I tillegg til 29 rapporterte hendelser for totalt rundt 18.000 rømte fisk, er det fortsatt 22 hendelser der Fiskeridirektoratet fortsatt venter på antallet.

Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen er krystallklar på at rutinene for telling og rapportering er for dårlige, og at tallene som er innrapportert ikke er å stole på.

– Rømming av oppdrettsfisk er fortsatt en stor utfordring i næringen, og selv etter dialog med næringen ser vi ingen forbedring i metodikk og rutiner for vurdering av rømningsomfang, sier han.

Dette medfører at tallene som innrapporteres ikke er i samsvar med det reelle rømningstallet, og derfor ikke egnet som miljøindikator eller som mål på rømningssituasjonen.

– Korrekt innrapportering er også viktig fordi tallene aktivt brukes både av næring og mediene, som nå bruker tall som er svært usikre, sier Bakke-Jensen.

– Vi opplever jevnlig at resultat etter telling eller utslakt viser et høyere antall fisk enn hva som var rapportert beholdning før rømningshendelsen. Det er ofte snakk om mange tusen fisk, fortsetter han.

Samtidig har direktoratet fått mange henvendelser om oppdrettsfisk som er fanget, og som ikke er rapportert som rømt.

Direktoratet mottok i fjor totalt 172 tips av denne typen, mot 114 i 2022.

– Det som er spesielt med denne type meldinger er at det kommer fra publikum, og ikke fra næringsaktørene, sier fiskeridirektøren.