Det går fram av det reviderte nasjonalbudsjettet som regjeringen la fram torsdag formiddag. Der foreslås det totalt 58,5 milliarder kroner til bistand, som tilsvarer 1 prosent av anslaget for bruttonasjonalinntekten (BNI).

I alt foreslår regjeringen 6 milliarder kroner til å dekke økte kostnader med flyktninger til Norge. Av dette kan omtrent 3,3 milliarder regnes som bistand. I dette tallet inngår en økning av bistandsbudsjettet med 1,8 milliarder kroner og omprioriteringer på 1,5 milliarder.

– Vi foreslår et bistandsbudsjett som svarer på de mange behovene Norge og verden står overfor, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

KrF: 1-prosenten er bare 0,92 prosent

I grunnlaget fra Finansdepartementet går det fram at noen av de økte utgiftene til å håndtere flyktningstrømmen foreslås dekket ved å utsette bistand som allerede er avtalt for 2023. Dette gjelder blant bidraget til vaksinealliansen Gavi.

Andre planlagte, men ikke-avtalefestede, tiltak vil ikke bli gjennomført. Videre vil årets innbetaling til Det globale fondet for bekjempelse av aids-tuberkulose og malaria bli lavere enn hva en jevn utbetaling over årene 2023 til 2025 ville tilsi.

I Kristelig Folkeparti, som nettopp har bistandspolitikken høyt på agendaen, er skuffelsen over fordelingene i bistandsbudsjettet stor. Finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad sier Norges bistand kun er på 0,92 prosent av BNI når bidragene til ukrainske flyktninger i Norge holdes utenfor.

– Regjeringen kutter 352 millioner på helsebistand, 152 millioner på utdanningsbistand og 240 millioner til sivilt samfunn. Når vi vet at verdens barn har mistet 1 milliard skoleår etter pandemien og andelen som sulter går kraftig opp, er dette både usolidarisk og skuffende, sier Ropstad.

Brukes i Norge

Flyktninghjelpen uttrykker glede over at 1-prosentmålet er nådd, og sier at det sender et viktig signal til resten av verden. Likevel reagerer politisk rådgiver Helene Sandbu Ryeng på at Norge og de store bistandslandene i verden i fjor brukte mer penger på flyktningutgifter i egne land enn på livreddende tiltak i kriserammede land.

– Vi er skuffet over at Norge i revidert nasjonalbudsjett må ta penger fra de aller fattigste, inkludert barn som trenger utdanning, for å betale for flyktningutgifter i Norge. Det er bare stusslig. Vi har aldri vært rikere enn nå, og likevel så fattige, sier Ryeng.

Hjelpeorganisasjonen Care trekker fram at deres arbeid er direkte rammet av stigende priser og svekket krone. I den sammenheng mener organisasjonen det blir feil når regjeringen går inn for å svekke bistanden mot utlandet.

– Care og andre hjelpeorganisasjoner må redusere aktiviteter i pågående arbeid som følge av svak krone og høyere kostnader. Dette arbeidet burde blitt styrket i en tid hvor utfordringene øker og flere mennesker har behov for hjelp. I stedet vil regjeringen kutte i bevilgningene til sivilsamfunn med 240 millioner kroner, sier generalsekretær Kaj-Martin Georgsen.

– Tar fra sultrammede i Afrika

Mange reagerer på at mye av bistandsmidlene ikke vil finne veien ut av Norge, men bli brukt til å dekke utgifter knyttet til økningen i antallet flyktninger fra Ukraina.

– Vi kan ikke fortsette å dekke regningen for økte flyktningutgifter i Norge ved å ta fra bevilgninger til sultrammede på Afrikas Horn, tilgang til rent vann i Somalia eller nødvendig helsehjelp i Malawi, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

SOS-barnebyer reagerer på samme måte. Generalsekretær Sissel Aarak trekker fram at sårbare i fattige land allerede bærer tunge byrder av væpnede konflikter, matvaremangel og klimaendringer.

– Verden er rett og slett blitt et vanskeligere sted å vokse opp, og i denne situasjonen velger regjeringen en omfordeling der de kutter i bistanden til de fattige til fordel for tiltak i Norge, sier Aarak.

AUF jubler

I AUF er derimot lederen svært glad for at regjeringen endelig har greid å sette av over 1 prosent av BNI. Ungdomspartiet har i mange år kjempet for dette.

– Vi jubler over at vi nå når 1 prosent i bistand i revidert nasjonalbudsjett. Dette har vært veldig viktig for oss i AUF, og vi har vært tydelige lenge, sier AUF-leder Astrid Hoem til NTB.

Senest på Arbeiderpartiets landsmøte i helgen ble dette målet stadfestet i vedtaket om internasjonal solidaritet.

– Dette vil bety mye for verdens fattigste og for Ukraina. Vi er stolte av at Norge så tydelig stiller opp. Vår klare forventning er at 1 prosent ligger fast i alle budsjetter som en Arbeiderparti-ledet regjering legger fram, sier AUF-leder Astrid Hoem.