Onsdag ble det kjent at SV og regjeringen har besluttet å avvikle kompensasjonsordningen for næringslivet etter 28. februar. Selskaper som mottar støtte får begrenset mulighet til å øke lederlønninger.

Det opplyser Kari Elisabeth Kaski (SV) til E24.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) reagerer på avviklingen, og uttaler at dersom kompensasjonen skal avvikles, bør også smitteverntiltakene fjernes etter 28. februar.

– Så lenge det er smitteverntiltak vil det være behov for kompensasjon. Det vil bli krevende for bedriftene å håndtere sykefraværet som kommer, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO.

Sivert Bjørnstad i Fremskrittspartiet reagerer også på at ordningen skrotes.

– Det er uforståelig at regjeringen og SV av ideologiske grunner skrinlegger kompensasjonsordningen. Det må være smittesituasjonen og eventuelle restriksjoner som regjeringen pålegger næringslivet som må være førende for hvor lenge ordningen skal vare, sier Bjørnstad.

Restriksjoner på bonuser og lederlønn

Fra 28. februar vil det bli lagt inn det Kaski kaller «sosiale krav», som restriksjoner på ekstraordinære bonuser og økte lederlønninger for selskaper som mottar støtte.

– Vi legger til krav om at det heller ikke skal gjennomføres ekstraordinære lønnsutbetalinger eller bonusutbetalinger. Det er så det ikke skal være mulig å omgå utbytteforbudet som ligger i ordningen, sier hun.

Det skal føres etterkontroll på ordningen, og man kan måtte tilbakebetale støtten dersom man har gjort typen disponeringer som omgår utbytteforbudet, forklarer Kaski.

NHO: Overskuddsforbud svært uheldig

NHO anser det som svært uheldig at det innføres overskuddsforbud, og venter at regjeringen sørger for at overskuddsforbudet får en bedre innramming.

– Før de må tilbakebetale tilskudd må bedriftene få trekke fra underskudd i 2020, og få en terskel for overskudd som gjør det mulig å beholde en rimelig arbeidskapital og ha mulighet til å betale lån og utføre vedlikehold når de skal reise seg etter pandemien, sier Hauglie.

Hun er skuffet over at Stortinget ikke tok et større ansvar for de ekstraordinære kostnadene gjennom å forkorte arbeidsgiverperioden ved sykefravær til tre dager.