Fra døråpningen på låven vinker Guro Angell Gimse oss inn. Både hun og omgivelsene innendørs er fargerike. Her har nemlig moren åpnet galleri, og veggene er prydet av kunst.
– Jeg har vokst opp her med foreldre som ikke har vært så opptatt av å være strenge. Med en mor som var kunstner og hjemmeværende, og skapte en veldig fargerik barndom. Hun hadde ofte kledd seg ut da jeg kom hjem fra skolen og hadde dukketeater eller drev med andre ablegøyer, sier Angell Gimse og ler.
Gården og gårdsdrifta på Gimse i Melhus tok hun over for 25 år siden. Men før hun vendte tilbake hit var det mye annet som skulle gjøres.
Fra politi til politiker
Etter 20 år pakket inn i bomull, som hun beskriver det selv, ventet 17 år i politiet. Angell Gimse hadde knapt fylt 20 år, og skulle få lønn under utdannelse. At hun havnet i politiet var tilfeldig, men noe hun ville prøve.
– Jeg fikk jo egentlig sjokk. Det var rett fra bomull til vold i nære relasjoner, selvmord og trafikkulykker. Jeg ble kastet ut i den virkelige verden, noe som var ganske tøft den første tida. Etter hvert lærte vi heldigvis hvordan vi skulle håndtere de tøffe situasjonene, men opplevelsen var helt klart en kontrast fra et beskytta liv på landet.
Angell Gimse starta i politiet i 1991. Den gangen var bransjen mannsdominert og lite tilrettelagt for damer, ifølge henne. Med en altfor stor skuddsikker vest og en hjelm som hang på halv tolv, prøvde Angell Gimse å henge med i svingene så godt det lot seg gjøre.
– Det var ganske frustrerende at det var forventa samme fart av oss som av de som utstyret passet til. Og det tok tid før systemet ble endret, minnes hun.
Frustrasjonen ble forløperen til en politisk karriere. Angell Gimse ble engasjert i Politiets Fellesforbund etter at hun ble gravid og stuva inn på et kontor og fratatt politioppgaver.
– Jeg ble ganske provosert, og ville heller gjøre noe meningsfullt. Da skjønte jeg at jeg måtte jobbe for egne rettigheter.
- Drømmejobben
Siden da har Angell Gimse fått politisk erfaring fra kommune, fylkeskommune, Stortinget og regjering. Som storingsrepresentant for Høyre har hun sittet i både justis- og næringskomiteen. Fra 2019 til 2020 var hun statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.
Å sitte i næringskomiteen er noe av det Angell Gimse trekker fram som det mest interessante hun har gjort som politiker.
– Til tross for korona, var det veldig spennende. Det å skulle legge til rette for at næringslivet skulle overleve var veldig givende og meningsfylt. I tillegg var jo dette en periode hvor det var lov til å bruke penger, noe som politikere alltid liker, spøker hun.
Nå går Gimse Angell fra jobben som kommunikasjonssjef i WoodWoorks! Cluster og Skognæringa Kyst og gir seg som leder for Høyres Kvinneforum. Fra 1. april tar hun over som regiondirektør i NHO Trøndelag. På spørsmål om hvorfor hun takket ja til jobben, har hun et klart svar.
– Hvis jeg ikke skal være politiker, er dette den mest spennende jobben jeg kunne hatt. Å få jobbe med næringsliv, sørge for at vi har arbeidsplasser, koble finans og forskning sammen og bidra til at vi i Trøndelag tar plass i Norge, er drømmejobben. Vi har et fantastisk næringsliv i regionen vår.
– Tøffe tider for mange
Melhusbyggen mener at det er en spennende og krevende tid å overta stafettpinnen på.
– Det er tøffe tider for mange bedrifter nå, og NHOs arbeid for å sikre forutsigbare rammebetingelser i nærings- og arbeidslivspolitikken blir stadig viktigere. Jeg er opptatt av å legge til rette for samhandling mellom bedriftene for å møte framtidens utfordringer, og mener vi må samarbeide når vi kan, men konkurrere når vi må.
– Hvordan ser næringslivet i Trøndelag ut om fem år?
– Da tror jeg vi ser en mangedobling av oppdrett, at bransjen har løst mange av miljøutfordringene sine og at vi ser ei enda mer bærekraftig næring. Skog og tre er fortsatt viktig for regionen, og vi vil se et oppsving i grønn teknologi. Vi har Sintef og NTNU, og må dra enda mer nytte av dem. I tillegg vil vi se en økt lønnsomhet hos små- og mellomstore bedrifter, som i dag utgjør mer enn 99 prosent av alle bedrifter i Norge og 47 prosent av de ansatte i privat sektor, sier Angell Gimse, og legger til:
– Vi opplever at mange studenter forsvinner fra Trøndelag, og må få flere til å bli ved hjelp av et godt samarbeid med kommunene og frivilligheten. Det er viktig at festivallivet her fortsetter å være så bra som det har vært, og at lokalmat og regionen løftes fram videre. Attraktive lokalsamfunn er viktig for å rekruttere og beholde arbeidskraft.
Framtiden er lys, ifølge den påtroppende NHO-direktøren.
– Om fem år kommer havbruk fortsatt til å være en av de store motorene innenfor trøndersk næringsliv, Ocean Space Centre er realisert og automasjon og digitalisering kommer til å ta av. Tror jeg, sier Angell Gimse og smiler.
– Også kan vi godt bli mer som bergenserne – skryte mer av oss selv. Vi er så beskjedne, men må lære oss å ta mer plass.
Ikke ni til fire
Angell Gimse ser ikke for seg at hennes nye hverdag skal preges av en «ni til fire-jobb».
– Jeg gleder meg til å møte nye folk og komme enda tettere på næringslivet i Trøndelag. Hvis jeg kan bidra til litt bedre rammevilkår for bedriftene, så sier jeg meg veldig fornøyd, forklarer hun.
I tillegg skal gårdsdrifta på Gimse gå sin gang. Her bor hun sammen med Jørn Angell Arntzen, som er regionansvarlig for Aclima Wool. Også hans jobb innebærer mye reising.
– Vi holder kjærligheten varm ved å ikke se hverandre så mye, ler Angell Gimse.
Deres fire barn er voksne og har flyttet ut. Det betyr mer tid.
– Nå som de ikke bor hjemme lenger har jeg fått frigjort mye tid. I tillegg har jeg fått frigjort tid fra politikken. Jeg er forberedt på at jeg må jobbe mye som regiondirektør og være «på», men det liker jeg og er vant til fra før av, sier hun og smiler.