– Jeg tror sentralbanken er opptatt av at prisveksten utenom energivarer stiger videre, i stedet for å falle tilbake i april, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til NTB.

Hun sier de nye tallene for prisveksten som SSB la fram onsdag, styrker DNBs forventning om at vi får tre rentehopp til: I juni, august og september, slik at styringsrenta blir 4 prosent.

– De viktigste årsakene er jo en svak krone og høyt lønnsoppgjør, men dagens inflasjonstall føyer seg inn i rekken av faktorer som peker mot en høyere rentetopp det i utgangspunktet lå an til, sier hun.

Nordea mener toppen av inflasjonsøkningen er foran oss og tror også på tre rentehopp fram mot september.

– Rentekutt er ikke sannsynlig før mot slutten av 2024, etter vårt syn, heter det i Nordeas analyse.

Uvanlig prishopp på mat

Det er uvanlig at prisen på mat og drikke stiger så mye i april. Blant årsakene er at matvarekjedene har ventet med å sette opp prisene. Men nå må forbrukerne betale mer av de økte kostnadene kjedene har hatt.

I mars var sentralbanksjef Ida Wolden Baches plan å sette opp renta til 3,5 prosent i sommer, men prisveksten er høyere enn det Norges Bank la til grunn da. Fra april 2022 til april 2023 steg prisene 6,4 prosent, ifølge SSB. Norges Bank styrer etter et mål om en prisvekst på 2 prosent.

Stadige overraskelser

Haugland mener det har dannet seg et mønster om at Norges Bank blir overrasket over at prisveksten holder seg.

– Hvorfor blir Norges Bank stadig overrasket?

– Det er et godt spørsmål. Prisene på varer har steget usedvanlig kraftig gjennom 2021 og 2022. Det har jo vært mye flaskehalser i den globale varehandelen som har presset prisene opp, sammen med stadig høyere energikostnader for produsentene. Så har vi sett at mye dette har gått tilbake. Transportprisene globalt er nå tilbake på normale nivåer, mange priser på innsatsfaktorer har normalisert seg igjen. Forventningen har vært at vi skal begynne å se effekten av det i form av lavere prisvekst på varer, forklarer Haugland.

Men prisene synker ikke i tråd med dette.

Frykter vi godtar for mye

Haugland sier det kan bety at leverandørene ikke syns de fullt ut har fått kompensert kostnadsøkningene de har hatt og at de har «evnen til å forsvare marginene sine».

– Det er ikke sånn at forbrukerne bare forventer at prisene skal øke, fordi vi har blitt fortalt at de skal opp?

– Det er nettopp dette sentralbanken er bekymret for, at vi skal bli immune mot høye priser, at vi er så vant til at prisveksten er høy og aksepterer det. Da blir det lettere et regime der prisveksten øker hyppigere enn før, sier sjeføkonomen.

– Da må Norges Bank gå hardere til verks, påpeker hun.