Bare i 2020 og rekordåret 2021 har det blitt produsert mer kraft i Norge enn i 2023.

– Nedbør spiller en stor rolle i den norske kraftforsyningen, men vindkraft på land gir også et viktig bidrag. Dette trenger vi mer av på kort sikt, sier konsernsjef Hilde Tonne i Statnett i en pressemelding.

Totalt ble det produsert 154 terawattimer kraft i løpet av fjoråret.

Forbruket var også høyt i 2023, med totalt 136,1 terawattimer. Bare i 2018 og 2021 har det vært høyere.

Økning i den totale eksporten

I 2023 utvekslet Norge mest kraft med Sverige, med noe mer import enn eksport.

Sammenlignet med året før var det omtrent samme volum på importen av kraft, men den totale eksporten gikk opp med omtrent fem terawattimer fra 2022.

Økningen var i hovedsak knyttet til eksport til Storbritannia.

På tampen av året bidro en periode med lavere strømpriser i Europa og i Sverige til at Norge var nettoimportør av kraft fra utlandet. Det ga redusert nedtapping av de norske vannmagasinene på Sør-Vestlandet inn i vinteren, og dermed en ekstra sikkerhet for kraftforsyningen, skriver Statnett.

Venter økt kraftforbruk

Et tema som fanget oppmerksomhet både i Norge og Europa i året som gikk, er begrenset plass i strømnettet til nytt forbruk utover volumene som allerede er reservert.

– Selv om vi har reservert mye kapasitet og tilknyttet svært mye nytt forbruk i strømnettet vårt, er ønsket om å etablere ny grønn nærings- og industrivirksomhet stort. Den utviklingen vi ser i Norge og Europa fordrer både et sterkere nett og mer kraftproduksjon, sier Tonne.

Ved utgangen av fjoråret hadde Statnett reservert plass i strømnettet til i underkant av 8000 megawatt nytt forbruk i nettet. I 2023 alene ble det reservert ny kapasitet til over 3500 megawatt.

Til sammenligning er dagens maksimale forbruk i Norge om lag 25.000 megawatt.

– Vi forventer en høy økning i det norske kraftforbruket. Derfor har vi en tydelig strategi og plan for nettutviklingen vår i årene som kommer, sier Tonne.