Morselskapet, Trønderenergi AS, oppnådde et resultat på 6,372 milliarder kroner etter skatt.

Det melder Trønderenergi selv i en presse- og børsmelding torsdag morgen.

Resultatet for morselskapet er det beste i Trønderenergis historie, heter det i pressemeldingen.

- Selv om strømprisene økte utover 2022 også her i Midt-Norge, er det i stor grad engangseffekter som dro resultatet vårt opp i fjor. Vi realiserte en betydelig gevinst på de investeringene Trønderenergi har gjort innen vindkraft og innen andre forretningsområder, da vi etablerte Aneo, sier konsernsjef i Trønderenergi, Ståle Gjersvold i pressemeldingen.

Nytt selskap

2022 ble et spesielt år for Trønderenergi som etablerte det nordiske fornybarkonsernet Aneo, sammen med energifondet HitecVision.

Trønderenergi eier etter konsernsplitten 81 prosent av vannkraftprodusenten Trønderenergi Kraft AS, 40 prosent av nettselskapet Tensio AS og 25,5 prosent av fornybarselskapet Aneo Holding AS. Trønderenergi og eierne i Trønderenergi eier sammen 50 prosent av Aneo Holding AS gjennom 51/49 eierskap i Trønderenergi Vekst Holding.

All virksomhet som lå i Trønderenergi, utenom vannkraftproduksjonen, er overført til Aneo. Knapt 30 ansatte er igjen i Trønderenergi, mens 90 prosent av de ansatte er overført til Aneo, melder Trønderenergi.

Trønderenergi Kraft hadde i utgangspunktet et bra produksjonsår i 2022 med en produksjon på 2,3 tWh (terrawattimer, red.anm.) som er 28 prosent mer enn normalproduksjonen og oppnådde en produksjonspris på 51 øre per kWh. Det er 119 prosent over gjennomsnittlig spotpris i Midt-Norge, oppgir selskapet.

Mer skatt

- Konsekvensen av økt grunnrenteskatt og høyprisbidrag på vannkraft som ble innført i 2022 innebærer at vi må betale mer skatt basert på markedspriser, selv om produksjonen er forhåndsolgt til lavere priser. Dermed får vi økt skatt på inntekter vi ikke har, som er urimelig. Sikringskontraktene er basert på forutsigbarhet i skattereglene, og de økte skattesatsene medfører en reell forskjellsbehandling av selskaper med høy og lav sikringsgrad. Dette slår ugunstig ut for Trønderenergi, og reduserer resultatet fra vannkraften. Det er naturlig å vurdere sikringsstrategien på nytt i lys av endringene i konsernstrukturen, samt utfordringene med sikring av produksjon, og endringer i skatt og avgifter, sier Gjersvold.

150 millioner i utbytte

Styret i Trønderenergi foreslår å betale ut 150 millioner kroner i utbytte til de 19 kommunale eierne og KLP, som også eier en stor andel. De siste årene har Trønderenergi betalt ut 200 millioner kroner i utbytte årlig, opplyser selskapet. - Dette er penger som går til bedre tjeneste- og servicetilbud i våre eierkommuner – og dermed kommer innbyggerne til gode. Det kunne ha blitt enda mer på kommunene om de nye skattereglene ikke hadde blitt innført, sier Gjersvold.

De største eierne av Trønderenergi er Orkland kommune, KLP, Melhus kommune og Trondheim kommune.