Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over fire ganger årsinntekt, kjent som gjeldsgrad.

– Mange låntakere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi. Dette er bekymringsfullt, da disse låntakerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, sier Per Mathis Kongsrud, direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet.

Stor del av boligens verdi

I undersøkelsen kommer det fram at mange tar opp boliglån som utgjør en stor andel av boligens verdi (belåningsgrad). Den gjennomsnittlige gjeldsgraden hos låntakere som tok opp nye boliglån, økte til 347 prosent. Dette er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020 og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016, som er året før gjeldsgrad ble regulert i en forskrift.

I årets undersøkelse er 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent, mens 29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent. Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil, opplyser Finanstilsynet.

Noe mer til førstegangskjøpere

Gjennomsnittlig belåningsgrad er 65 prosent for nye nedbetalingslån i årets undersøkelse. Det er om lag samme nivå som de siste årene.

Lån til førstegangskjøpere utgjorde i beløp 11 prosent av nedbetalingslån i årets undersøkelse, noe som er litt høyere enn i fjor.

Mange førstegangskjøpere ligger tett opp mot eller over kravene til maksimal gjeldsgrad eller belåningsgrad. Hele to tredjedeler av førstegangskjøperne har en belåningsgrad over 80 prosent, mens om lag en firedel har en gjeldsgrad over 475 prosent.

– Nødvendig å være streng

Utlånsundersøkelsen bekrefter hvorfor det er nødvendig med en streng boliglånsregulering.

– Lavere renter har gitt høyere låneopptak, som igjen har gitt høyere boligprisvekst. Utlånsforskriften som setter tak på gjeldsgrad, er samfunnets buffer mot finansiell ubalanse, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Han påpeker at mange unge får lån med tilleggssikkerhet i foreldres bolig.

– Man bør vurdere smartere måter å innrette egenkapitalkravet på. Unge med høy betjeningsevne bør kunne låne med lavere egenkapital mot at de aksepterer sikkerhet i form av lang rentebinding. En slik løsning gir moderat sårbarhet hos låntaker, sier Geving.