Analysesjef Tore Angelsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) la i torsdag fram ferske tall på frukt og grøntvolum og verditall for frukt- og grøntomsetningen i Norge i 2022.
– Totalt sett ser vi en nedgang i volum fra 2021 til 2022 av frisk frukt, bær og grønnsaker på 3,4 prosent per innbygger, sier Angelsen.
Det inkluderer en økning på bærvolumet på 11 prosent, men en nedgang i kjøp av frukt og grønt på 4 prosent. De økte matvareprisene kan forklare at vi velger mindre frukt og grønt. Generelt høyere prisnivå kan også ha bidratt: Vi prioriterer vekk frukt og grønt når økonomien er stram.
Bruker mindre penger
Verdien av det vi kjøpte i grøntavdelingen, er ned med 1 prosent på frukt og 2 prosent på grønnsaker, selv om prisnivået økte. Vi brukte mindre penger på slike varer.
Innholdsrådgiver for ernæring Iselin Bogstrand Sagen sier til NTB at det ikke kan utelukkes at deler av nedgangen skyldes at forbrukere er blitt flinkere til å spise opp og bruke det de faktisk kjøper. Og har vi redusert matsvinn, er det positivt, men hun tror ikke nedgangen i salget kun kan skyldes flinkere forbrukere.
– Disse tallene viser samme tendens som forbruksundersøkelsen fra i høst, sier hun, med henvisning til forbrukerundersøkelsen «5 a day Europe». Den viste at andelen av oss som spiser de anbefalte «5 om dagen», har gått betraktelig ned, og var i 2022 på 18,2 prosent. Det er det laveste nivået siden målingen startet i 2017.
I snitt oppga folk at de spiste 3 porsjoner om dagen, ned fra 3,2 porsjoner i 2021.
Sosiale skiller
Analysesjef Angelsen sier hovedårsaken til utviklingen er at anstrengt økonomi påvirker vårt daglige frukt- og grøntinntak i negativ retning.
– Det er bekymringsfullt, konstaterer han.
Når omsetning i kroner av frukt og grønt ut fra dagligvarebutikker også viser en nedgang fra 2021 til 2022, kan det tyde på at forbrukere kjøper billigere varianter, i tillegg til at de kjøper mindre frukt og grønt på sin handlerunde.
– Fortsetter det i samme retning, vil vi kunne se større sosiale ulikheter, der de som har minst, kan bli tvunget til å ta uheldige valg, som på sikt vil kunne påvirke helsen til den enkelte forbruker, sier ernæringsrådgiver Sagen fra OFG.