Av Atle Bersvendsen, ansvarlig redaktør Midtnorsk Næringsliv

For noen år siden var det vel riktig å karakterisere presentasjonen av skattetallene som mye mer ellevill enn tilfellet er i mediehusene i dag. Det var endeløst lange lister, et utall mer eller mindre morsomme kalkulatorer og en konstant debatt om dette virkelig var nødvendig. De mest kritiske mente det grenset til ren personforfølgelse.

I etterpåklokskapens skinnende lys kan vel selv den mest tabloide redaktør medgi at det muligens var i overkant mye fokus på de ulike skattetallene, oversiktene og personene. Slik var det ikke i andre land, må vite, selv om denne redaktøren synes skattetallene også på sitt mest ekstreme, var et sterkt uttrykk for den norske åpenhetskulturen. I ett av verdens mest egalitære land, som Norge udiskutabelt er, har det vært helt naturlig å kunne følge med på at ingen «stikker» fra feltet i lønnsgaloppen.

Diskusjonen bar frukter for skeptikerne. For noen år siden avgjorde derfor Stortinget at tilgangen til skattelistene skulle begrenses. Fra 2011 ble det slutt på at nettavisene fikk tilby skattesøk, og det ble fra 2016 dessuten mulig for den enkelte å se hvem som søkte på de inviduelle skattetallene.

Imidlertid er det fortsatt lov å skrive journalistikk som baserer seg på søk i skattelistene. Og det vil MN24 og de ti mediehusene bak Midt-Norges største næringslivsnettsted, fortsette med. Argumentet for det er fortsatt begrepet åpenhet. Vi tror at et mest mulig åpent samfunn er et gode, og en forutsetning for at demokrati og ytringsfrihet kan fungere. Uten denne tilnærmingen ville vi for eksempel ikke visst at Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste mann, vi ville ikke visst hvor godt Odd Reitan og han sønner tjener på dagligvare og vi ville heller ikke sett hvor mye skatt de forannevnte og alle andre på listene faktisk fører tilbake til samfunnet hvert år.

Mange i Norge tjener godt, og med penger følger makt. Å følge pengene og maktstrukturer er en sentral oppgave for norske medier. Det vil vi gjøre når skattetallene kommer, og de neste dagene. Ja, hele året er det tilgang til hva mange av samfunnets mest innflytelsesrike tjener - og hva de har tjent pengene sine på.

I tillegg til at vi på denne måten setter søkelyset på åpne og skjulte maktstrukturer, så forteller skattetallene generelt mye om samfunnet vårt. De kan fortelle om gründere som slo gjennom, de kan si noe om hvem som ikke har lykkes eller de kan fortelle en historie om noen som man ikke visste. I pandemiens tid vil de også kunne si noe om hvem som lykkes, eller ikke lykkes, og slik sett fortelle noe som blir unikt også i et historisk perspektiv.

Likheter og ulikheter

Det er gjennom journalistikken også mulig å se likheter og ulikheter mellom kjønn og aldersgrupper, byer, bydeler og bygder. Alt dette er viktig for å få et mer helhetlig syn på hvordan samfunnet faktisk utvikler seg.

Skattetallene er i korthet en årlig og nådeløs temperaturmåler på samfunnet vårt. Da blir det for enkelt å avskrive journalistikk om skattetall som snoking i folks privatliv.

Her vil du finne oppdaterte skattetall fra kl. 07.00, 8.desember 2021

MN24 er et samarbeid mellom Adresseavisen, Avisa Sør-Trøndelag, Bladet, Brønnøysunds Avis, Fosna-Folket, Hitra-Frøya, Innherred, Opp, Steinkjer24 og Trønderbladet.