2023 blir fortsatt et magert år for lønnstakerne, ifølge Statistisk Sentralbyrå. De tror folk vil få merkbart bedre inntekt neste år. Da blir det i så fall slutt på den svakeste lønnsutviklingen siden 1980–tallet.
Norsk økonomi går likevel godt. Staten har tjent bra på høye energipriser, og det siste års ville prisvekst på forbruksvarer, ser ut til å dempes.
Funky Frozen Yoghurt åpnet torsdag 9. mars på City Syd.
– Vi har snust på lokalet en stund, og åpningen har gått fantastisk, sier Marte Magnussen.
Magnussen er kjedens regionsjef for Oslo. Hun dro opp til Trondheim for å være med på åpningen av kjedens andre butikk i byen.
Hun har ser positivt på utviklingen i norsk økonomi, og peker på en kundegruppe som selv i dårlige tider vil bruke penger på mer enn det nødvendigste.
Kleskjeden hadde fire butikker. Nå er den konkurs
Vinner på fysisk butikk
– Vi var litt bekymret etter koronaen. Mange andre steder ble lagt ned. Vi var redde bekymringen for smitte ville holde folk borte, men kjeden har aldri gått bedre, forteller hun.
– Nå har vi lagt bak oss noen tøffe år, og det blir neppe reallønnsøkning i år. Har dere merket de dårlige tidene?
– Nei, vi får bare flere kunder. Det er ikke så stas å netthandle is. Frozen Yoghurt er ikke noe folk trenger, men vi ser de vil ha det. Det har nok mye å gjøre med den gode opplevelsen våre ansatte skaper i butikkene, svarer regionsjefen.
Kjedens tall for fjoråret er ikke offentlige ennå, men i 2021 solgte Funky Frozen Yoghurt for 62,4 millioner kroner og klarte et overskudd (årsresultat) på 3,4 millioner.
Jentetrend
The Body Shop var lokalets forrige leietaker. Kjeden hadde et dårlig fjorår og valgte å legge ned på City Syd.
– Kjøpekraften øker trolig neste år. Hvordan tror du det slår ut hos dere?
– Jeg føler kundetallet øker allerede. Kunder som kanskje måtte droppe ferieturen, har kunnet ta noen turer til oss isteden, svarer Magnussen.
Dagligvarebutikkene opplevde noe lignende under pandemien. Penger som ikke ble brukt på sydenturer, endte opp i kassene til Rema, Kiwi og Coop.
Da MN24 var innom fredag formiddag, var nær hundre prosent av butikkens kunder jenter og unge damer.
– Det har blitt en jentetrend. Jeg vet ikke hvorfor, sier Thea Paulsen, som kjenner yoghurtkjeden fra butikken på City Lade.
Butikksjefen på City Syd, Line Karlsaunet, sier kundegruppen er mer variert senere på dagen.
Endelig mer lønn
Nordmenn som venter på høyere lønn, må holde ut litt til. Det tror SSB–forsker Thomas von Brasch.
– Årslønnen øker [i år], men ikke mer enn at det akkurat kompenserer for prisstigningen. Det gjør at man sånn sett ikke får mer å rutte med, sier han til NTB.
Fra 2024 til 2026 blir det endelig vekst i reallønna, ifølge prognosene SSB la fram fredag.
– Det har vært dårlig reallønnsutvikling siden 2015. Det som bestemmer mulighetene for lønnsvekst er hvor godt det går i frontfaget. Der er lønnsomheten ganske god. Det gjør at reallønnsveksten trolig tar seg opp, sier von Brasch.
Reallønnsvekst betyr at lønningene stiger mer enn prisene på varene vi kjøper.
Frontfagsmodellen vil si at konkurranseutsatte næringer som industri forhandler om lønna først. Hvis arbeiderne i de sektorene får gode oppgjør, smitter det over til lærere, sykepleiere og andre arbeidstakere.
NHO-sjefen om lønnsoppgjøret: – Det blir veldig krevende i år
Høye priser spiser lønnsveksten
I fjor ble lønnsveksten 4,4 prosent, hele 1,4 prosentpoeng mindre enn prisveksten. Altå fikk folk flest mindre kjøpekraft.
Matvareprisene stiger fortsatt, men ikke like mye som før. Det gjelder særlig for mat og alkoholfri drikke. Vanligvis øker kjedene prisene i februar. Det har så langt ikke skjedd i år, men prisstigningen kan komme senere.
– Det er ingen tvil om at kostnadene til dagligvarekjedene har økt, sier seksjonssjef for prisstatistikk i SSB, Espen Kristiansen, til NTB.
Han peker på strømprisene, som har vært høye lenge, men også matvarene som koster mer for de store kjedene.
Fra 2024 til 2026 er det ventet at lønnsveksten holder seg, samtidig som inflasjonen ikke lenger er like høy.
SSB: Lavere prisvekst enn ventet i februar
Dyrere boliglån
Arbeidsmarkedet kan være ved et vendepunkt. SSB tror ledigheten stiger til rundt fire prosent i 2025. Det vil si at rundt 25 000 flere nordmenn står uten arbeid.
– De høye prisene gir folk har mindre å rutte med. Etterspørselen blir lavere og presset i arbeidsmarkedet avtar. Derfor vil arbeidsledigheten stige fra dagens unormalt lave nivå, forklarer von Brasch.
Å være boligeier, kan bli dyrere. Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank mener inflasjonen fortsatt er altfor høy, ikke minst kjerneinflasjonen (prisstigning uten avgiftsendringer og energivarer), som var på 5,9 prosent. Dette gjør at han tror på flere rentehevinger fram til sommeren.
– Vi justerer altså opp våre prognoser og tror rentetoppen blir 3,50, sier Knudsen til SSB.