselsettingen, men SSB forventer at økt arbeidsinnvandring vil dempe noe av presset i arbeidsmarkedet. I 2023 og 2024 anslås ledigheten å bli rundt 3,7 prosent.