Fra desember 2021 til januar 2022 falt KPI med 0,9 prosent, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– I januar endte tolvmånedersveksten i KPI på 3,2 prosent. Den viktigste bidragsyteren til dette er fortsatt prisene for elektrisitet inkludert nettleie, men vi ser at kompensasjonsordningen og den midlertidige reduksjonen i elavgiften er med på å dempe oppgangen, sier rådgiver Gunnar Larsson i SSB.

Kjerneinflasjonen steg

KPI justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) – også kalt for kjerneinflasjonen – steg med 1,3 prosent fra januar 2021 til januar 2022, og gikk ned 0,3 prosent fra desember 2021 til januar 2022.

Økningen i kjerneinflasjonen er større enn det Norges Bank regnet med, sentralbanken hadde ventet en økning på 1,0 prosent i januar. Dette kan ifølge økonomene Dane Cekov og Kjetil Olsen i Nordea påvirke renteøkningen fra Norges Bank i mars.

Forskjellen mellom endringene i KPI og KPI-JAE viser at avgiftsendringer og priser på energivarer bidro til å trekke KPI opp med 1,9 prosentpoeng de siste tolv månedene.

En annen varegruppe som var med på å trekke prisveksten opp, er drivstoff og smøremidler – som steg med 16,4 prosent – noe som sees i sammenheng med høye oljepriser og CO2-avgiften.

Prisfall på matvarer

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer fortsetter å trekke i motsatt retning, med et prisfall på 1,6 prosent sammenlignet med januar i fjor.

– Matvarer og alkoholfrie drikkevarer har trukket ned tolvmånedersveksten i konsumprisene i flere måneder. At prisene på mat går ned, og ikke opp, viser at konkurransen i dagligvaremarkedet bidrar til å holde prisene nede, sier Vibeke Andersen, bransjedirektør for dagligvare i Virke.

Den løpende tolvmånedersveksten i KPI falt fra 5,3 prosent i desember 2021 til 3,2 prosent i januar 2022. Nedgangen skyldes hovedsakelig prisutviklingen på elektrisitet inkludert nettleie.