Foreløpige tall viser at 3.186 bedrifter har kartlagt energiforbruket sitt og søkt på støtte fra energitilskuddsordningen. Av disse vil 70 prosent investere i energitiltak som solcelleanlegg, varmepumper, utskifting av vinduer, etterisolering og andre tiltak.

– Våre beregninger viser at det er om lag 20.000 bedrifter som kvalifiserer til ordningen, men det er altså ikke alle disse som har søkt, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Energitiltakene kan ifølge Vestre gi besparelser tilsvarende strømforbruket til opp mot 30.000 husholdninger i året.

– Ordningen hjelper de mest utsatte bedriftene med de høyeste strømregningene og kan samtidig bidra til å redusere energiforbruket med opptil 550 gigawattimer i året. Å investere i energitiltak er bra for lommeboken til de enkelte bedriftene og bidrar til å dempe presset på kraftsystemet, sier næringsministeren.

Energitilskuddsordningen skal være en overgangsordning fram til fastprismarkedet er på plass.

– Det har bare gått en liten uke siden de første strømleverandørene begynte å tilby fastprisavtaler, og allerede nå ser vi femårsavtaler ned mot 80 øre, og at treårskontraktene har falt nesten 25 prosent i pris de siste dagene, sier Vestre.

Pest eller kolera

Men i Frp er de ikke imponerte over regjeringens innsats for å sikre fastprisavtaler på strøm til næringslivet. Energipolitisk talsperson Terje Halleland sier avtalene vil være for dyre for de aller fleste bedrifter.

– Med fastprisavtalene som nå er ute på markedet, har svært mange bedrifter i realiteten fått et valg mellom pest eller kolera av regjeringen. Pest er et historisk høyt spotprismarked og kolera er fastprisavtaler som vil forplikte bedriftene til avtaler på fem til sju år med priser som er tre ganger høyere enn snittet de siste ti årene, sier Halleland i en melding til NTB,

For dyrt

– I medlemsundersøkelsen til NHO fra november kommer det klart fram at et prisnivå på femårsavtalene på 80 øre per kilowattime er et nivå som vil være uaktuelt for den store majoriteten av bedriftene, sier Halleland.

Han sier regjeringen ikke kommer seg unna at Norge har grunnleggende og strukturelle problemer i kraftmarkedet som krever andre politiske løsninger.

NHO-direktør Ole Erik Almlid mener at slik situasjonen er nå, kan ikke strømstøtteordningen avsluttes ved nyttår. Han sier den i første omgang må forlenges med tre måneder.

– For NHO var det en klar forutsetning at et fastprissystem måtte fungere for at strømstøtteordningen skulle avsluttes ved nyttår. Når vi hører hva bedriftene forteller akkurat nå, mener NHO det er klart at strømstøtteordningen må justeres og forlenges, sier han.

Har spilt fallitt

– Regjeringens krisehjelp til næringslivet ser dessverre ut til å ha spilt fallitt. Vestre sa at ordningen ville treffe 20.000 bedrifter, men kun rundt 1.000 har altså søkt om ren strømstøtte, sier Høyres energi- og miljøpolitisk talsperson Nikolai Astrup.

Han peker på at strømstøtte utgjør bare 74 millioner av de 2,8 milliardene som nå utbetales.

– Det kan virke som om måten ordningen er innrettet på, gjør den uaktuell å søke på for mange av de som sliter. Det er klart uheldig, sier han.

Bransjen er fornøyd

Men Energi Norge, interesseorganisasjon for kraftnæringen i Norge, er godt fornøyd med prisnivået på fastprisavtalene.

– De tilbudene som er kommet ut i markedet til nå, viser at priskonkurransen fungerer. Det tilbys treårige avtaler på 115–118 øre per kWh i NO1 og NO2 (Østlandet og Sørlandet), som er godt under markedsutsiktene. Vi tror det vil komme flere tilbud når forskriften fra regjeringen blir offentlig i løpet av de nærmeste dagene, sier Toini Løvseth, direktør for marked og kunder i Energi Norge.

Tabellene under angir geografisk fordeling av søkerne som vil motta tilskudd fra ordningen.

FylkerAndel av søknader
Viken23 %
Innlandet15 %
Rogaland14 %
Vestfold og Telemark13 %
Vestland13 %
Agder11 %
Oslo8 %
Trøndelag1 %