Direktør Mari Velsand i Medietilsynet forklarer utviklingen med økte driftsinntekter og en kontrollert kostnadsvekst. En må faktisk tilbake til årene før finanskrisen i 2008 for å finne en større økning i avisenes driftsinntekter enn det var i fjor.
Fra 2020 til 2021 økte avisenes driftsinntekter med 788 millioner kroner, eller 7,0 prosent, til 12,1 milliarder kroner. Til sammenligning hadde avisene 15,2 milliarder kroner i inntekter i toppåret 2008.
Inntektsfallet kan ha snudd
– En stor del av forbedringen skyldes at avisene har hentet tilbake inntekter som gikk tapt under koronapandemien. Men inntektene var også 444 millioner kroner, eller 3,8 prosent, høyere i 2021 enn i 2019, før pandemien inntraff. Dette kan indikere at et mangeårig inntektsfall har snudd, sier Velsand.
Brukerinntektene – altså inntekter fra abonnement og løssalg – har vært avisenes største inntektskilde siden 2015. Økningen fortsatte i fjor med en vekst på 274 millioner, eller nesten 4 prosent.
Annonsesalget opp
For annonseinntektene brakte 2021 et brudd med utviklingen som har pågått siden Facebook og Google kom inn på det norske annonsemarkedet i 2013. De siste fem årene har avisenes annonseinntekter falt med 228 millioner kroner, eller litt over 5 prosent. Men i 2021 økte annonseinntektene med 547 millioner kroner, tilsvarende 14,8 prosent.
Ifølge rapporten økte det rene digitale opplaget vel 16 prosent i 2021, og de digitale brukerinntektene utgjør nå knappe 37 prosent av de totale brukerinntektene. I 2021 var de digitale annonseinntektene for første gang større enn annonseinntektene på papir.
Avisene ansetter
Medietilsynets rapport viser at avisene igjen ansetter. Antall årsverk økte totalt med 139, eller 3,4 prosent, i 2021.
– Dette tyder heldigvis på at pandemien ikke har svekket avisenes redaksjonelle kraft, sier Mari Velsand.
Rapporten har tatt for seg 232 aviser som blir solgt i abonnement og løssalg.