Denne uka ble de siste opplagstallene fra Mediebedriftenes Landsforening, MBL, offentliggjort.
Tallene viser at totalopplaget for norske aviser går tilbake med 0,5 prosent, mens det digitale opplaget øker med 9,5 prosent.
– Hyggelige tall
Adresseavisen øker opplaget mye mer enn snittet, med 4,6 prosent andre halvår av 2023, og gikk fra 75 584 i opplag andre halvår 2022 til 79 084 i andre halvår 2023.
Det betyr en endring i opplaget på 3500. Det er kun VG+, Fædrelandsvennen og Dagens Næringsliv som øker mer, med henholdsvis 7041, 4104 og 3794.
– Dette er hyggelige tall og noe vi er veldig fornøyd med. Tallene viser at vi lager journalistikk som blir satt pris på. Vi jobber hardt for å være god på hendelser, og den avisa leseren besøker først når det skjer noe i Trondheim og Trøndelag. I tillegg har vi levert godt på egne satsinger og avsløringer, sier sjefredaktør Kirsti Husby.
Hun trekker fram både arbeidet med Helseplattformen og graveprosjektet rundt Norinvest og Francis Hay som eksempler på journalistikk Adresseavisen har drevet fram det siste året.
– Det aller viktigste er at vi har god journalistikk som er relevant for leseren, og det viser vi om og om igjen. Vi har i tillegg gjort mye arbeid på brukermarkedsiden det siste året. De har bidratt med innsikt og analyse, og sammen har vi hatt et felles mål om at innholdet vårt blir lest og brukt, sier administrerende direktør i Adresseavisen, Tove Nedreberg.
Øker mer digitalt
Adresseavisen øker prosentvis mer enn flere regionaviser i landet. Bergens Tidende gikk ned 0,4 prosent, mens Stavanger Aftenblad økte opplaget med 0,3 prosent. Trønder-Avisa gikk ned 3,2 prosent, og Nidaros gikk ned 14,7 prosent.
Fædrelandsvennen på sin side økte med hele 11 prosent, og gikk fra et opplag på 37 261 til 41 365.
Husby trekker fram at Adresseavisen har jobbet målrettet mot de yngre leserne det siste året. Avisas «ung-abonnement» hadde en økning på 29 prosent i fjor.
Tallene viser også at det digitale opplaget har økt med 17,3 prosent for Adresseavisen.
– Hovedproduktet vårt er digitalt, og mobil er den største kanalen vi har. Vi jobber stadig med å utvikle måten vi forteller saker på, og har fokus på det visuelle og at innholdet skal tilgjengeliggjøres for den yngre målgruppa, forklarer Husby.
Nedreberg peker på at Adresseavisen også har jobbet med automatiserte kundeløsninger og utvikling av abonnementsprodukter det siste året.
– Hva betyr opplagsveksten for Adresseavisen sin økonomi?
– Den er veldig viktig. Tallene viser at det er økt betalingsvilje for journalistikken vår og at journalistikken betaler seg selv. Det er helt sentralt for oss. Det har vært et krevende år for annonsemarkedet, og vi har lurt på hva som skjer med abonnentene våre når privatøkonomien blir trangere. Hittil ser vi heldigvis en god utvikling, og vi ser at det er viktigere enn noen gang med uavhengig journalistikk og regional tilhørighet, sier Nedreberg.
Ti største aviser
Lista over Norges ti største aviser i opplag ser nå slik ut:
VG: 307 000
Aftenposten: 248 595
Dagbladet: 108 000
Dagens Næringsliv: 97 888
Bergens Tidende: 89 158
Adresseavisen: 79 084
Stavanger Aftenblad: 64 196
Fædrelandsvennen: 41 365
Klassekampen: 34 008
Romerikes Blad: 32 102
For norske aviser går papiropplaget tilbake 16 prosent fra andre halvår 2022 til andre halvår 2023, mens komplett-pakker har en tilbakegang på 14 prosent. Unntakene er regionavisene og de minste lokalavisene som har opplagsvekst.
– Regionavisene styrker seg både med økt opplag og flere lesere i perioden. Tallene viser at lokaljournalistikken står sterkt, og at lokal- og regionavisene er en viktig del av nordmenns hverdag, sa MBL-direktør Randi S. Øgrey til Medier24 onsdag.
Tabellen nedenfor viser opplagstallene for avisene i Trøndelag.
MN24 er eid av Polaris Media. Ansatte i MN24 og samarbeidsavisene Adresseavisen, Avisa Sør-Trøndelag, Bladet, Brønnøysunds Avis, Fosna-Folket, Frøya.no, Hitra-Frøya, Innherred, Opp, Stjørdals-Nytt, Steinkjer24 og Trønderbladet, kan eie aksjer i konsernet.