– Jeg føler meg delvis trygg på å bo i Ukraina nå, men er lettet over at familien ikke er her, sier ukraineren Anton til MN24.

Et par sekunder senere går en alarm av på telefonen. Den ukrainske mobilappen «Air Alert» varsler om at han bør søke ly snarest.

– Det går sikkert fint, jeg får mellom fem og 20 av disse advarslene om dagen. Det er bare når jeg hører smellene at jeg blir litt nervøs, sier han og ler.

– Har ikke sett familien siden i sommer

Anton bor i Kharkiv, den ukrainske storbyen som er nærmest Russland, og har de siste fem årene jobbet som utvikler for det norske selskapet Tiny Elephant.

Det som blir igjen av lønnen sendes til kona, sønnen, moren og bestemoren, som flyktet til Bulgaria samme dag som krigen brøt ut.

– Jeg evakuerte hele familien ut av byen samme dag som krigen brøt ut. Det begynner å bli tøft – jeg har ikke sett de siden forrige sommer, og sønnen min har nå nettopp feiret sin andre bursdag uten pappa.

Russiske styrker begynte i fjor å angrupe ukrainsk infrastruktur, noe som førte til konstante strømbrudd. Når strømmen gikk, jobbet Anton fra en lokal kaffebar med strømgenerator.

Anton nevner at han har utfordringer med å fokusere på jobben, når omgivelsene ser slik ut.

Også garasjen til Anton ble totalvraket under angrepene. – Russerne har også brukt feriehuset mitt og stjålet en del eiendeler, men huset er heldigvis uskadd, sier han.

Vil ikke forlate landet

Etter at landet fikk presset ut russiske styrker fra byen i siste halvdel av 2022, har livet i Kharkiv blitt mer som normalt, sier Anton.

Men selv om han savner familien, og ting begynner å se bedre ut i Ukraina, synes han ikke det er rettferdig at han forlater landet.

– Det er så mange menn i frontlinjen nå, som setter livene sine på spill for resten av oss. Det sitter alltid i bakhodet og irriterer meg.

– Det føles ikke rettferdig for meg å dra fra Ukraina, så jeg blir igjen i tilfelle de trenger meg. Jeg har tenkt mye på dette, og har akseptert at jeg risikerer å aldri se familien igjen dersom jeg må ut i striden. Men siden de er trygge i Bulgaria, trenger jeg ikke å være bekymret for noen andre enn meg selv, noe som gjør situasjonen mye bedre.

Anton har nå gjennomgått medisin- og førstehjelpskurs, og venter nå på å få opplæring i bruk av skarpe våpen. – Jeg ser frem til det, for det er betryggende å føle seg forberedt på det verste, sier han.

En av Antons kollegaer ble tidlig i 2022 sendt ut i frontlinjen, og endte opp med skader som førte til at han mistet en finger. – Siden han har 10 prosent mindre fingre å programmere med, synes jeg at han skal bli trukket 10 prosent i lønn også, spøker Anton.

– Livet var perfekt før krigen

– Jeg forstår virkelig ikke hva motivet til Russland er. Putin virker bare som en gal man som vil skrive navnet sitt inn i historiebøkene. Jeg skulle ønske at de bare kom seg vekk fra territoriet vårt. Vi trenger ikke en centimeter av deres land, og de trenger ikke noe fra oss heller. Livet var perfekt før krigen brøt ut.

– Kanskje de angriper oss for å få tak i ressurser, men jeg skjønner ikke hvordan det gir mening med tanke på alle pengene de har tapt på krigen og sanksjoner.

– Se for deg hvor mye bedre ting ville vært om Russland hadde brukt disse pengene på å forbedre sin egen infrastruktur. Russiske byer er så gamle og slitte, at de også nesten ser ut som krigssoner.

– Et stort spill

Selv om ukrainske styrker har lyktes i å gjøre hverdagen lettere for beboerne, tror ikke Anton på noen kortsiktige løsninger.

– Krigen har splittet oss – ikke bare landene, men også folkene. Jeg tror det blir vanskelig for innbyggerne av Russland og Ukraina å komme overens når alt er over.

Selv er han usikker på hvordan krigen vil ende, og nevner at han tror krigen ikke kun handler om Ukraina.

– Dette er ikke bare en krig der Ukraina og Russland er involvert, dette handler om mange flere – USA, Kina og EU. For oss virker krigen som en del av et større politisk spill.

– Uansett hva som skjer, så håper jeg at Vesten ikke slutter å støtte oss – vi sloss ikke bare for territoriet vårt, men for vår måte å tenke og leve på.

Anton har en klar beskjed til nordmenn: – Vær forberedt på alt, sørg for at familien din er trygg, og husk å ringe moren din en gang i blant.

NHO etablerte etter invasjonen et nettverk der medlemsbedrifter kan utveksle kunnskap og erfaringer i arbeidet med gjenoppbyggingen av Ukraina. Nettverket skal gjenspeile bredden i norsk næringsliv med ulike bransjer og ulike størrelser. En viktig oppgave for Ukraina-nettverket vil være å diskutere hva norsk næringslivet kan bidra med og hvordan.

– Det er viktig at Norge tar en fremtredende rolle i å hjelpe Ukraina både på kort sikt og i å bidra til gjenoppbyggingen når krigen er avsluttet. Våre bedrifter skal bidra med det de kan. Vi vet allerede at ukrainerne vil ha store gjenoppbyggingsbehov innen blant annet infrastruktur og kraft- og matproduksjon. Det er områder der norske bedrifter har god kompetanse, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid til organisasjonens egen nettside.